Catch & Release (fang og slipp)

Hei, Det dukker stadig opp diskusjoner om Catch & Release, det og fange fisk på sportsfiskeutstyr for der etter å sette dem tilbake levende i sitt rette element. Det blir ofte opphetede diskusjoner med mye følelser og misforståelser som egentlig til slutt bunner ut i at fiskere blir sittende på hver sin ”tue” og mistenke hverandre. Jeg tror at skal vi forstå alles synspunkter her må en skille mellom to hovedgrupper av fiskere. Det er den store gruppen ferie og fritidsfiskere som en kan si fisker sånn ca. 1-15 ganger i året, og den mye mindre gruppen som en kan kalle sportsfiskere som fisker mye oftere en dette. I tillegg må en ta hensyn til tradisjon, fiskeart, forsvarlig uttak, og miljøvern. Ferie og fritidsfiskere: Jeg er ganske sikker på at den største drivkraften/motivasjonen for å drive ferie og fritidsfiske (1-15 ganger i året)er å fange mat, på en hyggelig og spennende måte. Hvis denne store gruppen av fiskere plutselig skal få et inntrykk av at det er feil å ta med seg fangsten hjem som mat, er vi skikkelig i utakt med virkeligheten. Det er en lang og fin tradisjon og høste fra Norsk natur, og så lenge de aktuelle fiskeartene som fanges ikke er truet, er det på sin plass at folk flest kan ut å fange seg middager i sjø og ferskvann. Lokale og nasjonale fredninger samt minstemål, må alle grupper av fiskere ta hensyn til. Derfor bør også ferie og fritidsfiskere lære seg ”fang og slipp” metoden. Dvs at de kan håndtere en fanget fisk slik at den kan settes ut på en mest mulig forsvarlig måte. Her er det en stor jobb å gjøre med opplysningsarbeide mot denne gruppen, hvem tar den jobben? Sportsfiskere: Når det kommer til det vi kan kalle sportsfiskere, dvs. fiskere som fisker mange ganger i året. Her er fiske mer en hobby og livsstil som ikke nødvendigvis går ut på å fange mat. Det handler mye mer om opplevelsene, spenning, utfordring og det å mestre fiske. Det skulle nesten være på grensen til miljøkriminalitet om vi skulle drepe all den fisken som fanges. Dessuten gir det ofte mer glede å se en fisk svømme levende tilbake en å se den død. Selv om mange (i alle fall undertegnede)også setter pris på fisk som mat, spesielt selvfanget, vill og fersk! Det og innimellom ta med fisk hjem  til eget bruk tror jeg gir en ekstra verdi til hobbyen vår. Det finnes imidlertid sportsfiskere som drar dette så langt at de mener at fisk ikke skal drepes uansett, og driver utelukkende Catch & Release. Jeg synes dette får være opp til hver enkelt fisker, men at en lærer seg en god teknikk slik at fisken som skal settes ut igjen ikke blir unødig skadet slik at den har best mulig forutsetninger for å leve videre. Tradisjon, fiskeart, uttak og dyrevern: I tillegg til at de forskjellige fiske ”gruppene” har forskjellige mål med hobbyen sin, må en ta viktige hensyn i forhold til Norske tradisjoner. En må se på den aktuelle fiskearter og hvordan den kan håndteres i forhold til ”fang og slipp” metoden. Og ikke minst hvor sterk den aktuelle stammen er og hvordan den skal beskattes av sport, fritid og yrkesfiskere. Kritiske dyrevernere påstår at vi kun leker, og plager fisken! Tradisjon: Heldigvis er det ikke veldig mange av de gamle og ofte ”primitive” tradisjonene på fangst av fisk som har overlevd frem til nå. Da tenker jeg på lystring, ålekar, nedsenking av vassdrag og vann, for å nevne noe. Allikevel finnes det aksepterte fiskeformer som er under press av ulike grupper. Det kan for eksempel være markfiske i elv, kylping/dorging på tradisjonelt vis, og oterfiske for å nevne noen. Jeg skal ikke være dommer over de lokale tiltak som er satt i gang for å redusere eller få bort fiskemetoder som er bedrevet i en årrekke, men jeg tror det er veldig lurt å tenke seg om både en, to og tre ganger før en iverksetter tiltak som gjør at gamle tradisjoner blir utelukket helt. Det er ofte spesielt den eldre generasjonen som da blir utestengt fra fisket og det er ikke bra. Selv om ikke alle fiskemetoder egner seg like godt for ”fang og slipp” betyr det altså ikke nødvendigvis at de skal gå ut på dato over natten. Fiskeart: Vi har rundt 150 fiskearter i Norge, og langt i fra alle egner seg for Catch & Release. Jeg tenker da spesielt på dypvannsfiskene våre. Fisk fanget dypere en 50-70 meter egner seg ofte ikke til gjenutsetting, men det er også avhengig av hvilken tilstand fisken er i når den kommer opp. Det er i de senere år innført ”fang og slipp” også i havfiskekonkurranser noen steder. Dette ser ut til å fungere veldig godt. Det fiskes da i områder hvor de fleste fiskene blir fanget forholdsvis grunt, og det er pålegg om å ta hånd om fisk som er skadet, eller på annen måte er uegnet til å sette ut igjen. Ellers vil jeg si at de fleste arter i fersk og saltvann kan gjenutsettes hvis de håndteres riktig og er uskadd. Uttak: En viktig faktor er hva den lokale eller nasjonale stammen av den aktuelle arten tåler av uttak. Da må dette sees i sammenheng med det totale uttak fra alle grupper også yrkesfiske. I de aller fleste tilfellene vil ikke fritid eller sportsfiske stå for nevneverdige volum sammenlignet med yrkesfiske, men noen ganger er det absolutt på sin plass og begrense uttak for alle parter. Det er her sportsfiskere har et stort fortrinn fremfor de andre gruppene, vi kan nemlig sette ut mesteparten av fisken igjen! Derfor kan altså Catch & Release bidra til å minske uttaket av fisk uten at vi må slutte med hobbyen vår av den grunn. Baglimit (maks antall fisk pr.dag), minste og maksmål, er tiltak som kan løses langt på vei med ”fang og slipp” metoden. Dyrevern: Et av momentene som ofte dukker opp når det diskuteres Catch & Release er hensynet til fiskens ”ve og vell”. Jeg hører stadig om dyrevernere som hevder at fisken ”lekes med”, ”plages og pines” av sportsfiskere, spesielt når vi ikke skal spise dem etterpå. Jeg tror ikke disse personene tar i betraktning helheten i sportsfiske, de setter seg kun inn på å forsvare dyr på en slik måte at vi egentlig ikke burde bruke å høste av naturen i det hele tatt. Fiske er antagelig Norges største fritidsaktivitet, og skulle noen få ekstreme dyrevernere ødelegge for halve befolkningen, ville dette vært svært tragisk. Til mer menneske fjerner seg fra en aktiv naturtilværelse, til mer får slike ekstreme dyrevernere påvirke uvitende folk som ikke er vandt med jakt, fiske og friluftsliv. Dette er svært skummelt, så oppfordringen er å ta med flere ut i naturen og lære dem et moderne friluftsliv som også omhandler Catch & Release. Jeg tror i alle fall at hvis fisken selv kunne velge, vil den heller bli satt ut igjen, eller bli drept.   Sjekk også mitt innlegg om ”kjenner fisken smerte?” http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/07/17/myte-nr-4-smerte%e2%80%a6/ Asgeir (Foto: Barry O Clarke, Stein Grønberg, Asgeir Alvestad)