Fiskerapport fra Bleik-dypet Andøya August 2021

Da var en begivenhetsrik fiskeuke over på fantastiske Andøya i Nordland. Johan, Asgeir, Gjermund, Stewen, Flemming, Dagfinn, Rune og undertegnede ankom øya søndag. Her innkvarterte vi på Nordfish sitt anlegg noen kilometer sør for Andenes. Både bo og båt var ok og stod til forventningene, selv om vi selvfølgelig helst skulle bodd nede ved sjøen.

Planen var å fiske i Bleik-dypet der Egga kanten stuper nedover mot 2-3000 meters dybde. I dette område nær Andenes er det kun 6-7 nm ut til der hvor dette spennende fiske-område starter. Dermed er det bare en halvtime båtkjøring til steder hvor vi vil fiske på 600 til 1000 meter. Dette er perfekt for artene vi søker. Vi er alle aktive artsfiskere og dermed ble det mest fokus på noen nye å krysse av. I tillegg er det gode forhold for vanlig havfiske etter torsk, kveite, sei og uer i disse området.

Været er selvfølgelig det aller viktigste når vi skal fiske på slike steder. Totalt fikk vi 4 godværsdager i løpet av uken til å satse på dypvannsfiske. Lite vind og strøm gjorde det da mulig å fiske på 600-1000meter med 1-1,2kg lodd i enden av snøret. Da kun med å bakke opp og manøvrere båt samtidig. To av båtene fisket med medbrakt dregg eller minn-kota, og det kan anbefales. Det kreves nemlig ganske mye av båtfører hvis du skal holde båt og fiske samtidig.

Skjellbrosme

Fiskegjengen som stort sett er fra Sørlandet, hadde alle forskjellige mål for nye arter på denne turen som ble planlagt for et år siden. Det endte faktisk med at alle kunne krysse av en eller flere når status skulle summeres opp. Det hele begynte med at det overraskende nok ble funnet en «gull-spott» på skjellbrosme av Rune og Dagfinn som startet fisket en dag før oss andre. Plassen var så effektiv at alle som manglet arten fikk kroket den på ca 200 meters dyp, på noen av de første nedslippene. En skikkelig bonus der altså, og en fantastisk start på en vrien art flere manglet.

Isgalt

Så var det over til skikkelig dypvannsfiske, og alle som en trengte å få krysset av isgalten. Den arten viste seg raskt å være en «hente-fisk» bare du kom dypt nok. Ute hvor Bleik-dypet stuper nedover var det kun et nedslipp eller to, før alle kunne krysse av arten. Etter hvert var det bare å ta av opphengere for å slippe å fange mer enn nødvendig av den. Det å unngå og få flere av arten skulle snart vise seg nærmest å være umulig. Så snart snøret var i bunn var det isgalt som tok agnet. I løpet av de fire fiskedagene ble det fanget flere over den gjeldene norgesrekorden på stang, med Dagfinns topp fisk på hele 5,786 kg! Isgalten er for øvrig en nydelig matfisk, og den ble både spist om kvelden og tatt med hjem til Sørlandet.

Blåkveite

Art nummer to som skulle vise seg å være ekstremt tallrik på dypet var blåkveita. På samme måte som isgalten var den nesten umulig å unngå med sin ekstreme appetitt for agn på dypt vann. Blåkveita er cool fisk med sitt karakteristiske utsende, og sine svært store og skarpe tenner. De fleste blåkveitene så ut til å klare seg godt etter utslipp, men noen ble med inn og etter hvert hjem for røyking. Røkt blåkveite regnes nemlig som en delikatesse. Største blåkveite ble mitt eksemplar på småpene 6,6kg.

