Facebook ikon Instagram ikon
23. desember, 2018 - Båt og havfiske

Asgeirs fiskeskole, makrell

Sommer og sol er synonymt med makrell i Sør-Norge. Sannheten er at denne pelagiske stimfisken finnes langs hele norskekysten. Den er imidlertid ikke like vanlig helt i nord, selv om det har blitt mer og mer av den der også. De største forekomstene er helt sør i landet. Her finnes det også en hel god del makrell som overvintrer inne i fjordene. Makrellfisket er rett og slett en kulturhistorisk institusjon på Sørlandet. For alle og enhver er det uansett veldig morsomt å dra bøtta full med makrell. Om du så tenker over makrellens slektskap med tunfiskene og går om bord med lett sportsfiskeutstyr, blir fisketuren enda mer gøyal.     FullSizeRender-717x1024   De flest fisker makrell i månedene juni, juli og august men sannheten er at det ofte er enda mer og bedre fiske langt utover høsten. Månedene september og oktober er veldig bra hvis bare vannet fortsatt holder grei temperatur. Dessuten har makrellen nå feitet seg opp og blitt av bedre kvalitet. Den er fin å spise hele året, men kanskje ekstra god røkt sent i sesongen. Jeg bruker også å fange agnmakrell på høsten. Den fryser jeg ned for bruk utover vinter og neste vår, derfor er tiden nå fremover altså perfekt for å jakte havets stripete stimfisker.   Fakta om makrell Utbredelse Nordatlantisk makrell (Scomber scombrus) finnes fra nordvestspissen av Afrika i sør til Barentshavet i nord og fra Skandinavia i øst til Island i vest.  Kjennetegn Makrellen er lett gjenkjennelig på fargetegningene og de frittstående småfinnene mellom rygg- og halefinnen. Ryggfargene flammer i grønt eller blått. Den har myk fiskehud.  Biologi Makrellen lever ute i de frie vannmassene (pelagisk) og er i stadig bevegelse. Den er i slekt med tunfiskene, bare legg merke til de små, harde finnene ned mot halen, som er helt lik andre tunfisker. Kjøttet smaker heller ikke ulikt tunfisk. Makrell går som regel i store stimer. Den gyter i tre forskjellige områder: Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli), vest for England og Irland (mai–juli) og vest for Spania og Portugal (februar–mai). Den kommer til våre farvann i forbindelse med dette. Det er antatt at fiskene foretrekker oppvarmet vann, og at den derfor er knyttet til sommer, sol og Sørlandet. Men stimene går stadig lenger nordover. Føde Makrellen spiser plankton, krepsdyr, fiskelarver og småfisk.   Størrelse og rekorder Makrell kan bli ca. 65 cm og 3,5 kg.

  • Norsk rekord (fra Villmarksliv) 3,474 kg, Frank Johansen, Stølefjorden, 7. september 1997. Flue: 1,305 Rèmy Ekornseter, Oslo, Drøbak 26.05.2000

DCIM138_VIRBVIRB0075-   Utstyrsvalg til makrellfiske Makrellen er en utpreget fighter med stor fart og utholdenhet og er i forhold til størrelsen en av de sterkeste fiskene i norsk farvann. Å gå ned på lettere utstyr som vanligvis brukes i ferskvann eller fluefiske, gjør dette til en utrolig morsom sport. Makrellen gir en skikkelig fight, og det er jo ikke alltid antallet som teller.   Fra båt Makrellen er sterk, men ikke særlig stor, så en medium myk stang fungerer best til dette fisket. Når mange opphengere fylles med fisk, gjelder det å ta det litt med ro og la stangas aksjon ta støyten og dempe fiskens bevegelser. Har du for stiv stang og ikke tar det med ro, vil du ofte se at en del fisk rives av kroken på vei inn.   IMG_2440-881x1024-995x1024   Fra land Fra land kan en lang stang være på sin plass siden du gjerne vil ha en del opphengere plassert over sluken. Jo lengre stanga er, jo flere opphengere har du plass til. En 12 fots stang er fint. Små hekler med små gummimark eller bare svarte kroker fungerer alle bra avhengig av størrelsen på makrellen og hva den beiter på.   Makrellens livssyklus Gytingen foregår både oppunder land og til havs. Makrellen blir kjønnsmoden når den er 4 år gammel eller 30 cm lang, og den kan bli over 20 år gammel. I Skagerrak finner gyteleken sted i mai–juni. De store stimene kommer inn når vannet begynner å bli varmt, gjerne i juni, og drar ut i havet og sørover igjen når det blir kaldere utover høsten.   