En steingal historie..

Hei i dag kommer en god fiskehistorie, du har kanskje hørt den før? Men en god historie kan jo ikke fortelles for mange ganger….. Av og til er gode fiskehistorier en fryd å høre på, her har jeg en selvopplevd som ”faktisk” er helt sann, og siden vi nå er i den beste steinbit fisketiden kan den jo passe godt… her kommer den; Vi dro ut fra Fedje en dag i slutten av mai. Havet lå blankt og hadde en forunderlig grønnaktig farge da flere medlemmer fra Bergen havfiskeklubb og jeg dro ut med en kjentmann. Alt lå til rette for en målrettet tur til steinbitens rike i nærheten av Holmen Grå. Vi hadde siktet oss ut et par slake bakker som gikk fra toppen av grunnen på ca. 30 meter og ned til dypere områder. Den slake, undersjøiske fjellskråningen var besatt av skjell og kråkeboller, og det var også innslag av koraller lenger nede – et sikkert tegn på at området var et yndet sted for steinbiten til å fete seg opp etter en strabasiøs og næringskrevende gyting.   Vi ladet opp stengene med tradisjonell metallbom og slep. Diverse remedier som gummistrikk, blekkspruter og spinnerblad var montert like ved en krok som ble agnet med makrell, sei og blåskjell. Vi visste godt at steinbiten gjerne ville ha en kombinasjon av farge, smak og lyd. Derfor var det vanlig å slippe ned «et halvt juletre» for å få mest mulig oppmerksomhet. I tillegg dunket vi loddet gjentatte ganger på bunnen for å lokke fisken fram fra gjemmestedet til å ta agnet vårt.   Flere 4–5 kg steinbiter ble kleppet sikkert om bord Fedje ligger langt til havs, og vi følte at vi var på skikkelig havfiske da vi så selve øya innenfor oss og ellers bare horisonten på alle andre kanter. Vi startet fisket på 30 meter og gled rolig nedover mens vi dunket spent med stangtuppene. Etter 5 minutter kom det første nappet, et par drag i snøret, men kroken satt ikke. Et par gjentatte napp – fisken fikk litt mer tid til å sluke agnet, og to stenger sto i spenn. Ja, vi var tydelig på rett plass. Steinbiter på 4 og 5 kg ble kleppet sikkert om bord. En fisk til i samme størrelse ble landet på samme driften. Deretter kom det flere små brosmer om bord, og vi skjønte at vi var kommet for dypt ned på skrenten, nærmere bestemt ca. 70 meter. Vi flyttet oss opp igjen nær toppen av grunnen, og neste steinbit bet på nesten på eksakt samme plass. Vi hadde tydelig funnet et steinbitfrimerke.   Stang over bord! På vår tredje drift skjedde det noe rart. Bjørn Kjærnlie hadde tak i en skikkelig stor fisk som var på vei opp mot båten. Nærmeste fisker var en ung og ganske uerfaren fisker som het Stig Helland. Da den svære steinbiten til Bjørn rullet i overflaten, måtte Stig trå til med klepping, og i iveren klarte han faktisk å miste sin egen stang over bord idet steinbiten han nettopp hadde satt kleppen i, gjorde et byks. Stanga forsvant i dypet med snøret ute! Men steinbiten var reddet, og Bjørn var meget tilfreds da vekten viste over 9 kg. Stig, derimot, var mer betuttet og måtte se at det nyinvesterte utstyret forsvant ned til bunns midt ute på havet. Et par tapre forsøk på å fiske over det samme området ga ingen resultat, men Stig fikk låne en ekstra stang og snelle og kunne heldigvis fortsette fisket selv om det var et surt tap. Ny pers – 11,6 kg Neste område vi ville prøve oss på, var 15–20 minutters gange fra det første fiskestedet. Det var et tilsvarende område med bakke ned fra en grunne. Første drift ga lite resultat, så vi justerte oss litt inn på den andre siden slik at vi drev av grunnen i stedet for mot den, noe som ofte resulterer i tap av utstyr. Første fisk var på vei om bord da jeg kjente et par skikkelige drag i stangtuppen. Jeg dro til, og en skikkelig tung fisk var på vei, helt klart min største for dagen, tenkte jeg, da snøret plutselig ble slakt. F…. det var skitt! Men jeg tenkte at den der skal få en ny sjanse, og ganske riktig: 20 sekunder senere satt den igjen. Jeg tror i alle fall at det var den samme fisken. Et skikkelig monster med stor kjeft glefset i overflaten. Etter en kjapp klepping lå den sikkert i båten, og det ble ny pers på 11,6 kg! Bak i båten ble det plutselig også landet en flott breiflabb på drøye 10 kg, og det så ut som dette skulle bli en tur vi sent ville glemme. Etter hvert stilnet likevel fisket noe, men timene flyr uansett når man har det fint. Et tjuetalls steinbit, en breiflabb og flere pene brosmer og langer var landet i løpet av dagen da vi bestemte oss for å avslutte.   Stang på kroken! Det vil si at vi måtte jo bare prøve den første grunnen vi startet på, når vi likevel skulle forbi på vei hjem. Da vi kom dit, gikk snørene kjapt ned for å forsøke å sikre turens siste fangst, men lite skjedde, og vi besluttet å ta kvelden før det ble altfor sent. På vei opp med snørene ble det litt mumling bak hos Bjørn, og stanga hans sto i en forsiktig bue. Ja, det var turens siste fisk det da, tenkte vi. Men nei da, da Bjørn fikk opp krokene, fulgte det med et snøre på tvers, noe som gjorde ham lett irritert. Da han skulle løse floken med det løse snøret, kjente han napping og begynte å dra dette opp fra dypet. Og hva skjedde? Jo, der kom stanga og snella til Stig til syne med toppen først! Stig var henrykt av glede for å se sin gamle stang igjen, og da han begynte å sveive inn snøret, kjente han også den karakteristiske nappingen som Bjørn også følte i snøret som kom opp. Og det er nesten ikke til å tro, men i enden hang det en sprell levende steinbit på 8,5 kg som tydelig hadde bitt på mens hele utstyret lå på havets bunn. Snakk om dobbelt tur i uturen! Stig har etter hvert blitt et kjent fjes i havfiskesporten og gjør mange gode resultater i konkurranser rundt hele Norge. Bjørn bor i Thailand og gjør suksess på andre områder. En minnerik tur var det i alle fall.   Sportsfiskehilsen Asgeir (foto: Barry O Clarke og Asgeir)