Hei, En av de første påskedagene, satte vi oss i båten fra Vikevåg (halvtimes kjøring fra Stavanger)og satte kurs innover de enorme Ryfylkefjordene på jakt etter noen av Norges mest spennende dypvannsarter. Når jeg sier spennende så er det i første rekke fordi de alle er ganske sjeldne å fange på stang her til lands. Allikevel har fangster av spesielle saltvannsarter blitt mer og mer vanlig ettersom flere havfiskere har fått øynene opp for artsfiske, og dermed søker nye områder og teknikker for og fange disse. stenger til alle typer fiske måtte medog ellers full bil når en skal drive med alt fra micro til dypvannsfiske På denne turen hadde jeg glede av og bli med to av pionerne på dette området, nemlig John Olav Florø-Larsen og Thomas L Skarstein. John Olav er vel kjent for de fleste som leser denne bloggen. Det er «mannen som ikke sover». I tillegg til at han aldri sover er han en artsjeger uten sidestykke, hele 90 arter klarte han og lure på stang forrige år, og han satser kolossalt på fiskesporten. Når du sover fisker han! Thomas sin båt Thomas begynte egentlig med «moderne» havfiske for bare to-tre år siden, men har siden den gang satset bra, og ikke minst skaffet seg skikkelige hjelpemidler som på denne turen skulle vise seg og gi maks uttelling. Thomas har kjøpt seg en ny hurtiggående fiskebåt (22fot) med minn kota i-pilot (gps styrt el-motor) på baugen. Denne innretningen gjør at vi sparer mange timer på å slippe og ankre opp på dypt vann. For og si det rett ut, det ville nesten vært umulig og fiske så effektivt uten i-piloten på denne turen. Dette fordi i alle fall et par av artene vi søkte liker seg best rett i de stupbratte fjellveggene mellom 200 til 400 meters dyp. vi varmet opp dagen før med litt bryggefiskeflere lomrer på mellom 1 og 1,5 kg ble lurtlomre fra landogså nattfiske fra land gav mye fisk, men ikke rette sorten Nok om det. Vi satte kursen ut om kvelden rundt kl 21.00, det vil si at John Olav og undertegnede varmet opp dagen og natten før med litt jaging etter arter fra Stavanger sentrum til Frafjord i Ryfylke. Dessverre ble kikkfiske vi drev mest med det døgnet nesten helt ødelagt på grunn av den stive kulingen vi måtte stri med hele tiden. Vi fikk allikevel mye fisk, men ikke helt de artene vi var ute etter. Slike bomturer må en absolutt regne med mange av som artsfisker, men det gjør jo at de turene som klaffer blir ekstra morsomme. Vi var altså på vei i båt innover de store fjordene i mørket, første art som stod på listen var blålange. Thomas og John Olav hadde blinket ut en dyp vegg på mellom 250-350 meter hvor de hadde fanget arten tidligere. Vi var fremme etter en drøy times kjøring, og Thomas «dregget» elegant med fjernkontrollen slik at båten la seg rett over denne loddrette skrenten. alle tre stengene i bøy når vi traff blålangeplassenog hadde perfekte forhold Vi kjørte ned snørene slik at takkelet landet på hyllene nedover i dypskrenten. Det var faktisk så brutalt bratt at flyttet vi oss to meter ut, så falt takkelet 50 meter dypere! Men bare 5 minutter etter jeg traff bunnen nappet det skikkelig, kunne det være en blålange? Ja helt riktig, en liten men en blålange var snart å se i mørket ved siden av båten. Første ned slipp, og ny art, snakk om perfekt guiding! Raskt etterpå dro de andre to gutta en hver og vi var skikkelig i gang med fiske. Jeg skiftet imidlertid takkel raskt, til et med mindre kroker, siden jeg også kjente noen smånappinger der nede. Jeg manglet hågjelen, en liten hai som finnes en god del av akkurat i de dype i fjordene her. Og ganske riktig, også den bet på første målrettede ned slipp, en hågjel fant snart veien opp. To nye arter på to forsøk, kan det bli bedre? min første blålange, alle 3 like fornøydog så kom også hågjelen oppblålange og hågjel side om sidekuule øyne på denne haien I løpet av noen timer deiset det hele 14 blålanger, og noen få brosmer, og svarthå i båten. Vi hadde nå et helt eventyrlig fiske, og kunne helt sikkert fortsatt i samme tempo i lang tid. Vi ble allikevel enige om at nok for å være