Facebook ikon Instagram ikon
6. januar, 2019 - Aktiviteter / Happenings

Forslag om fiskeforbud fra januar til mai

Fiskeridirektoratet foreslår å forby fritidsfiske i sjøen i en rekker områder langs kysten i perioden fra januar til mai for å verne den svært dårlige torskebestanden. Situasjonen for kysttorsken i Skagerrak og Oslofjorden er svært dårlig. Det er derfor kommet et forslag på høring om å etablere et verne-regime i området fra Lindesnes til svenskegrensen for å møte den dårlige bestandutviklingen. Blant annet foreslås det et generelt forbud mot å fiske torsk nord for en grense strukket fra fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark til grensen mot Sverige.  

torskeforbudsone østlandet
torskeforbudsone østlandet
  Men i tillegg, og ganske oppsiktsvekkende, foreslås det totalforbud for alt annet fiske i 14 utpekte gyteområder for torsken i perioden 1. januar til 30. april, noe som er svært dramatisk for utøvelsen av fritidsfiske i noen svært viktige områder. I praksis rammer dette tusenvis av isfiskere og andre som fisker på denne tiden av året.​ Fiskeridirektoratet trekker bla fram at «det vil være umulig å kontrollere fisket i området hvis det skulle være tillatt å fiske etter andre arter enn torsk i gytefeltene. Derfor er det mest hensiktsmessig og effektivt for vernet at det innføres et forbud mot alt fiske i gyteperioden».  
Må vi slutte å fiske torsk?
Må vi slutte å fiske torsk?
  Siden forslaget fortsatt er på høring og NJFF heldigvis er «på ballen» får en bare håpe at de har såpass gehør at fiskeridirektoratet tar til fornuft. Igjen ser vi et direktorat som er blottet for innsyn i hva sports og fritidsfiske betyr for folk langs kysten. Rundt halvparten av nordmenn fisker i løpet av året, og 2 av 3 fisker i sjøen. Det virker ofte som direktoratet i mange tilfeller kun er styrt av de sterke kreftene i oppdretts og fiskeribransjen, og at det moderne sportsfisket har gått dem hus forbi. De vil altså forby fritids og sportsfiske, samtidig som de  melder at yrkesfiskere kan søke om fritak fra fiskeforbudet!! Dette er ganske provoserende. Det blir å ta fra allemannsretten og gi til noen få, noe som nærmest har blitt en regel enn unntak fra den kanten når det må strammes inn.  
sjøørreten er en annen art som er truet, spesielt på vestlandet
sjøørreten er en annen art som er truet, spesielt på vestlandet
  Igjen må fritids og sportsfiskeren antagelig lide for en dårlig fiskeripolitikk. I stedet for å ta tak i problemene, foreslås det å forby allemannsrettens bruk av sjø og hav for å prøve å redde siste rest. Det samme har skjedd på vestlandet hvor det nå i store områder, og i hele eller perioder av året, er forbudt å fiske sjøørret med stang. Årsaken til at sjøørreten er utradert og nærmest utryddet over hele vestlandskysten er lakseoppdrettenes skjødesløse produksjon som sprer milliarder av lakselus, gift og forurensning i ørretens leveområder. Svaret er altså å forby sportsfiske, oppdretterne fortsetter med galskapen som før. Produksjonen øker år for år uten at det settes krav til at forurensningen skal stoppes, eller at de skal kompensere med for eksempel utsetting av sjøørret eller forvises fra områder som er svært viktige for den resterende bestanden. Angående sjøørretfiske på vestlandet hadde det vært ganske enkelt å innføre et rent catch and release regime, eventuelt en liten bag-limit slik at sportsfiske kunne fortsette som før, samtidig som det hadde blitt tatt i problemene. Ingen av delene har skjedd!!  
