Ny art # 148 Småvar (Phrynorhombus norvegicus)

Etter en lang pause var vi plutselig tilbake på litt artsjakt igjen. Denne gangen var det en av de virkelig små og sære artene som skulle til pers. Jeg har forsøkt flere ganger tidligere, men denne gangen skulle de virkelig bli målrettet satsing over flere dager.

Vi snakker ikke bare om timer med mange fiskestenger ute, vi snakker også om mange timer med takkelbinding. Vi snakker mini-kroker i størrelse 22 og Trilene fluorocarbon i tykkelse 0,10-12. Når du i tillegg skal lage krokstikknuter rundt leggen kan du kanskje tenke deg hvor møysommelig dette arbeidet er. Og ja, en reiser ikke til vakre Lysefjorden med 3-4 takler heller, vi snakker vel heller om 30-40 stk av typen glidebom med slep, carolina og sabiki. Hvert av de har fra 3-5 kroker så forberedelsene er mildt sagt omfattende.

Uansett tre hele dager var avsatt på to helger. Jeg satset alene i egen bil og båt slik at ingen skulle være i faresonen i disse korona-tider. Den godt utrustede Alloycraft-båten er som skapt for dette artsfiske hvor jeg ankrer opp med minn-kota gps el-motor over fiskeplassen som er på 20-40 meters dyp. Båten er et funn og jeg har god plass til å legge ut 4-6 stenger. Dermed kan jeg virkelig konsentrere meg om å fiske mest mulig effektivt fra soloppgang til solnedgang, uten å tenke på problemer med utstyret og fremkomstmiddel.

På dette lette fiske bruker jeg altså ultratynne takkel og svært små krok som agnes med biter, eller bitte små børstemark som finnes mellom blåskjell. Jeg bruker lette utrusninger i form av ferskvannstenger fra Abu og Berkley ladet med 0,12 FireLine for å minske avdrift, og for å kunne bruke ganske lette lodd. Siden det er noe strøm velger jeg ofte lodd fra 15-30 gram men det må jo naturligvis avpasses i forhold til avdrift på hovedlinen. Taktikken er å bruke flere metoder samtidig og sjekke agnene hvert 20 min sånn ca. Det er et møysommelig fiske, men svært interessant og lærerikt og drive microfiske på dypt vann. En av de største utfordringene er bifangst av annen fisk som sypiker, torsk, fløyfisk og større flyndrer. De ødelegger dessverre ofte taklene du har laget med flid, kjærlighet…. og kraftige briller. En annen kuriositet er anemone-eremittkreps som er tallrike i området. Her ser du en som jeg kroket men hvor beboeren er forduftet. Ganske fargerik skapning.

Småvaren er vår minste flyndretype og er bare fanget noen få ganger tidligere på stang. Det er kanskje ikke så rart fordi du virkelig må fin-tune deg inn på den med spesial-utstyr som nevnt over. Etter dag to og ca 12 timer satsing lykkes det meg endelig å dra opp et frimerke av en flyndre som hang på et av de hjemmelagede sabiki-takkelet. Fisken var ikke særlig større enn en ti-kroning og veide 1,8 gram! Her er størrelse underordnet, og endelig en ny art i boks! Helgen var reddet og art nummer 148 er et gledens faktum.

Artslisten min finner du et annet sted på bloggen her, eller på www.artsfiske.com

Dette sier bøkene om småvar:

Fra de andre varene skiller denne arten seg ved den lange, smale halefinnen og haleroten. Kroppen er svakt langstrakt, og den lange ryggfinnen når forkanten av øyet til haleroten. Både rygg og gattfinnen fortsetter inn under haleroten. Bukfinnene er jevnstore og sitter tydelig adskilt fra gattfinnen. De middels store skjellene er ru på begge kroppsider, men minst ru på blindsiden. Fisken er gjerne marmorert med brune og rustrød farger. Sidelinjen gjør en liten bue bak hodet. Kroppen er nokså gjennomsiktig. Med sine opptil 12,5 cm er småvaren Nord-Europas minste flatfisk. Hunnen blir større en hannen.

Arten finnes på hardbunn og steinbunn fra 10-200m dyp. Ved å forme kroppen som en hvelvet sugeskål kan småvaren stige opp bratte fjellvegger. Føden er av små krepsdyr som tanglopper og rekebarn, børstemark og fiskeyngel. Leken foregår i april-august.

Asgeir (illustrasjon: Nationalnyckelen)