Artsrunde på Østlandet (del 2)

Hei, så var jeg altså klar for en dag på egenhånd med fiskestang etter arter jeg enda ikke hadde fått krysset av på den nye artslisten min. Etter god veiledning fra Ole-Håkon Heier begynte jeg dagen med en stopp i Son etter gullbust. Dessverre var den heller ikke hjemme der, og bortsett fra en mengde lauer ville jeg ikke bruke mer tid på denne arten som skal være ganske enkel bare forholdene ligger til rette for den.     Dermed gikk det raskt mot neste mål som var Vammafossen i Askim, der en annen av våre små ferskvannsarter holder til, nemlig steinsmett.  Steinsmetten fiskes på samme måte som den hvitfinnede ulken, det vil si å løfte på steiner til du finner en eller flere du kan fiske på. Det store spørsmålet her var om den økende vannstanden som kom etter det voldsomme regnværet lengre oppe i dette vassdraget noen dager tidligere ville gjøre dette vanskelig å finne fiskene. Når jeg kom på plassen under dammen var det som jeg tenkte, veldig mye og økende vannmengder. Det var nesten en meter med grønt gress under vannflaten, og det viste klart at vannstanden hadde økt mye de siste døgnene. Jeg måtte virkelig stå på og lete i et par timer før jeg endelig fant den første fisken under en stein. Den var bitte liten og selv min micro krok ble for stor. Heldigvis fant jeg enda en, og den tok agnet på første forsøk. Da ble det som vanlig noen bilder, og steinsmett kunne krysses av på listen. Som du kanskje ser på bilde skiller den seg fra den hvitfinnede steinulken, blant annet med de spraglete/stripede bukfinnene.           Deretter var planen å fiske meg nordover og finne den lille nipiggete stingsilda. I Drøbaksområde skulle den finnes i et lite skogstjern med denne ganske spesielle fisken. Etter litt navigering inn på mange forskjellige småveier, og en rask gåtur inn i skogen, lå tjernet der denne fisken skulle være. Jeg snek meg rundt tjernet og tittet etter stingsild på grunt vann like ved land, og ganske riktig der var det noen stykker bare på noen centimeters vann. En bitte liten microkrok i størrelse 31 med et lite fragment av mark lokket dem til hugg ganske raskt, men jeg måtte faktisk holde på ganske lang tid før jeg fikk sikret en på land. En masse hugg som ikke satt, samt at to ble mistet i luften, førte til at jeg måtte bruke unødvendig lang tid for og få arten. Det gikk imidlertid til slutt, og det var jammen bra fordi jeg hadde virkelig håpet å slippe og ta turer tilbake inn hit igjen. Nipigget stingsild var i boks, og turen kunne fortsette over fjorden.         Det begynte å bli sen ettermiddag da jeg kjørte i gjennom Oslofjordtunellen og kom til Nærsnes på andre siden. Jeg fant raskt solabborene, som ja, ganske riktig stod helt stille på grunt vann og solte seg i det flotte været. Disse krabatene var ikke sene om og ta agnet. Bare marken var borti vannflaten stimet de til og hugg vilt. Veldig lett å lure denne fargerike og flotte fisken altså. Dermed ble den siste arten for turen en rødgjellet solabbor fotografert og krysses av på artslisten.           Det ble dermed syv nye arter pluss vederbuk (som jeg hadde en variant av fra før, gullvederbuk) på denne artsturen hvor Ole-Håkon Heier var guide, og veileder. Topp uttelling og mange takk for velviljen, og han er selvfølgelig alltid velkommen ned på Sørlandet på fiske her når det måtte passe. Asgeir