nok, dette er tross alt en forholdsvis sjelden art, og vi skal i alle fall ikke bidra mer til og ødelegge den. De største blålangene var rundt 7 kg hver, og snittstørrelsen rundt 4 kg kan jeg tenke meg. Siden det er nytteløst og sette denne fisken levende tilbake igjen ble den gjort opp slik at denne fantastiske matfisken nå blir mange middager fremover, både på Sør og Vestlandet. mr. Skarstein var med på lekenen slank kropp og et tydelig blåaktig skjær skiller den fra vanlig langedet var mange av de blå ...John Olav med nattens største? Etter drømmestarten føyk vi enda lengre innover i nærheten av Krossfjorden for dem som er kjent der inne, og la oss en liten time etter spisskate mens det begynte å gry av dag. Vi ble imidlertid litt utålmodige etter en stund siden vi egentlig ikke hadde noe 100% fast holdepunkt for tidligere fangst av arten. Vi vet imidlertid at den er fanget i denne fjorden, og fikk altså prøvd oss litt på et sted som så lovende ut på kartet. Vi valgte imidlertid å flytte oss et godt stykke til stedet hvor blåkjeften skulle finnes. Denne ekstremt flotte uer typen finnes på helt spesielle biotoper, og kan derfor være vanskelig og finne. John Olav hadde en plass på mellom 100-200 meter, også dette en særdeles bratt skrent hvor han hadde lokalisert arten tidligere. en annen blå, en blåkjeft på vei oppganske fornøyd med ny art nr 3 for turenstore dypvannsøyneog en utpreget blåfarge innerst i kjeften, derav navnet blåkjeft Vi kjørte ned snørene alle tre, og jaggu begynte det ikke og små nappe på min stang først. Joda historien gjentok seg, ny art på første ned slipp. En flott blåkjeft så dagens lys, og jeg hadde sikret min 3 art for turen. Vi fylte en stor stamp i båten med vann, og når den ene etter den andre av fargesprakende blåkjeft dukket opp, fikk de gå oppi der en stund. Fiskene hadde ingen tegn til trykksyke og svømte livlig rundt i stampen til vi satte dem ut igjen, selv om de altså var fisket ganske dypt. Forhåpentligvis klarte alle 10 blåkjeftene vi fikk seg bra og lever fortsatt tett der nede. de stod tett flere dubleer ble med oppfantastiske tegninger og fargernesten som en japansk koii vårt eget lille akvarium holdt vi dem levendefiskene ble satt levende tilbake igjen Det begynte nå og li utpå dagen, og vi bestemte oss for og prøve på enda en art jeg manglet på den nye artslisten jeg startet med i fjor. Gutta om bord visste nemlig om en ganske bankers glassvarplass. Her var det 100 meter pluss dypt, med mudderbunn. En typisk plass for glassvar med andre ord. John Olav var denne gang førstemann som fikk fisken. På første ned slipp fikk han en glassvar og en feit sypike på opphengeren. Jeg måtte imidlertid slite litt før den satt, men fikk lurt den til slutt og art nummer 4 var krysset av i boken. første nedslipp for "guiden"en artig fisk denne glassvaren ogtil slutt kunne jeg også krysse av denne på den nye artslisten I tillegg til disse 4 nye artene ble det bra med annen fisk også. Hyse, sei, svarthå, sypiker, lusuere, brosmer med mer ble bifangster. En fantastisk tur med fantastiske gutter avsluttes med en drøy hjemtur i litt stampete sjø, men hva gjør det når resultatet ble så bra. En tur vi alle tre helt sikkert vil huske i mange, mange år! Thomas skjeia ut litt når han synes vi ble litt for artssære Ps! Jeg kommer tilbake med litt mer konkrete tips om takkel og fiskemetode på disse 4 artene i innlegg senere, slik at dere som har lyst til det kan få noen tips om dette. De eksakte fiskeplassene (posisjonene) kan jeg dessverre av åpenbare grunner ikke røpe, men det finnes helt sikkert mange slike plasser i disse fantastiske fjordsystemene der, men også mange andre plasser i Norge. Det er bare å blinke de ut på sjøkartet og komme seg ut på dypvannstokt! en litt artig lusuer får avslutte bildene for denne gang Ellers igjen takk for turen John Olav Florø-Larsen og Thomas L Skarstein, dere er selvfølgelig invitert til en tilsvarende men annerledes fisketur på Sørlandet når det skulle passe. Asgeir (du kan «klikke» på bildene for og få dem større)
