Nei til lakseoppdrett i Agder
Agder står nå for et viktig veivalg fordi vi nå snart skal avgjøres om fiskeoppdrettsbransjen skal få ekspandere langs Sørlandskysten. Politikere i Lillesand og Kristiansand er de første som blir prøvd når det nå i løpet av året skal behandles om utvidelser i Lillesand og nye anlegg i Kristiansand og Søgne. Fra før finnes det kun en lokasjon i Lillesand (her er det samme eier som søker om utvidelser etter at mattilsynet har satt strengere miljøkrav) og så finnes det noen i området Farsund – Flekkefjord bla med noen anlegg med samme eier som i Lillesand. Det vil si at mesteparten av kystsonen i Agder fortsatt er uberørt. Slik er det ikke på Vestlandet og Nordover. Oppdrettsanleggene ligger tett som hagel og nesten hver eneste fjord er utbygd med anlegg og klekkeri til en industri som har blitt enormt stor, og en av Norges viktigste eksportnæringer. Noen få mennesker har blitt søkkrike på produksjon i våre felles fjorder. Det som er problemet er at Norge og spesielt miljøet under vann er blitt fattigere, ja mye fattigere i takt med at produksjonen øker. Denne gigantiske fiske-produksjonen er nemlig Norges eneste store og tunge industri som er unntatt aller krav om å rense sine utslipp. Dermed slippes det ut mer kloakk og avfall fra disse anleggene enn for eksempel det dobbelte av det som hadde vært tilfelle hvis all Norske husholdningene hadde latt alt avløp gå direkte og urenset i sjøen. Enorme mengder forurensing og næringsstoffer konsentreres rundt og driver bort fra anleggene. Det er ikke så lett å merke for oss som bare ser fjordene over vann, men økosystemet under vann er allerede sterkt påvirket. I de enorme og dype havområdene på Vestlandet gjør tidevannsstrømmene jobben med å spre utslippene utover, i Skagerak vil historien bli en annen hvis vi tillater utviklingen vi ser andre steder i Norge.
Kart fra Fiskeridirektoratet som viser akvakultur lokasjoner. De fleste rød-merkede punktene på Sørlandet er blåskjellfarmer, men det drives altså noen få lakseoppdrett. Et i Lillesand og noen få helt syd i fylket. På Vestlandet og nordover står de tett og sjøørreten har liten sjans til å overleve så lenge utslippene og lakselusene får spre seg fritt fra anleggene slik det er i dag.
Forurensing og overgjødsling er bare en liten del av problemene oppdrett i åpne merder påfører livet under vann. For villfisk som laks og sjøørret har det vært en ren katastrofe. Millioner av oppdretts laks og regnbueørret står tett i hvert eneste anlegg. Det er som en orgie for parasitten lakselus som eksploderer i antall i disse åpne oppdretts-merdene. Den sprer seg fritt og infiserer villfisk som sjøørret og laks som passerer eller lever i disse områdene. Oppdrettsindustrien bruker alle midler for å minimere problemet, men har ikke lykkes. Rundt 20 millioner leppefisk fiskes opp langs kysten og settes i anleggene for å spise lus og så dø. Andre måter å bekjempe lusene på er den omstridte metoden med å avluse med gift. En skaldyrgift som også tar livet av andre viltlevende og viktige krepsdyr som for eksempel reker, krill og hummer. Det prøves stadig ute nye metoder, men oppdretternes hang til å fylle enorme mengder fisk på et sted gjør at de ikke lykkes med at parasitten spres i stor skala. Det meldes nå om at 2021 er et av de verste årene noensinne, og siste beregninger fra Havforskningsinstituttet er at økt temperatur i havet vil doble luserforekomstene i Norske fjorder. Resultatet er at villaks-smolt på vei ut fra elvene til havneområdene utenfor dør, og at sjøørreten som lever hele livet i kystområdene allerede nesten er utradert mange steder. Konsekvensen er at sjøørretfiske for fritidsfiskere nå er forbudt i mange områder. Sjøørretstammen er så svekket at den ikke tåler mer. Storskala oppdrett slik det gjøres i dag resulterer i mindre villaks og sjøørreten forsvinner. Allemannsretten må vike for at noen skal produsere uten krav til rensing. Det hører også med til historien at det hvert år rømmer store mengder fisk fra disse anleggene. I 2019 rømte det ifølge fiskeridirektoratet om lag 290 000 oppdrettsfisk. Flere år har det faktisk rømt mer fisk fra oppdrettsanlegg i Norge enn det fins av villaks, og her kan det nok plusses på enorme mørketall. Når oppdrettsfisk blander seg med villfisk under gyting i elvene blir genene forandret. Forskning viser at unike bestandene som har tilpasset seg hvert enkelt vassdrag igjennom tusenvis av år allerede er sterkt påvirket, og det er garantert svært negativt for villaksens overlevelsesevne fremover.
