Båttakkel for de aller minste (micro fiske)

Det blir et litt ekstra nerdete innlegg på bloggen i dag. Her får du en presentasjon av et takkel for å fiske de minste fiskene på dypt vann. Det er jo nemlig slik at det finns mange veldig små arter som også lever dypt. Vi snakker altså om flere fiskearter fra 0-15 gram. Typisk er liten og flekket fløyfisk, langebarn, og de aller minste flate og en rekke forskjellige kutlinger. Dette er arter som virkelig sette oss artsfiskere på prøve. Selv de med de lengste artslistene har mye å gå på når det kommer til disse artene meg inkludert.     Det største problemet er å finne ut hvor disse artene befinner seg. De lever ofte på begrensede områder og danner ofte små kolonier. Det er nærmest umulig å finne disse med vanlig prøvefiske, eller med ekkolodd eller vanlig sjøkart. Det som virkelig har hjulpet oss mye er dykkere som fysisk er nede og ser at de små fiskene virkelig finnes der. I tillegg er det nå under utvikling undervannsdroner, samt at det finnes flere typer kamera som vil gi oss uvurderlig hjelp til å lokaliser disse stammene nå og fremover i tid. Det er altså avdekket flere av disse artene og deres leveplasser. Først og fremst takket være Rudolf Svensen i UWPhoto. Han er undervannsfotograf og jobber blant annet med å fotografere flest mulig arter i det marine liv. Disse viktige observasjonene har i den senere tid gitt flere artsfiskere blant annet langhalet langebarn, liten fløyfisk og kutlinger som nesten aldri før har sett dagens lys. Dette er nok bare en begynnelse på hva som venter når vi nå ganske sikkert får mer og mer informasjon fra ny teknologi, og enda flere målrettede artsfiskere.       Fisket og takkel Så kommer vi til selve fiske som altså kan være ganske utfordrende. Først og fremst på grunn av at det som oftest finnes mengder med annen fisk som gjerne tar agnet før de små artene som vi egentlig er ute etter. Vi snakker oftest om fiskedyp på 20-60 meter og her finnes det som kjent mengder med for eksempel torsk, hvitting, sypiker, makrell, og flere typer flatfisk. For ikke å snakke om slimålen som virkelig er en pest og en plage når en kommer dypt nok. De fleste av de små artene vi søker er langt nede i næringskjeden og vil derfor ofte blir sett på som mat for de andre større fiskene. Det gjør at de som regel er lettskremte og tilbakeholdne. Det gjør igjen at agnet ofte må få ligge i ro en stund for at de skal våge seg frem og ta. Båten bør derfor altså ligge i ro, og enn bør kanskje satse mest når de større fiskene har rolige perioder.       Når det kommer til selve takkelet har vi funnet frem til en standard type som så langt har fungert veldig godt. Det er egentlig et standard glidene flyndretakkel med tre kroker etter bommen. Forskjellen er selvfølgelig at vi går ned i krokstørrelse og tykkelse på sene. Det er vanlig å bruke 0,10 til 0,18 mm fluorcarbon og kroker fra 14-20 str. Dette må justeres i forhold til agn og artens størrelse. I tillegg velger vi oftest å ikke bruke noe form for attraktorer. Attraktorer er nemlig med på å lokke, og gjøre at de større fiskene raskere finner de små agnene. De fleste forstår nok at et slikt takkel med så tynn line og så små kroker raskt blir ødelagt av de større fiskers herjinger. Det gjelder altså at de små agnene får ligge i ro på bunnen, eller like over, lenge nok til at de små fiskene vi søker får tatt agnet.       Jeg velger å bruke lette følsomme haspelstenger på dette fiske. Min favoritt er en Abu Veritas 7,2 fot 3-15g og en liten 20-30 Cardinal som igjen er fylt med 0,15 Nano eller FireLine. Jeg bruker ofte lodd på rundt 10-20 gram og jeg spenner stangen så vidt opp slik at jeg kjenner de minste napp gjennom glidebommen. Som agn kan enn bruke hva som helst, men små biter av kokt reke er mest vanlig. Det lille hvite kjøttet er godt synlig og fungerer på de fleste arter. Biter av rå strandreker og børstemark er nok enda vassere, spesielt for di det gir enda mer lukt og er mer usyngelig for de større agntyvene.   Her får du se hvordan jeg bygger mitt favoritt takkel for de små artene på dypet:       Jeg bruker små klare glidebommer for å skape minst mulig visuelt bråk for de små skvettene fiskene. Videre bruker jeg tynn fluorocarbon som tåler langt mer enn vanlig mono når det kommer til slitasje. Fluorocarbonen er også mer usyngelig så det er det beste valget når det skal presenteres fint og nett. Du kan binde på de små krokene, eller gjøre som jeg å binde på ferdig monterte kroker, eller bruke et ferdig sabiki hekle. Det siste er selvfølgelig raskest. Jeg bruker en forsterket kirurgknute (3 ganger rundt forsterket med lynlim) til å henge opphengerne fast i hovedlinen. På den måten kommer de 5-10cm ut fra hovedlinen. Det hele er altså ganske lett hvis du er litt fingerferdig, men lesebrillene må på i alle fall for min del.                 Skitt microfiske på dypet! Les også: 10 timers blanking etter tungevar langhalet langebarn liten fløyfisk   Asgeir (foto: John Olav Florø-Larsen og Asgeir)