En flott vintertorsk tatt under gårsdagens fiske
En flott vintertorsk tatt under gårsdagens fiske
  Grunnen til at torskebestanden fra svenskegrensen til Telemark er på lavmål er nok fler-delt, men å tro at fritids og sportsfiske etter torsk har eksplodert de siste årene og derfor er hovedgrunnen er garantert feil. Vi vet i alle fall at de som fisker med stang og snelle neppe er det største problemet. Det vil i tillegg være svært enkelt å gjøre noen grep rettet mot de som fisker med stang for å minske uttaket drastisk for denne gruppen uten å forby. Det kan for eksempel være å høyne minstemålet men også et maks mål, sette en baglimit, innføre tvungen catch and release, eller gjøre andretiltak som gjør at fiske med stang kan fortsette som normalt men samtidig minske torske-uttaket. I noen tilfeller er det også på sin plass å forby målrettet fiske etter noen arter som må fredes, det må godtas. Slike tiltak gjøres i de fleste land i alle verdensdeler, men det virker som Fiskeridirektoratet her til lands nærmest ser på stangfiskere som en rar liten gruppe som de ikke bryr seg om, eller ikke har satt seg inn i hvordan sportsfisket kan moderniseres. Det å foreslå og forby alt fiske generelt for å verne 1 av 100 arter i et området høres nesten ut som det er personer som hverken har innsikt i naturforvaltning eller fritids-fiske, eller som rett og slett ikke bryr seg om hva som skjer der ute. Når vi i tillegg vet om mat-tilsynets syn på «catch and release» skjønner enn at vi ligger tiår etter i utviklingen i forhold til land som verdsetter sportsfiske svært høyt. Ikke bare som en viktig rekreasjon for folket, men også som den beste utnyttelsen og verdiskapningen som finnes når det kommer til å forvalte fiskeressursene. Alle som har satt seg inn i dette vet at en sportsfisket fisk er mangfoldige ganger mer verdt enn en yrkesfanget fisk, kilo for kilo. Skal vi få mest ut av knappe resursene bør an altså tilrettelegge for sportsfiske, ikke forby det.   DCIM135_VIRBVIRB0070-   Så tilbake til årsakene. Torsken er en ettertraktet matfisk, og er en av de artene som garnfiskes hardt fra yrkesfiskeflåten. Jeg ser det veldig tydelig her på Sørlandet hvor det i perioder nærmest «teppebombes» med garn på utpregede torskebiotoper. Det er liksom ingen grenser på hvor tett garnene står i de områdene hvor vi vet torsken befinner seg. Spesielt er det skremmende å se hvor kraftig det satses på «gamle velkjente-fiskeplasser» og gyteområdet akkurat når fisken skal formere seg. Fiskeflåten har blitt mer effektiv og langt mer mobil enn tidligere. Finnes det et lite område med en brukbar bestand av torsk virker det nesten som det gjelder det å tømme det før noen andre gjør det. Jeg har ikke full oversikt, men jeg tror neppe yrkesfiskerne har fått pålagt sterke begrensninger av uttaket på sør og østlandet de siste årene? Hvis noe områder nå blir fredet er jeg bare redd områdene rundt blir enda mer angrepet med garn. Vi vet jo at spesielt gytetorsken vandrer og enn kan jo lett tenke seg at vegen inn til det stengte gyteområdet raskt kan bli en ufremkommelig edderkopp nett av bøyer og garn i den aktuelle perioden. Prisene vil gå i været og premien for å ta ut torsken blir enda større. I tillegg fiskes det med mengder av småmaskede fjordgarn og enda verre trollgarn av hobby og fritidsfiskere. Dette er garn som fanger alt, og spesielt torsk i alle størrelser. Dette utstrakte garnfiske som ikke skiller på arter, eller mellom stor og liten fisk, bør vel være noe av det første enn tar tak i? Får enn redusert dette garnfiske vil det gjøre svært mye for torskebestanden allerede på kort sikt. Et forbud mot trollgarn, generelt krav til større maskevidde, og begrensninger i antall garn pr båt, bør være enkle tiltak som gir rask effekt. Garnfiske egner seg som alle vet ikke for «catch and release», er fisken gått i garnet er den skadet eller død.   36188591_200781007154293_6186433844770504704_n-1024x768   Det er også mye å hente på og ytterligere stramme inn på teine og rusefiske, på den måten at det er fullt mulig å ha løsninger som gjør at teinene fanger mindre fisk, men bare krabbe eller hummer som de er tiltenkt. Råtnetråd er et steg i riktig retning og bør innføres på alle teiner. Det bør også stilles større krav til kvaliteten på redskapen som brukes. Jeg ha med selvsyn sett mengder med tapte «bil-tema» teiner ble funnet på havets bunn. Ofte er de fulle av småtorsk og annen fisk som lider en grusom og sakte død fordi folk ikke bryr seg, og ingen setter krav. Det finnes i dag materialer som gjør at all redskap blir mer miljø og fiske-vennlig hvis det tapes på havet.   36371721_203275766904817_2713822201768837120_n-768x1024   Uttaket er en ting, en annen ting er torskens mat-tilgang. Vi vet at torsken nærmest er altetende men også at det i perioder av året er smått med mat. Vi hører stadig om lys-båter som i løpet av et døgn eller to tømmer fjorden for brisling eller sild. Dette er svært viktige nærings-dyr for torsken, kanskje spesielt i den kalde årstiden. Er det ikke på sin plass og forby, eller begrense slik aktivitet for å bedre torskens næringstilgang spesielt i disse områdene som nå er foreslått vernet? En annen sterk faktor som etter mitt skjønn er helt ute av kontroll, og som virkelig viser at fiskeridirektoratet ikke tar tak i de grunnleggende problemene er det eksplosive fiske og uttak av leppefisk. Disse viktige og tallrike små-fiskene som har en sentral rolle i økosystemet blir brukt som rensefisk til oppdretts industrien. Leppefisker er en av hovednærings-dyrene til torsken og fiskes nå opp i et forrykende tempo uten at vi vet konsekvensene. Bare i Lillesand kommune ble det tillatt å fanget rundt 500 000 leppefisk i fjor, og på landsbasis (2017) snakker vi om at 28 millioner leppefisk ble sendt for å dø i oppdrettsanleggene!! Selv et lite barn skjønner at slike uttak påvirker et allerede presset under-vanns fauna og kysttorsken i svært negativ forstand. Heldigvis er vi enda i de omtalte områdene fortsatt skånet for alle de andre av oppdretternes ødeleggelser. La oss håpe det fortsetter i all fremtid.  