Eier av oppdrett i Lillesand og Farsund (samme) påstår at han ikke har noe problem med lus i sine anlegg. Antagelig er eneste grunnen at det fortsatt er langt mellom de her på Sørlandet. Når jeg sjekket med sportsfiskere, tok det imidlertid ikke lang tid å få meget god dokumentasjon på det motsatte. Både bilder og videoer med luseinfisert sjøørret fra Korshavn og Farsundsområdet fra lokale sportsfiskere der var det nok av. Alle skjønner at oppdrett er et ynglested for denne parasitten. (foto: Trond Mosmann, Lyngdal).
På Sørlandet handler det meste om sjøørretens og laksens levevilkår. Vi har brukt enormt med innsats og midler på å få laksen tilbake i elvene våre. Nidelva, Tovdalselva, Otra og Mandalselva er noen gode eksempler som vi har lykkes med etter at utbygginger og sur nedbør nesten gjorde dem fisketomme på 70 og 80 tallet. Når det kommer til sjøørreten har vi en unik stamme, og garantert blant de mest tallrike bestandene i hele landet. Det har blitt drevet kultivering i mange år, og i det siste er det tatt enda nye og store grep med prosjekt «Sjøørret Sørlandet». 12 skoler og 600 elever er blant annet med på å adoptere en bekk for å bedre levevilkårene for sjøørreten. Kommuner, reiseliv og innovasjon Norge har bidratt til dette prosjektet. På sikt satses det på å få fisketurister til Sørlandet akkurat slik vi ser i Danmark, hvor tilreisende sjøørretfiskere legger igjen mellom 3 og 4 milliarder kroner etter at danskene har satset på en kultiverings og tilrettelegging for sportsfiske slik som det nå gjøres på Sørlandet. I Danmark regner de havbrug som den største trusselen for sjøørreten.
Prosjekt «Sjøørret Sørlandet» jobber for å bedre sjøørretens levevilkår. Det engasjerer blant annet 600 skolebarn fra 12 forskjellige skoler øst i Agder. De adopterer hver sin bekk som er viktige gyte og oppvekstområder for sjøørreten i regionen. Denne innsatsen er liten vits hvis politikerne ikke setter krav til næringen som bidrar til det helt motsatte.
Det bør nesten være unødvendig å fortelle folk hvor ødeleggende drift av oppdrett kan være på miljøet under vann, og bare det faktum er at det er den eneste tung-industri som ikke har krav på seg til å rense sine utslipp sier litt om hvor ute av kontroll denne produksjonen er. Oppdrettsselskapene har nærmest fått lov til å gjøre hva de vil for å skaffe Norge et nytt stort industrieventyr. Dette er egentlig politikernes skyld, men penger og arbeidsplasser trumfer jo nesten alltid miljøet under vann. Utenfor syn, utenfor sinn. Rømning, lakselus, utslipp av kloakk/næringsstoffer, soya fra regnskogene, lusegift som knekker hummer og rekebestandene, kobberstoff mot groing, dyrevelferd, utfisking av leppefisk, areal tatt fra allmenheten er bare noen av medaljens bakside. Trenger vi dette på Sørlandet i det hele tatt? Bør vi ikke satse på mer blå/grønne næringer som er bærekraftige og som faktis både tilreisende og lokale kan høste fruktene av? Og tåler Skagerak dette? Skagerak er et lite havområdet som allerede er under hardt press, og med mange fiskebestander som er på vikende front. Det er en grense hvor mye næringsstoffer og gjødsel de Sørlandske fjorder og havområder tåler. Mange steder er nok allerede den grensen passert. Økosystemet forandres, og torsken er bare en av artene som forsvinner. Her må det gjøres en innsats for å bedre levevilkårene, ikke gjøre dem dårligere.
I dag er det lite oppdrett i Agder, og slik må det bli i fremtiden også helt til oppdrettsbransjen begynner å ta miljøet på alvor. Så langt har de strittet imot alt som kan bedre situasjonen. De har aktivt jobbet mot lukkede løsninger som både tar hånd om avfall og lakselus problematikken. De har motsatt seg å merke laks slik at den rømte fisken kan sportes tilbake til riktig eier. Selv med milliard-inntekter har de kjempet mot ethvert tiltak som øker produksjons kostnadene, og som kan bedre forhold for villfisken og miljøet under vann. Sørlandskysten er spesiell og unik, det er ingen som bruker sjøen så mye som vi året rundt. Nå søkes det altså om at deler av vår felles kystsone skal settes av til en svært ødeleggende produksjon, som gradvis vil øke omfang. Allemannsretten og det sjølivet du er vant til vil forandres kraftig de neste årene hvis politikerne kun tenker på kortsiktig næringsutvikling. Politikerne har nå en unik mulighet til å sette en klar stopp for utvidelser og etableringer av oppdrettsanlegg i Agder. De har også mulighet til å sette krav til at de eksisterende skal inn i lukkede systemer, som tar hånd om utslippene, i løpet av noen år. Det hadde vært seier for alle over og under vann på Sørlandet!
Følger du linken her og trykker på play ser du håndfaste bevis på store lusforekomster på sjøørreten i Agder, der vi har anlegg nær Korshamn;
Nei til oppdrett i Agder!
Asgeir Alvestad