Brosmefiske Asgeirs fiskeskole
Hei, Da er vi kommet til brosmefiske i Asgeirs fiskeskole. Denne torskefisken er nært knyttet til bunnen og trives best på dypt vann. Brosmen er både mer stedbundet, og holder seg tettere til bunnen, en for eksempel langen som ofte fiskes på nesten samme vis. For noen er brosmen nesten en pest og en plage når de små individene av arten tar agnet eller pilken på stort dyp, og du må sveive opp for å ta den av. Andre ganger vil store brosmer være gode bonusfiske og en skikkelig utfordringer for målrettede sportsfiskere. Dessuten er det en av de beste matfiskene vi har i havet. 
Utbredelse Brosme (Brosme brosme) finnes på begge sider av Atlanterhavet. Den er sjelden sørover fra Kattegat. Brosmen finnes overalt langs norskekysten, men er mest tallrik fra Hordaland og nordover. 
Kjennetegn Brosmen minner om lange, men er kortere og mer lubben. Den har bare en sammenhengende ryggfinne (i motsetning til langens to). Fisken har svakt overbitt og flere rekker med skarpe tenner i munnen. Finnene er mørke med hvite kanter ytterst. 
Biologi Brosmen lever enslig eller i små flokker ved fjell- og steinbunn på 50–1000 meters dyp, det vanligste er på 200–500 meter. Den er en utpreget bunnfisk og gyter i april–august. 
Føde Føden består mest av reker, sjøkreps og krabber, men også børstemark, muslinger og mindre bunnfisk. 
Størrelse Brosmen kan bli 1,2 meter og 20 kg. • Norsk rekord (fra Villmarksliv): 17,260 kg, Bjørn Florø-Larsen, Trondheimsfjorden, 01.07.15 
De beste fiskeplassene Brosmen kan altså betegnes som en bunn-nær dypvannsfisk. De mindre eksemplarene kan du godt treffe fra 40 til 80 meters dyp, men de større eksemplarene trives enda dypere og helt ned til 1000 meter. For sportsfiskere er likevel området fra 100 til 300 meter det vanligste dypet å fiske på. De største eksemplarene tatt på stang i Norge ligger mellom 14 og 18 kg. Brosmen lever langs hele norskekysten og er svært tallrik i flere områder. 
På bunnen av dype skrenter Brosmen trives best på hardt fjell og steinbunn, spesielt i bunnen av skrenter kan det samle seg mange brosmer som jakter på krabbe, sjøkreps, reker og småfisk. Vi regner den som ganske stasjonær, selv om den naturlig nok vil vandre litt for å skaffe seg nok næring. Men i all hovedsak vil den holde seg på bunnen. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på havet: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/02/11/finn-fiskeplassene-sjo/ 
Selve fiske Ettersom brosmen oppholder seg nær bunnen, er det svært viktig å presentere agnet her. Bruk en vanlig metallbom eller glidebom. La en eller to kroker med agn ligge helt nede på bunnen slik at brosmen får tid til å lete det opp, og la den få smake agnet før tilslaget gis. Gjentatte løft og dunk i bunnen med lodd og agn kan lokke brosmer bort til takkelet ditt. Skjer det ikke noe i løpet av en halvtime, er det på tide å flytte seg til et nytt sted. Det er best at båten ligger stille (i-pilot eller dregg) eller at båten har sakte drift over området du skal fiske av. Her kan du lese litt om hvordan en i-pilot el-motor fungerer: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/12/humminbird-minn-kota-og-cannon/ 
Godt agn Fet fisk som sild og makrell fungerer utmerket. Ellers kan sei og akkar også fiske bra og henge enda bedre på kroken når brosmen er borte og napper. Selv om brosmen har et bra syn, vil det være naturlig å tro at lukt, smak, vibrasjoner og lyd er det beste å benytte seg av når du fisker brosme. Skift derfor ofte agn og dunk lodd eller pilk i bunnen slik at fisken oppfatter de gode luktene og bevegelsene fra utstyret ditt. Her kan du lese litt mer om hvordan du fisker med agn på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/08/14/brosme-og-langefiske-fra-statoils-heidrun-plattform/ 
Agnet pilk En vanlig pilk uten agn kan fungere hvis den dunkes i bunnen, men det er ingen tvil om at hvis du også agner treblekroken så blir pilken enda bedre. Men husk uansett å presentere pilken helt nede ved bunnen. En aggressiv brosme gyver løs på det meste uavhengig av krokstørrelse og pilkvekt hvis den er skikkelig sulten. I andre situasjoner må du la brosmen få litt tid med agnet før du gir tilslag. 
Attraktor En attraktor av en hvit, selvlysende slange eller blekksprut har vist seg å være svært effektivt. Den utgjør en sterk kontrast til den mørke bunnen slik at brosmen lettere finner agnet. Du kan også gjerne bruke et spinnerblad eller en selvlysende blekksprut for å gi ekstra oppmerksomhet til agnet ditt. 
Krokstørrelse Krokstørrelsen avhenger av hvor stort agn du bruker, og hvilken størrelse på fisken du satser på å få. Brosme har middels stor kjeft, som flere andre torskefisker, men tåler en stor krok fordi den til vanlig er ganske aggressiv til å ta agnet. Andre ganger kan det være på sin plass å gå ned noe på krokstørrelse avhengig av hvor store brosmene er på den plassen du fisker. Begynn gjerne med en krok rundt 6/0 og på et agn som er rundt en halv halvside av en makrell file og gå derfra. Her kan du leser mer om takkel og krok for dypvannsfiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/06/22/ekstra-kraftig-dypvannstakkel/ 
Små, men skarpe tenner Når brosmen har kommet i båten, kan det være vanskelig å få ut krokene av kjeften. Den lukker ofte kjeften igjen og ruller rundt på dekket. Den sleipe og kraftige fisken kan være vanskelig å få has på, så derfor er det lurt å ha med en krokløsner – enten en lang nebbtang eller en liten metallstav med bøy på enden som du kan hekte rundt krokene som sitter inne i fiskemunnen, slik at de kan dras ut. Ofte sitter agnet ganske dypt, og en finger blir lett blodig hvis du blir fristet til å stikke dem inn i munnen etter kroken. 
Utstyr Du kan godt bruke samme utstyret til brosme som for eksempel lange. Brosmen er ikke en svært kjempende fisk så har du først fått den på så er den grei og få opp til overflaten. Siden du fisker dypt og ofte trenger store lodd kan det allikevel være på sin plass med en stang med kraftig rygg, og men med litt mykere topp. En snelle med bra kraft (ikke for høy utveksling) og som rommer 500 m + FireLine i tykkelse 0,32-39mm fungerer best til dette fiske. 
Til slutt vil jeg som vanlig anbefale deg å spise brosmene du får på stang. Først og fremst fordi de ikke kan settes tilbake igjen hvis de fanges dypt, men også fordi de er en av de absolutt beste matfiskene vi har. Brosmen lever nemlig mye av bunndyr som krabber og sjøkreps, og det hvite faste kjøttet bærer preg av dette, og er etter min mening minst like god som for eksempel steinbit i smak og konsistens. Det krever imidlertid en skarp kniv for å komme igjennom det seige skinnet, men resultatet er mer en verdt den jobben. Brosme stykkene (skinnfrie) er utmerket å steike i panne eller ovn sammen med godt tilbehør. Lager du «fish and ships» blir det garantert en favoritt også til barna. Sjekk hvordan jeg lager den retten her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/02/14/fish-and-ships-barnevennlig-fisk/ 
Asgeir