torskens mattilgang må sikres
torskens mattilgang må sikres
  Lokal forurensning, utbygging og klimaforandringer er andre ting som påvirker miljøet under vann. Vi ser det gang etter gang, livet og miljøet under vann blir ofret eller neglisjert når politikerne tar beslutninger på alle nivåer. Ute av syn ute av sinn! Så fort det kommer penger eller arbeidsplasser inn i diskusjonen ofres miljøet under vann. Nå begynner vi å se noen av konsekvensene, torsken og sjøørreten blir borte i store områder. Vi som er glade og bruker naturen må betale for politikerens tilbøyelighet for pengesterke krefter som ikke bryr seg om livet under vann. Slik er det blitt nå, og dessverre ser det ikke ut at noen ledene profiler i politikken er villig til å sette krav. Erna Solbergs løgn under utdelingen av Nordisk-råds miljøpris sier det meste; «Jeg vil gjøre det jeg kan for et renere hav» sa hun der! Jeg har enda ikke sett et eneste krav fra denne regjeringen som tyder på at ting blir tatt tak i, dessverre. Det er kun «pene ord» sagt i en høytidelig sammenheng. Dagen etter er de lagt nederst i skuffen som sjelden blir åpnet.  
kanskje de kommende generasjoner ikke får fiske torsk på sør og østlandet?
kanskje de kommende generasjoner ikke får fiske torsk på sør og østlandet?
  Jeg er for at torsken må vernes i visse området slik at bestanden skal få mulighet til å komme seg igjen, men vi må ta tak i de verste uttakformene først. Samtidig må det satses på at torskens levevilkår og mat tilgang sikres. Jeg er svært skeptisk til verneområder hvor alt fiske forbys. I Tvedestrand har vi et slikt vernet området hvor alt fiske har vært forbudt i mange år. Jeg har ikke innsyn i forskningsrapportene fra det området, men det jeg hører fra gode kilder der at det fredede reservatet ikke har gitt særlig effekt, heller tvert om. Dette området har omtrent hatt samme utvikling som resten av kystsonen der. Det har blitt mindre fisk, og selv barna får ikke lov til å fiske med stang og bruke skjærgården slik de pleide tidligere. Det er nærmest en katastrofe for dem som bor der. Dette viser igjen at vi må ta tak i de grunnleggende problemene og ikke frede og ødelegge tilgangen for normalt fritids fiske. Minstemål, catch and release, baglimit og andre tiltak er velkommen. Ingen Nordmenn må fylle fryseren for å overleve, men vi trenger å beholde vår rett til å bruke kystområdene, om så på en langt mer skånsom måte! Forklaring på begreper:   Catch and Release: Eller fang og slipp som vi kan kalle det på norsk. Det betyr kort sagt at fisken enn fanger på stang frigjøres og settes tilbake igjen i levende tilstand. Fiskeren fisker altså ikke for å få mat eller fryseren, men for ren rekreasjon. Dette er en utbredt metode som i hele verden og millioner av sportsfiskere hver dag, men svært gode resultater. Uttaket blir på denne måten minimalt, men noe dødelighet på påregnes avhengig av hvilken art og fiskemetode vi snakker om. Bag-limit: Er en metode som gjør at det settes en begrensning på hvor mange fisk som kan slås i hjel og tas med som matfisk. Det kan for eksempel være en fisk pr dag, uke eller måned. Fisket kan fortsette men bare det bestemte antallet kan altså høstes. Dette gjøres med godt resultat i for eksempel en del norske lakseelver. Fiske fortsetter med catch and release metoden. Minste og maksmål: Minstemål på torsk har vi i dag. Da måles fisken fra snute til halespiss og torsk mindre enn 40 cm skal settes tilbake i det omtalte området. Det er minst like viktig å sette et maksimums mål. De store fiskene er nemlig de som bidrar mest til bestandens videre eksistens fordi de gir flere avkom ved gyting.  De er altså på mange måter viktigere at de store fiskene får leve videre enn de små. De fleste erfarne sportsfiskere skjønner det og er villig til å bidra for at de skal kunne fortsette å fiske i årene som kommer. Minste og maksmål kan selvfølgelig justeres for å begrense uttaket av årsklasser og mengde. Her finner du høringsdokumentet fra Fiskeridepartementet: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Hoeringer/Beskyttelse-av-gyteomraader-og-forbud-mot-aa-fiske-kysttorsk-fra-Telemark-til-svenskegrensen   Asgeir