Isfiske etter røye, tips og triks

Den flotte røya regnes kanskje som den grommeste fisken å fange på isen. Ikke bare er den vakker og smaker godt, det er også den fisken som tåler det kalde vannet aller best. Det betyr at røya faktisk er svært aktiv på vinteren, og det er jo bra for oss som skal fiske etter den.

Røya forekommer over hele landet, men det er ingen tvil om at det er fra Midt-Norge og nordover du finner de beste og største forekomster av røye. Det er jo også her det er kaldest så det rimer jo ganske bra. Det er allikevel flere gode vann i Sør-Norge med skikkelig stor fisk. Tar du turen opp i høyfjellet i samme området finner du også flere store vann med voldsomme bestander med småvokst røye. Sistnevnte er også et artig fiske, og ikke minst en fin måte å introdusere isfiske til de yngre fiskerne på. De mindre røyene står heller ikke tilbake når det kommer til smak, og hva er vel bedre enn å avslutte isfisketuren med en panne på bålet, eller på kjøkkenet, etter en lang og frisk dag ute på isen

Skal du fiske røye er det obligatorisk å kle seg godt, spesielt på ben, fingrer og på hodet. Fryser du blir det aldri godt fiske. Det er også koselig å brenne bål på eller ved isen, og det er lov på denne årstiden selvfølgelig bare du bruker sundt vett og rydder opp etter deg. Så må du huske et skikkelig isbor, vanligvis holder det med et smalt ca 120mm bor tilstrekkelig. Isbor er den største og den viktigste investeringen når det kommer til isfiskeutstyr. Husk å behold beskyttelsen over de skarpe knivene på under transport, og sett det bort under fiske ved å skru det ned i isen slik at det blir stående og ikke skader andre.

Når du kommer til et røyevann, er det helt avgjørende å finne en god fiskeplass. Røya liker seg som mange andre arter seg rundt odder og inne i bukter, så de må sjekkes ut. Er det en utløps eller innløps bekk i området er det alltid et godt tegn fordi her føres det næringsdyr til stedet i et ellers stillestående vann. Husk at sistnevnte plass også har den mest usikre isen så her må du være på vakt og bore testhull slik at du ser at isen er tykk nok. Den aller beste fiskeplassen er imidlertid på grunner ute i vannet. De kalles ofte for røye-varp fordi det er her røyene vanligvis foretrekker å gyte. Røyene gyter i den kalde årstiden og samles derfor på disse stedene akkurat når isen ligger som tykkest. Et perfekt røye-varp er en grunne ute i vannet med vekslende bunn av fjell, grus, sand og stein. Dypet kan variere fra 1- 15 meter. Det viktigste er at området skiller seg ut med at det er en bunn som stikker høyere opp enn området omkring. Er du riktig heldig finner du slike varp helt grunt hvor du kan titte ned og se bunnen hvis det er klart vann. Kikkfiske etter røyer er antagelig det mest spennende isfiske du kan oppleve, så det er virkelig anbefales hvis du har slike vann i nærheten.

Måten du finner slike grunner på er å studere hvor andre har boret hul i isen, kjentfolks fiskeplasser er alltid et godt tegn. Ellers kan du kanskje finne slike plasser ved å studere landskapet rundt vannet, eller spør personer som er kjent i området. Et supergodt tips er også å sjekke flyfoto fra for eksempel gule sider. Finn bilder av vannet i kartfunksjonen og zoom in på flyfotoene. Da vil du kanskje skimte strukturer av bunnen ute i vannet. Disse fotoene er gratis og tilgjengelig for alle, og kan nærmest karakterers som en gullgruve nesten uansett hvilken art du fisker på grunt vann både i sjø og ferskvann.