Isskate

Så var det isskata som lå aller høyest oppe på ønskelisten for oss alle. Dette er en mindre skate som kun er fanget fire ganger tidligere på stang, og ja nettopp her utenfor Andenes. Dermed ble mye av tiden satt av med glidebom og slep som gir et mer målrettet fiske mot skater. Dessverre fikk agnet sjelden ligge i ro så lenge at skatene fikk tid til å finne agnet. Isgalt og blåkveite forsynte seg før isskaten gang på gang. Når du da kun rekker 5-8 nedslipp i løpet av et døgn (pga tiden det tar å slippe ut og dra opp igjen) så må du være heldig å treffe godt. Håpet steg imidlertid stort da jeg allerede etter andre nedslippet første dag fikk opp en isskate. Dessverre var den ikke korrekt kroket i munnen slik at den ikke kan godkjennes som ny art. Allikevel fikk vi se den tøffe skaten på nært hold.  De fleste brukte de siste dagene på å prøve å lure denne sjeldne arten. Ikke før siste fiskedag kom det endelig inn melding over sambandet om at Stewen hadde lurt den første, og på siste nedslipp satt den jaggu for Gjermund også! Gjermunds skate var størst av de to og ble veid til 4,550kg og er så langt den nest største registrert i Norge. Dermed ble det en fantastisk avslutting på en nydelig fiskeuke.

Uer, kveite og sei

De fleste satte også av litt tid til å prøve seg på ueren som trives best på 300-400 meters dyp på de bratteste stedene i Bleik-dypet. Stor-ueren er jo en fantastisk flott fisk og ikke minst god mat. Alle fikk lurt noen fine eksemplarer av arten, og de ble selvfølgelig med hjem i frossen tilstand for noen fine fremtidige luksus-måltider. Det ble tatt mange uere størrelser mellom 4-6kg, med største av Rune på rett over 7kg merket. Storsei er det også bra med i området, selv om det ikke ble prioritert annet enn at et par av dem kom opp som bifangst. Det ble lite tid til å satse på kveitefiske, men vi vet blant annet ut fra Fiskher appen at det finnes svært fine områder for de store flate flyndrene like utenfor øya. Dagfinn lurte nå uansett på et fint eksemplar mens vi andre satt på flyet hjem.

Micro-fiske

Det ble selvfølgelig også testet med små kroker på dypet, enten som enkelt «artskroker» innimellom de store, eller som rene microtakler med flere kroker fra str 20-10. Det finnes nemlig mye stilige små fiskearter nede på dypet. Alt fra mini lysprikkfisk til flere forskjellige ålebrosme-arter skal befinne seg i her. Vi observerte at det var mindre fisk i mageinnhold, men fikk ingen av småartene til å ta agnet på de små krokene våre. Det lykkes altså ingen å lure noen av dem, så dermed var egentlig det prosjektet ganske mislykket, men selvfølgelig like spennende hver gang krokene kom opp fra dypet og skulle sjekkes.

Om fiske-utstyret

På dypvannsfiske med lodd i størrelser rundt 1-1,2kg trenger du en kraftig stang, helst rundt 50 lbs klassen eller litt mer. Snellen er det aller viktigste, og et to girs-system er nærmest obligatorisk på et slikt ekstremt dypvannsfiske. Selv brukte jeg Fin-Nor og Penn sine to-girs sneller, og det gjorde sveive jobben til en lek. Det å sveive opp med lodd og fisk fra for eksempel 800m dyp tar gjerne rundt en halvtime, og da må du ha et lavt gir som gir god kraft over lang tid. Som snøre anbefales multifilament rund 0,22-0,25 mm for å få nok kapasitet og minst mulig avdrift i vannet. Som fortom anbefales minimum 0,70 fluorocarbon, litt avhengig av hvilken art det siktes mot. Sirkelkrok er førstevalget siden fiskene skal kroke seg selv. Det brukes mest agn av makrell, men også reke, blekksprut og annet fungerer godt.

Det var alt fra Andenes og Bleik-dypet for denne gang!

Artslistene finner du som vanlig på www.artsfiske.com

Asgeir