Close, but no sigar

Hei, Fikk benyttet den ene fine dagen vi hadde uten vind på Nedstrandsfjorden i Rogaland like før helgen. Fiskekompis og kaptein ombord Thomas Skarstein og undertegnede hadde lagt planer for å teste ut om det var noen dypvannsskater på plass i det området. Spesielt var det hvitskater som var i søkelyset. Ingen av oss to har den på artslisten, og vi vet at de er fanget i nettopp dette området. Hvitskater er en ganske sjelden fisk og en art enn bare ikke henter på bestilling. Derfor reiste vi ut sent på kvelden og lå på i-pilot helt til neste ettermiddag for at vi skulle ha mange timer som mulig nede på dypet.     Vi lå ute med tre stenger agnet med hel sei og makrell på 400 meters dyp og ventet. Hver andre time var det opp og sette på nytt agn. Småhai, slimål og lus rensket effektivt krokene så derfor er det viktig å erstatte det ofte. Utover agnbyttene ble det mest venting, men i det fine været er det helt greit. Den flotte naturen i disse vestlandsfjordene er en opplevelse i seg selv i de lyse sommernettene og hvis vinden var så rolig som det vi fikk oppleve dette ene døgnet der ute.           Vi fisket målrettet etter skate i bakkene opp i fra dypet, og unngikk de bratte kantene som ofte er så gode på andre dypvannsfisk. Det var stort sett rolig men Thomas fikk tidlig et bra napp. Opp kom allikevel en brosme på 10,5 kg, en flott fisk som ble med hjem som mat. Utover dette ble noen småhaier av artene svarthå, hågjel og pigghå med opp ved jevne mellomrom. Utenom dette var det særdeles rolig, men vi var tålmodige, vel vitende om at det er langt mellom skaterunnene på dypet. Andre fiskere har fortalt om at det ofte er stille i lang tid men om du er heldig kan det komme flere sammen og da skje alt på en gang.           Det var ikke før etter 12 timer jeg følte første napp som kunne minne om en hvitskate. Et par rolige dunk og litt drag i snøret gjorde sitt til at jeg spent strammet opp linen, jo det var fast fisk. Fisken føltes tung og så lett og så tung igjen, altså en typisk flatfisk på vei opp. Innimellom ristet det og dunket litt ekstra men så ca 150 meter før jeg var oppe glapp fisken av og det ble tydelig lettere i enden av stangen. Søren, det var noen dritt! Antagelig hadde jeg dradd til for tidlig og kroken hadde nok ikke fått skikkelig feste inne i kjeften. Når jeg fikk opp agnet var det flere ting som tydet på at det nettopp var hvitskate som var på. Agnet var omtrent like helt og ingen merker etter tenner av brosme, lange eller haier. Det var nok en hvitskate som glapp det, det var altså svært så nærme, men ingen sigar!     Det ble dermed bare å pakke sakene et par timer senere uten at targetarten var i båten. Det er slik fiske er når du er ute etter ganske sjeldne fisker. Men det er jo også det som gjør at det er ekstra artig når det først klaffer. Da håper jeg bare på en ny tur på dypet snart, om det blir utenfor Lillesand, på Vestlandet eller utenfor Langesund vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at det må satset hardt og dypt for å få slike arter på listen. Fortsatt god sommer! Asgeir