Blåkjeft (Helicolenus dactylopterus)

Hei, fremover vil jeg kommer med noen tips om arter eller fiskemetoder som kanskje kan gi deg litt inspirasjon i høstmørket. Siden vi er inne i en litt laber tid med mye dårlig vær, kan dette være en fin tid og planlegge fremtidige fisketurer, og kanskje blinke seg ut noen gode prosjekter fremover. I dag tenkte jeg og ta for meg blåkjeften, siden det er en av de fiskene du må fiske målrettet etter for å få. Blåkjeften er en fisk du sjelden får på slump, derfor kan noen enkle men gode tips være det som skal til for at du skal komme i kontakt med denne flotte fisken.     Blåkjeften er en dypvannsfisk i uerfamilien som du kan treffe på langs heler kysten vår bare du fisker dypt nok. Som artsnavnet tilsier er munnhulen og innsiden av gjellelokkene blåsvarte. De ni nederste strålene i brystfinnene er frie i en tredjedel av lengden. Det er bare 11–12 piggstråler i den fremre delen av ryggfinnen. Det store øye og de klare oransje/hvite tegningene er andre kjennetegn som gjør at du lett skiller blåkjeften fra de andre fiskene i uerfamilien. Vanlig lengde er opptil 25 cm, og maksimal lengde er 47 cm, Norgesrekorden er på 2.056kg og er fisket i Langesund. Blåkjeften regnes som en bunnfisk, og den lever for det meste av krepsdyr og småfisker. Den føder levende unger i mars–juli.     Vanligvis vil du lettest kunne fange blåkjeften på dyp mellom 100 og 300 meter, men den kan til tider gå runnere og ganske mye dypere en dette også. Det aller viktigste er å finne de bratte skrenter hvor den trives aller best. Bruk et sjøkart med dybdekuver (koter) og let deg frem til steder hvor dybdekurvene står tett og omtrent er sammenfallende, det betyr at det er bratte kanter med fjellvegger.  Klarer du å finne nesten loddrette bergvegger på riktig dyp, er det viktig å få satt snøre ned så nærme som mulig og fiske av helt nede fra bunnen, men også et stykke oppover i vannlagene langs skrenten.     Blåkjeften går som oftest flere sammen, så får du en fiske på et dyp, er det mest sannsynlig flere i samme området. Det er derfor viktig å legge merke til hvor dypt du får fisken. En snelle med telleverk, eller at du teller antall sveiv fra bunnen og opp til der du får fisken, kan være lurt slik at du hele tiden får agnet plassert på riktig plass. Et annet triks er å legge snøret i sikk sakk på spolen i det du begynner å sveive opp en fisk. Da vil du se på linen når den forlater spolen at du er tilbake på samme punkt når du slipper snøret ut igjen.     Blåkjeften er ikke noe kresen fisk, men den er ganske liten og har en stor munn. Derfor kan du bruke et standard havfisketakkel med medium store kroker (2/0-4/0). De agner du med strimler eller biter av fet fisk som makrell og sild, eller reke. Jeg bruker å spre opphengerne en del for å fiske over et større område, og bruker et slep slik at jeg også kan plassere en krok eller to på bunnen. Som attraktor bruker jeg selvlysende hvit eller grønn slange eller blekksprut slik at de lettere finner agnet. Bruke et så lett lodd som mulig (150-300g) og en stang i 15-40lbs klassen med myk topp slik at du lettere kjenner de små nappene.       Siden blåkjeften er en ganske sjelden dypvannsfisk, vil jeg oppfordre alle sportsfiskere til å begrense uttaket hvis du finner en godplass med en stamme av denne arten. Selv om dette er en særdeles god matfisk vil du lett kunne fiske ut de individene som finnes der, og det vil ta år før den bygges opp på nytt. Det kan se ut som blåkjeften i motsetning til de andre uerartene tåler trykkforskjellene godt, og dermed kan de i mange tilfeller settes tilbake selv om de er fangetr dypt. Alle fiskene som er avbildet i dette innlegget ble gjenutsatt.   Klikker du her, kan du lese om en blåtur vi hadde på dypt vann i våres   Klikker du her, kan du lese mer om å finne fiskeplasser ut i fra sjøkart   Klikker du her, finner du et godt havfisketakkel for blåkjeften   Asgeir