1000 fisketips (#22 tidevann)

Det har blitt skrevet mye om hvordan tidevannet påvirker fiske, og de fleste jeg har snakket med har sine egne teorier om når fiske er best i forhold til dette. Jeg kan allikevel ikke si med 100% sikkerhet når fisket er best, selv om aktivt har prøvd å få svar på dette interessante spørsmålet gjennom hele min fiskekarriere. De fleste vil allikevel være enig om er at tidevannet påvirker fisket i en viss grad. Så da er spørsmålet; Er fiske best på flo eller fjære, eller noe midt i mellom?     Tidevannets kraft og påvirkning er forskjellig i forhold til hvor du er i landet, og vil nok derfor påvirke fiske noe forskjellig også. På Sør og Østlandet kan det bare være noen få desimeters forskjell på flo og fjære, mens i Nord-Norge kan det være flere meters forskjell. Det er to hovedsaker til at tidevannet varierer. Den ene er det astronomiske påvirkningene (sol og måne), og det andre er værets påvirkning (lufttrykk, temperatur, vind). Til og med landskapets beskaffenhet og saltinnhold kan i noen grad påvirke vannstanden. Du kan lese mer om hva som påvirker tidevannet hvis du klikker her.     Tidevannet varierer i en syklus slik at det blir to topper og to bunner pr. døgn. Det vil si at du har flo to ganger og fjære to ganger med ca 12 timers mellomrom. Denne syklusen forskyver seg slik at den endres ca en time senere neste døgn. Du finner en tidevanntabell hvis du klikker her. Dette betyr altså at store vannmasser presses mot land når det flør (går mot flo) og at de er på veg ut når det fjærer (mot fjære).     Mine erfaringer er at tidevannet påvirker de forskjellige fiskeartene forskjellig. Jeg tror ganske sikkert at det er selve strømmen som tidevannet lager i sjøen som påvirker fiske mest. Du har helt sikkert merket det at noen ganger nesten ikke er drift/strøm i havet, mens andre ganger er det nesten som i en elv. Strømmen er sterkest mellom strømskiftene, altså i time 2-3-4 etter flo eller fjære. Mens det er roligst når vannmassene har stabilisert seg på topp flo eller bunn fjære. For meg virker det helt klart som om de forskjellige fiskeartene på ulik måte bruker strømmen i sjøen til å skaffe seg mat. Jeg mener de gode/sterke svømmerne er mest aktive når det er sterk strøm (mellom tidevannskiftene), mens de ikke fult så gode (tregere) svømmerne er mest aktive når det er mindre strøm, nær og på flo og fjære. Dette er selvfølgelig ikke noe vitenskapelig fakta, men mer en erfaring jeg har fått etter mange års fiske i sjøen. De fleste fiskene vil nok spise uansett tidevann, men jakter nok mer når de ytre forholdene (som bla strøm) passer deres fysiske utforming. Det er imidlertid en lang rekke andre ting enn tidevann som påvirker når fisken biter. Tendensen blir allikevel som følger: Typiske gode/raske svømmere som er mest aktive mellom tidevannskiftene, det kan for eksempel være fisker som makrell, lyr, sei, laks, lysing, lange, horngjel, men også flyndrefisker som kveite og rødspette som har fordel av den lave profilen når de kan ligge stille på bunn og jakte ting som kommer forbi i tidevannsstrøm. Disse fiskene som ofte har slank form og store spisse finner, pluss flatfiskene, vil altså i sterkere grad enn andre fisk utnytte en sterk tidevannsstrøm som fører med seg mye mat. Typiske tregere svømmere er mest aktive nær og rundt tidevannsskifte, det kan for eksempel være: torsk, gylter, hyse, hvitting, knurr, brosme, steinbit, uer for å nevne noen. Disse fiskene har ofte mindre finner i forhold til størrelsen, eller har en rundere form enn de fiskene som utnytter hurtighet i jakt på mat. De kan for eksempel bruke lukt og smakssansen og i større grad i søken etter mat og byttedyr. De forflytter seg generelt rolig, og bruker ofte lengre tid hvor de søker i vannmasser eller ved bunn for å finne noen spisende.     Disse iakttagelsene eller erfaringene rundt hvilke tidevannsstrømmen er langt i fra noe fasit på når de forskjellige fiskene er mest aktive og dermed spiser mest. Vi vet jo godt at torsk kan jakte sild og sei, og at flatfisk kan lete rolig rundt etter mark og snegler. Det er altså mer en trend enn en regel, eller en tendens som kan være viktig for en sportsfisker å vite noe om. Et godt eksempel er kveitefiske. Jeg har en helt klar mening og erfaring med at akkurat det fiske er best når strømmen er som sterkest. Da jakter kveita virkelig på annen fisk som igjen er aktive i den sterkeste strømmen. Rundt strømskifte er det ofte en lang rolig periode og vanskelig å få kveite til å hugge. Sjøørreten er et annet eksempel på en god svømmer som trives når det er fart i vannet. Den kan da stå nesten som i en elv og plukker godbiter som kommer forbi, eller bruke sine raske utras på å fange småfisk som kommer forbi i strømmen. Sistnevnte vil imidlertid også ta fordel av flo sjø som gjør at nye jaktmarker åpnes på grunt vann, spesielt om natten når den føler seg trygg.     Er stigende vann og flo sjø er vanligvis best? Det enn hører oftest er at fiske er best på stigende vann og på flo sjø, og det kan det godt være noe i det. Det er nok det tidsområdet som treffer flest arter og som samtidig gir mer vann og derfor større og bedre næringsforhold for fisken nær land. Jeg har midlertid ofte hatt godt fiske på nedadgående vann og på fjære sjø også, men da ofte på andre plasser enn der jeg får fisk på oppadgående vann. Fisken plasserer seg nemlig ofte på andre områder på nedadgående og fjære sjø. Det er jo ganske naturlig også siden strømmen da går motsatt veg, og det er mindre vann nær land. Det kan altså være en god ide å bytte fiskeplass i forhold til om vannet stiger eller synker, eller om det er flo eller fjære.     Ble du noe klokere? Kanskje ikke. Som vanlig er det ingen regel uten unntak og veldig mange andre faktorer enn tidevannet som påvirker fisket. Uansett er det viktig å tenke på hvordan tidevannet påvirker fiske om du skal lykkes. Del gjerne dine erfaringer med tidevannet under dagens innlegg her!   Asgeir  (illustrasjon fra YR)