Når du kommer på selve fiskeplassen, kan det være lurt å prøve litt forskjellige metoder. Jeg velger ofte å fiske aktivt med en stang, men samtidig ha et par stenger til ute innenfor rask rekkevidde, gjerne i en trekant innenfor 5-10 meter. På de passive stengene har jeg en bjelle eller en annen type indikator som sier ifra hvis det er napp. På alle stengene bruker jeg såkalt røye-blink. Det er en stor skje med en fortom og agn. Flere og flere inklusive meg selv velger røye-blink med en lys diode som sender ut lys-blink som lokker røya til agnet. Røya er en nysgjerrig fisk som lokkes av bevegelse, lys og lukt. Jo flere sanser du stimulerer jo bedre er det. Den stanga jeg holder i hånden pilker jeg lett og rolig med en gang iblant for å vekke fiskens oppmerksomhet, men for det meste holdes den ganske i ro, eller med rolige gyngende små bevegelser. Aller har sin egen teknikk, og her ligger noe av hemmeligheten. Ingen vet hvor «røya hopper» og ingen vet helt hvilken teknikk som er best den aktuelle dagen. Det gjelder altså og prøver seg frem, og få erfaring slik at du tilegner deg kunnskap som gjør at du får mer fisk.

Jeg bruker som regel flere maggot på kroken under røyeblinken. Fortommen er gjerne 10-12 cm lang og avpasses etter fiskens størrelse. Jeg har også hatt suksess med gulp, akkar, meitemark, reke og rødsei. Du kan også fore opp fiskeplassen med naturlig agn innblandet eggeskall. Dette gjør bunnen lysere slik at du lettere ser fisken som svømmer over hvis den er på kikke-avstand. Det finnes en rekke tradisjoner og metoder som brukes, men vanligvis holder det lenge å fore opp litt med det agnet du har på kroken slik at røya kjenner lukten av mat på selve fiskeplassen.

Noen ganger kan du også ha suksess med mormhyska eller balansepilk. Førstnevnte brukes ofte hvis fisket er veldig tregt, og balansepilk brukes gjerne hvis røya er i skikkelig jakt-humør. Mange steder spiser nemlig stor-røya annen fisk i vannet, og da kan en jagende balansepilk være riktig medisin. Vanligvis er allikevel røye-blinken å anbefale. Noen bruker lang fortom når det er tregt, og kort når fisken er aktiv. Jeg har funnet ut at 10-12 cm funker på det meste. Husk bare å bruke en superskarp krok, under røyeblinken. Selv bruker jeg en Berkley Fusion Octopus rundt 6-4 eller noen ganger en trebble i samme merket, de er superskarpe og sterke nok til å handle de største fiskene.

På røyefiske synes jeg det er på sin plass å bruke en liten stang og snelle fordi du ofte må ha mulighet til å kjøre fisken litt og holde kontroll på snøret. Jeg bruker en 3.6 fots ugly stikk med en liten haspel på spolet FireLine 0,17. Mange bruker kun monofilament (sene) for de mener multifilamet (superliner) suger vann og fryser. Dette gjelder ikke FireLine fordi den har forseglet selve fibrene. Berkley FireLine Ultra 8 er førstevalget fordi den også er rundere og glattere enn den første FireLinen som kom for mange år siden. På selve fortommen bruker jeg Fluorocarbon fordi det er mest usynlig og det mest slitasjesterke materialet mot fisketenner. Litt avhengig av hvilket vann jeg fisker i velger jeg oftest dimensjoner mellom 0,20-0,30 mm på fluorocarbonen.

Da er det altså bare å gjøre seg klar til vinterens vakreste eventyr og blinke seg ut noen vann du skal prøve deg på i vinter. På Sørlandet er ofte fisket best med en gang isen legger seg, mens i nord er det ofte vårfisket som er best. Uansett vinterens råeste fiskeopplevelse får det når du tar turen ut på de korte dagene og bruker dem ute på isen med fiskestangen i hånden. Husk ispigger!

Klikker du her får du en liten film som viser noen av tingene du må tenke på når du skal fiske røye på isen, og husk at du alltid at du tilpasse fiske til ditt område og årstid.

PS! i ferskvannsdelen av fishbuddy appen kan du bare trykke på vannene i kartet og så forteller appen deg hva slags fiskearter det finnes der. I appen er det også satellitt skannede dybdekart som kan vise deg grunnene (røye varp). Dermed kan du selvfølgelig dobbeltsjekke at det finne røye der, eller bruke appen til å finne nye vann med røye i.

Skitt fiske på isen!

Asgeir