Hei, fikk inn en artig og svært god historie her om dagen. Det handler om kveitefiske og store fisker, men også om en liten muskelbunt som mange kanskje har glemt i alt utstyrshysteriet som fins blant sportsfiskerne i dag…. Audun med storkveite på kroken De siste to årene har Universitetet i Tromsø drevet med kveitemerking på yttersia av Troms med Audun Rikardsen som prosjektleder. Her har et femtitalls kveiter nå blitt utstyrt med elektroniske merker. Det vil si at Audun har bred erfaring med å kjøre ekstremt sterk og stor fisk på sportsfiskeutstyr, fordi det er den mest ”humane” måten å fange ville kveiter på. Audun forteller her selv om hvorfor han har valgt en Ambassadeur Seven som sitt førstevalg når han fisker kveite; over 50 kveiter er blitt fanget under forskningsprosjektet Siden jeg fikk min første Ambassadeur 6000 som ung gutt på slutten av 70-tallet har jeg alltid hatt en forkjærlighet for denne snella. I nyere tid ble den derfor pensjonert til fordel for en 7000 for bruk i et stort forskningsprosjekt på laks. Her har vi i de senere årene fisket flere hundre storlakser i Altaelva, Neiden og Orkla. Denne snella var den eneste av flere testede snelletyper som tålte belastningen gjennom hele periode med meget tøff og røff bruk. Audun med satelittmerket kveite Når vi da ønsket å merke enda større fisker, den sagnomsuste kveita, hadde jeg derfor lyst til å teste ut om snella også tålte enda tøffere ekstrembruk. Valget falt på den billige varianten, Ambassadeur Seven. Jeg har aldri blitt helt venn med (dyre) havfiskesneller uten snørefordeler, og har opptil flere ganger opplevd å få vase på snøret mens man kjører stor kveite dersom man ikke følger med hvor snøre legger seg. Ambassadeur Seven har snørefordeler og fikk kjørt seg hardt, veldig hardt! Bare på denne ene snella tok vi på kort tid over 20 kveiter, hvor halvparten var mellom ca 50-100 kg. Den ble derfor fort titulert som “lykkesnella”. Bettina Aasnaes med storkveite på kroken Under kveitemerkingen måtte vi også kjøre kveitene ekstremt hardt for ikke å slite dem for mye ut over lang tid. Noen av kveitene fikk påmontert “satelittmerker” til en verdi av 30 000 kr per stykk, og vi ønsket derfor å være så sikre som mulig på at kveitene raskt kom seg etter merkingen. Resultatene viste også at alle de merkede kveitene overlevde og ga oss nye og unike data, bl.a. presentert i “Ut i Naturen” på NRK. Bettina med storkveite... Sorgen var derfor stor når “lykkesnella” og resten av utstyret ble brutalt røsket ut av hendene på en venn av meg i sommer når en storkveite hogg på. Jeg har flere typer havfiskesneller, men savnet etter “lykkesnella” gjør at jeg nå kommer til å kjøpe en ny av samme type. Anbefales! Hilsen Audun Rikardsen, professor i Biologi ved Universitetet i Tromsø. her er muskelbunten (veil 1199,-) Her et klipp fra “Ut i naturen” om kveiteprosjektet. Undertegnede står med “Lykkesnella” i hånda; NRK Ut i Naturen (april 2012; 3 og 17 min ut i sendingen) Audun Rikardsen: Fisking og satelittmerking av kjempekveiterhttp://www.nrk.no/nett-tv/klipp/842330/ Her er et klipp som viser Ambassadeur 7000 i bruk under laksemerking: NRK Ut i naturen (en naturlig helaften 2010) Audun Rikardsen: Laksens vandringer del 2 (33.20 ut i programmet)http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/695124/ Sjekk også Audun Rikardsen web side; www.audunrikardsen.com Asgeir (foto; Audun Rikardsen og Tom Sivertsen)