Sportsfiske og matauk Målrettet sportsfiske etter makrell er av ganske ny dato i vårt land. Dét er merkelig, for makrellen ikke bare ser ut som en liten tunfisk, den kjemper også på samme måte. Om du skifter til lettere utstyr, for eksempel lett sjøørretutstyr, kan det å kjøre makrell være veldig morsomt, ikke minst om du har en opphenger eller to og har god sjanse for å kjøre flere fisker samtidig på lett utstyr.   Nasjonalrett på Sørlandet Når man har fylt bøtta, gjenstår enda en behagelig oppgave, for fersk makrell smaker fortreffelig. Stekt fersk makrell er en av nasjonalrettene på Sørlandet, men også verdsatt kost langs resten av kysten. Man vender gjerne hele fisken eller bare filetene i mel og krydder og steker dem i panna. Du kan også grille den naturell. Tilbehør er ferske poteter og salt med en liten frisk rømmeklatt på. Det hele avsluttes med en nesten like klassisk rabarbrasuppe. Røykt makrell er naturligvis også en klassiker vi alle kjenner til, enten som middag eller som pålegg. Det samme gjelder makrell i tomat.   IMG_2651-1024x940-1024x940   Bruk den fete makrellen som agn Makrellen feter seg opp i løpet av sommermånedene, og litt utpå sensommeren synes mange at den er litt for fet til å spise, og det er da man heller fisker den som agnfisk. Du kan fryse fileter av makrell, for det er nemlig et av de beste agnene du kan bruke til fiske av svært mange andre arter i havet. Kjøtt og skinn sitter godt på kroken, og skinnet skinner på en tiltrekkende måte. Antagelig utskiller også nettopp makrellkjøttet god lukt. Skjær strimler fra buken opp mot ryggen. Makrell er det foretrukne agnet til det årlige hummerfisket også. Fisken blir lagt i saltlake og råtner langsomt. Dette lukter grusomt, men er tydeligvis svært fristende for hummeren.   Historikk Makrellen er i Norge først og fremst knyttet til sol, sommer og Sørlandet. Men sannheten er at det finnes makrell langs hele Norskekysten. Den er imidlertid mest tallrik lengst sør. Makrellen er koblet til Sørlandet på like tett vis som torsken til Lofoten. Uttrykket «Makrellen er kommen!» er fremdeles levende og har betydning. Den nordlandske unge forfatteren Knut Hamsun skulle senere gjøre sørlending av seg, men hans første møte med den lille sørlandsbyen Lillesand på slutten av 1800-tallet fylte ham med undring. Dette er godt beskrevet i en bok som Mysterier, men også i den underholdende novellen «Småbyliv ». Her beskriver han hvordan borgerne i byen i liten grad leste bøker og aviser, men at de samlet seg på torget og i tide og utide diskuterte makrellen og makrellfisket i det vide og det brede – bare avbrutt av dagens største hendelse: når postskipet klapper til kaien. Da må de se hvem som er med. «Så kommer eftermiddagen. En skipper får med sig en rets kaffen med skipper til en spasertime på byens toldbodkai. Her samles til slutt alle. Klynger og atter klynger oppløses og danner seg på ny, man går fra den ene til den andre og prater. Det er nu makrellen diskuteres, fersk makrel og salt makrel, strødd makrel og laket makrel. Man regner det for en vellykket diskussion om makrel hvis man kan bli færdig med den til klokken seks; men er ikke enighet opnåd inden den tid blir allikevel forhandlingerne ubarmhjærtig avbrutt. En dampfløite ute fra fjorden er signalet og fra den stund er det ingen som ordet makrel over sine læber. Postskibet stævner tungt rullende ind mot byen …»   IMG_0418 Brevet fra fiskeren Markus En av de mest kjente fortellingene fra Sørlandet er Gabriel Scotts Kilden som bærer undertittelen Brevet fra fiskeren Markus. Det handler om den enkle og sindige sørlandske fiskeren Markus som her skildrer det årlige makrellfisket og hvordan dette preger den lille sørlandsbyen og menneskene som bor der: «Og nu begynner det muntreste fisket som Agderkysten vel kjenner til, for nu er makrellen kommet på leie – det går som en smurt pil mellom folk – og ingenting trekker mere enn det. Alle som kan så legger de ut, alle som bare kan holde et snøre – folk løper i stim fra husene. (…) For makrellen kan stå på leie dag etter dag hele uken igjennom – Gud vet hva her stikker den – men den står der som annen fisk og biter på akkurat samme viset. Det gjelder derfor å være om seg og holde seg fremme så godt en kan. Ror en ifra, om enn aldri så kort, er det ikke sagt at en blir med i leken når en kommer tilbake igjen. Her er mange om benet må vite, her ligger titt tyve, tredve båter, og flere kommer til etter hvert (…) iblandt er åpet imellom så litet