Ny art #149 Piggkutling (Buenia jeffreysi)

Under småvar-satsingen som gav art nummer 148 var det også en annen art i tankene, nemlig piggkutlingen. Arten Gjermund Nomeland som førstemann fanget tidligere i år. Siden den finnes på samme plass og er av samme størrelse ble det en satsing på begge slagene med samme utstyret. Det er jo egentlig litt luksus selv om det skulle vise seg at piggkutlingen skulle sitte meget langt inne for min del.

Piggkutlingen er svært liten og lever i små hull i bunnen på mudder og sandbunn. Dermed ble taktikken min å spre takkel med agn over et større område på alle sider av båten. Det kan virke som de trives best fra 20-40 meter i det aktuelle området jeg fisket, så dermed ble satsingen lagt der både med glidebom og sabik-takler. Jeg sjekket stengene omlag hver 20minutt uten at en eneste piggkutling lot seg friste over tre dager.

Flere flekkede fløyfisk, vanlig fløyfisk, sypiker, gapeflyndre, småtorsk var litt mer hissig på agnene av børstemark, selv om det også var lange stille perioder uten bi-fangster. Så stille at anemone-eremittkreps, sjøstjerner, svømmekrabber fant agnene før den etterlengtede piggkutlingen.

Etter tre dagers satsing måtte jeg bare bite i det sure eple og gi opp. Jeg måtte pakke sammen fordi hverdagen kallet. Dessuten begynte den kalde nordavinden og tilta med snøfiller som kom loddrett inn over den ellers vakre Lysefjorden. Fem stenger var pakket ned og den siste stangen måtte bare snøres inn…..

Men så skjedde det altså! På den den siste stangens takkel hang det ikke bare en, men to piggkutlinger!! Etter omlag 25 timer (3d) og 6 stenger, altså 25×6=150 stang-timer kom den endelig!! Art #149 kunne med stor glede krysses av på artslisten. Den største av de to piggkutlingene veide 1,62 gram og sjelden kan jeg vel si at noe virkelig er verdt mer enn sin vekt av gull.

Artslisten med de 149 artene finner du et annet sted på bloggen her, eller på www.artsfiske.com

Dette sier bøkene om Piggkutlingen:

Denne slanke, lysegrå eller lysegrønne kutlingen har 25-30 meget store skjell langs sidelinjen, og arten blir opp til 6cm lang. Hode brystet og området foran ryggfinnen mangler skjell. Det to ryggfinnene er tydelig avskilt. Andre stråle i første ryggfinne er lengre hos hannen. Halen er avrundet og det finns fire tydelige, svarte flekker langs midten av sidene på fisken og en flekk på halen.

Piggkutlingens levevis er dårlig kjent, og den lever antagelig på isolerte områder på mudder, sand og skjell/grusbunn. Gytingen foregår i mars-august. Egg er funnet i tomme muslingskall, og man regner med at de voktes av hannen i likhet med hos andre kutlinger. Det regnes med at den finnes på bunnen fra 5 til drøye 300 meters dyp.

Asgeir (illustrasjon: Nationalnyckelen)