Art #152 Isgalt (Macrourus berglax)

Så ble det nok en art å krysse av på min personlige artsliste. Denne gangen er turen gått til vakre Andøya i Nordland. Vi er en artsgjeng sørfra som har lagt reisen fordi utenfor øya ligger det såkalte egga-dypet, eller rettere sagt Bleik-dypet som strekker seg inn mot øyas nord-vest side. Her finner du riktig store dyp ganske tilgjengelig og nærme land (ca 7nm). Det betyr at vi kan gå ut i mindre båter og fiske målrettet etter artene som lever der. Her ser du forholdene ut fra Fiskher-appens unike dybdekart;

Siden det har vært flere runder med artsekspedisjoner her tidligere, og at det er forsket en god del i disse dype farvannene, vet vi ganske godt hva vi kan forvente oss av fiske selv om vi alltid håper på at det «uventede» skal dukke opp fra dypet. Ja det er dypt, vi fisker gjerne rundt 700-1000 meter, og her ute går det helt ned til 2000 meter eller mer.

Utfordringen utenom det å sveive time etter time, er været. Været nordpå er jo ustabilt og på storhavet må enn ta ekstra gode forhåndsregler i en liten båt. Når du i tillegg skal plassere et agn eller fem på 800m dyp må det være rolige forhold, noe det sjelden er. Så langt har vi hatt to landfsaste dager, og en dag på sjøen. Den ene dagen resulterte allikevel i flere nye arter for de fleste som er med på turen.

Jeg fikk opp flere isgalter og blåkveiter under første økt. Disse to artene er det mengder av, og det er stort sett bare å komme ned med riktige kroker og agn. Isgalten er dermed min art nummer 152 på stang i Norge. Den største veide akkurat 2kg. Den største blåkveiten veide 4,72 kg, men det er en art jeg har fanget på Svalbard tidligere. Den største opplevelsen på første fiskerunde var allikevel at jeg fikk opp en stor og fin isskate som dessverre var feilkroket. Sirkelkroken hang i vingen og fisken teller dermed ikke som godkjent art på artslisten. Nå vet jeg hvor den bor så nå blir det nok en av target-artene når været gjør det mulig å reise ut igjen.

Det var så langt fra Andenes, kommer tilbake med mer etter hvert.

Asgeir (foto: Asgeir Kvalsund)