at snørene ikke går klar hverandre, men løper i kryss og tuster seg (…) Biter så fisken friskt omkring, kniper det med å bevare humøret og sette et sorgløst ansikt opp. Titt blir de både røde og bleke, særlig om tusten er vrang å få ut – og så smeller det gjerne for en: – Å se nå til å bli klar ei gang! – Ja ja, svarer den andre saktmodig – ta det bare med ro et bil. Men nu har den første fått munnen opp og er ikke god for å stagge seg lenger: – Du e´ein go klåfinger e´du, og det har du vært i all di ti! Kunne du ´kje se de for som e sa, og ikje fire ned lige på meg – ja slig e´det å være for hissig! (…) – Kvikk de, din dromedar har du hørt! (…) Det her faller i god jord, det her synes folk er moro å høre og det begynner å klukke omkring. Hi hi, ha ha ha, det svarer fra båt til båt, de ligger riktig og leer på seg, så vannet kommer i uro omkring. Og en og annen ungdom iblant tar opp det siste ordet som falt, og hermer så likt det går an: – Kvikk de, din dromedar har du hørt! Nu blir moroen rent overhendig, alle tar del i munterheten og slipper seg løs av hjertens lyst. Det ene tilrop krysser det andre, det riktig knitrer av skadefryd: – Se her, sier en, – tvihaga igjen! – Her au, skriker det omkring. Armer og hender får dobbelt fart, fisken blir holdt høyt opp i lufta, så det riktig skal synes hva de får. – Bevare me vel så han bider på!»   Brevet fra fiskeren Markus av Gabriel Scott   IMG_2812   Trusler mot makrellen Det kommersielle makrellfisket har hatt og har fremdeles betydning. Nærmere 200 000 tonn makrell fanges i norsk sone. Det fiskes også mellom England og Island. En tendens de siste par årene har vært at makrellen i mindre grad enn før går inn langs Skagerrakkysten, men heller går lenger ut og lenger nord. Forskere tror dette har dels sammenheng med varmere temperaturer langs sørlandskysten, og at dette gjør mattilgangen dårligere. Makrellen liker varmt vann, men ikke for varmt. En annen forklaring går på at havstrømmene endrer seg, og at makrellens trekkmønster endrer seg i takt med disse. Dette gjør blant annet at makrellen kommer tidligere enn før til norsk farvann. Fiskeriene må tilpasse seg dette. Kanskje har dette en innvirkning på det faktum at makrellen i mindre grad enn før «koker innunder brygga»? Det er ikke godt å vite. Sikkert er det i alle fall at en urgammel tradisjon med stor betydning for sørnorsk kystkyltur er i endring. Fiskeriene på Sørlandet og i Skagerrak har tradisjonelt sett vært bygd på fiske etter makrell, ål, reke og hummer. Ålen er fredet, hummerfisket er strengt regulert, og dermed er den sørlandske fiskeren avhengig av at makrell- og rekefisket holder stand for at han i det hele tatt skal ha noe næringsgrunnlag. For dem av oss som ferierer eller bor på Sørlandet, er det fremdeles stor glede og store muligheter for å få både makrell og hummer, mens rekene er lett å kjøpe ferske på brygga. Ålefisket kan vi bare lese om i historiebøkene. Uttrykket «Makrellen er kommen!» har ennå gyldighet som et tegn på at nå er det sommer på Sørlandet, selv om altså sommeren begynner stadig tidligere og ikke har samme proporsjoner som i tidligere tider.   IMG_9255-1024x10241-1024x1024   De beste fiskeplassene Makrellen er normalt å finne langt inne i fjordene og helt inn mot land. Du kan derfor også fiske makrell fra land, der det raskt blir dypt og er litt strøm i sjøen, og der fisken naturlig må passere forbi.   Best fra båt Best er det imidlertid om du har båt. For makrellen jakter i stim og forflytter seg raskt. Et ekkolodd kan være en god investering å ha i båten. Ellers kan vi ofte se makrellen helt i overflaten. Da er det gjerne fugler i nærheten også. Større fisk lurer også ofte under stimene dersom disse har roet seg litt inne i fjordarmene. Tenk gjerne over om det finnes fjorder med strøm, for her trives makrellen godt. Gammel fiskekunnskap tilsier at makrellen i større grad søker inn mot kysten etter noen dager med østavær. Makrell er mest bitevillig morgen eller kveld.   IMG_9761-1024x768   Slik fisker du makrell Makrellen er rask og liker fart. Du bør derfor variere farten på lokkemiddelet enten du står på land og kaster med sluk eller dorger fra båt.   Beveg deg etter fisken Står du i ro, må du vente på at makrellen kommer innom. Slik sett er det mest effektive fisket å forflytte seg med båt og gjerne dorge med opphengere. Når du treffer stimen, kan du legge deg til og fiske i de midtre vannlagene. Svært ofte ser du hvor det er makrell dersom det er andre som er ute og fisker, og det er da helt vanlig å legge seg tett ved og fiske sammen med dem som allerede er der (slik Gabriel Scott beskrev så morsomt).   Opphengere i de midtre vannlagene Når du skal fiske makrell, vil det være mest effektivt å fiske over størst mulig områder i de midtre vannlagene. Å føre utstyret opp og ned i stor hastighet – slik man gjør med vanlige harper med opphengere og gummimark – eller dorging etter båten er ofte det som fungerer best. Gummimark fungerer gjerne greit, men rene, svarte kroker er det beste middelet til makrell.   IMG_9769-920x1024   Bytt til svarte kroker Spiser makrellen plankton eller små krepsdyr, kan det være vanskelig å få fisk. Bytt da ut gummimarkene med svarte kroker. Makrellen registrerer likevel vibrasjonene i vannet og hiver seg på, og fisken er sikret. Langs sørlandskysten er svarte kroker foretrukket lokkemiddel. Det er oftest 4–8 kroker på samtidig. Treffer du stimen, er det vanlig å få snøret fullt. Med stang kan du også med hell montere 3–4 svarte kroker som opphengere.   IMG_9916-1024x528   Pilk under opphengerne Under de svarte opphengerkrokene kan det være lurt å bytte ut loddet med en pilk. Som oftest jager større fisker under makrellstimene, og det kan godt bite på torsk, sei og lyr eller sågar en større makrell. Velg en rett og kjapp pilk, gjerne med noe av makrellfargene  i.   Liten sildesluk (med opphenger) Fra land er det oftest vanlig å bruke en kompakt sildesluk med noen opphengere for å kunne kaste langt ut og fange flere fisk samtidig. La sluken synke mot bunnen og sveiv raskt slik at den går mot overflaten, for deretter å synke ned igjen. En slik sikksakkbevegelse gjør at du fisker over hele vannlaget. Finner du fisk, gjelder det å fiske på samme dyp hele tiden, for ofte holder hele stimen seg her.   DSC_0950   Agn? Du kan godt fiske makrell med agn. Små agnsild eller biter av reke eller fiskebuk fungerer godt. Å «ligge på leia» med agn og dupp og vente på makrellstimene som trakk inn med tidevannet, var vanlig før, men kan neppe hamle opp med fangstene ved et effektivt dorgefiske.   DCIM137_VIRBVIRB0075-   Fluefiske Er du fluefisker, kan du ha et eventyrlig morsomt fiske etter makrell når den stimer som verst. Det er ikke mange fisk som kan matche fighten til makrellen når vi tenker på den beskjedne størrelsen, og dette kan du ha stor glede av på fluestanga. En vanlig ørretstang i klassene 5–7 er utmerket, og et synkesnøre er mest praktisk når makrellen ikke går helt i overflaten.   Flue = fiskeimitasjoner Små fiskeimitasjonsfluer vil duge, og du kan gjerne ha to fluer på fortommen for å få ekstra show når du treffer stimen. Enten du kaster med fluestang fra båt eller land, kan du godt strippe inn flua i raskt tempo. Ofte trigger dette makrellen til stedet på grunn av vibrasjonene i vannet. Får du én makrell, er det bare å gjøre et raskt kast i samme retning, for makrellen går alltid i stim. Har stimen passert, er det bare å prøve å lete den opp igjen.   IMG_4952   Makrell som agn Som aktiv sportsfisker på sjøen trenger du helt sikkert mye agn. Makrellen regnes som et av de beste agnende du kan få tak i. Den er feit og avgir mye lukt som sprer seg i vannet. I tillegg har den et tynt og litt seigt skinn som har klare farger av hvitt og blågrønt. Jeg bruker selv å fange større mengder med makrell om høsten for å fryse ned til senere bruk på for eksempel havfiske. Litt avhengig av hva jeg skal fiske etter fryser jeg dem ned i passe porsjoner. Jeg velger å fryse ned en god del hele. Da kan jeg bruke dem hele eller i store biter etter for eksempel skater, brosme og langer. For å spare litt plass skjærer jeg også en stor file fra hver side og pakker dem sammen i mindre porsjoner i fryseren. Disse fileene er fine og ta opp hvis du tenger mindre biter som agne etter de ander sjøfiskearten du skal fiske etter det neste halve året eller så, frem til at makrellen igjen kommer tilbake i store stimer.   Her ser du en film hvor du får se hvordan du enkelt varmrøker makrell i Abu-Røken:   https://www.asgeiralvestad.nowww.youtube.com/watch?v=y65oa0g49d0     Asgeir