Fra dyp vann i Skagerrak, til ørretjakt utaskjærs

Fredagens værmelding så lovende ut og dermed så la jeg opp til litt seriøst fiske igjen. Mai har så langt vært svart travel så dermed var det på høy tid å få testet stengene igjen. Planen var å gå ut i Skagerak og prøve meg på brosme og lange i skrentene langt til havs. Jeg rigget meg med noen nye takler og et par av de kraftigste stengene i båten. Jeg tok for sikkerhetsskyld med et par dorgestenger også. Det har en tendens til å blåse opp utpå det åpne havet her uansett hva de melder, så derfor er det greit å ha stenger til et annet fiske hvis det blir for ille med bølger og vind.       Turen ut gikk greit selv om tåken lå tett. Små bølger og lite vind gjorde at jeg hadde stor tro på et godt dypvannsfiske i dag. Men det var helt til jeg satte agnene i vannet. En særdeles kraftig strøm gjorde at båten driftet slik at loddet på 500 gram umiddelbart lå langt bak båten. Dette var så ille at jeg ikke kom ned til bunnen med hverken 500 eller 700 grams lodd, driften var på mellom 3 og 4 knop! Før jeg visste ordet av det hadde båten flyttet seg et langt stykke bort fra fiskeplassen. Etter tre forsøk var det bare og gi opp. Selv minn-kotaen hadde ikke mulighet til å ligge i slik strøm, og når jeg prøvde å bakke imot slo bølgen inn i båten. Dårlige greier altså, men når jeg sveivet opp siste gang hugg det på en fisk mitt i vannlaget. Jeg tippet det var lyr, men en pen sei på 4,8 kg kom opp. Slik sei er en helt grei bonusfisk her nede, og et greit plaster på såret på en slik dag som i dag.     Det var altså bare å pakke ned havfiskeutstyret og slenge alt agnet til måkene. Litt slukøret var det bare å sette inn mot land igjen. Heldigvis hadde jeg med dorgestengene og de ble satt i sving langs de ytre skjær og holmer. Fiskeområdet helt ytterst i skjærgården er etter min mening sommer-plassen hvor du nå fremover finner de fine sjøørretene. Sjøtemperaturen er nemlig 10 grader og det er midt i ørreten trivsels-temperatur. Her ute jakter den sild, brisling, tobis og andre småfisk på dagen, og søker gjerne grunnere partier helt inn til land om natten. Jeg så raskt at det var en god del små stimer med bytte-fisk i vannet. Antagelig var det brisling eller små sild som stod tett flere plasser. Jeg valgte derfor wobblere i ganske naturlige brislingfarger (sort, hvit, sølv) men med innslag av rødt/rosa for å få maksimal oppmerksomhet. Jeg kjørte rundt 3 knop ca 10-20 meter i fra land. Som regel er et slikt fiske ganske problemfritt, men på denne tiden er det enormt med bifangst. Det er nå store mengder lyr som hugger villig vekk selv om du har god fart på båten. Det er også grunnen til at jeg legger meg litt ut fra land, da slipper en nemlig alle arter som står helt inntil skrenten nær land. Etter om lag 5 lyr som ble kroket, kjørt og satt tilbake igjen hugg først ørreten. Det var en fin 1,5 kg fisk som også den fikk svømme tilbake. Så etter om lag en times tid hugg det ekstra kraftig til utenfor en øy i et sund. Jeg måtte virkelig jobbe med å få fisken inn. Siden den ikke viste seg i overflaten var jeg ganske sikker på at det var en lyr. Ganske riktig, en lyr på pene 4,6 kg. Det er en størrelse som vi oftest bare ser om høsten eller langt til havs i disse områdene.       Et par timer senere, etter utallig med lyr og noen småsei, hugg enda en ørret som ble satt ut. Den også på godt over kiloen. Jeg hadde nå konsentrert fisket om et sund hvor det var mange små dotter med byttefisk å se på loddet. Tredje gang jeg var over smalt det til med enda en ørret. Denne ørreten gav en flott fight på Ambassadeuren , men havnet til slutt i hoven. Det var et flott eksemplar på 2,4 kg. som ganske tydelig hadde gått og mesket seg i småfisken. Den var kraftig og feit og fin. Jeg hadde planer om å slippe ut den også, men i det jeg skulle ta ut treblekrokene rykket den til og flere av dem skar seg inn i fingrene mine. Det er ikke første gang for å si det slik, men det ble et skikkelig basketak som til slutt ende med at flere treblekroker stod dypt inn i to forskjellige fingre. Det gikk altså kraftig ut over fisken og fingrene mine mens det stod på.  Jeg vurderte det derfor slik at avkrokingen hadde tatt for lang tid, og fisken antagelig hadde fått problemer med å overleve en release. Den ble dermed med hjem til middag og et bedre måltid sashimi.     Fingrene var det litt verre med, men med litt selvpålagt doktorvirksomhet med tang var det klar for en selfie. Med verkende fingre, blod, fisk, stang og telefon ble dette bildet et av dem hvor fisken dominerte for å si det slik. Fisken så ut som den var 24 og ikke 2,4 kg men det var det som ble resultatet av en meget hektisk avkroking. Neste gang blir det med vanlig kamera og selvutløser, og et mer realistisk portrett med fisk og fisker tenker jeg.     Det ble altså tre fine ørreter, og mengder med lyr på en dag hvor dypvannsfiske slå feil på grunn av den sterke strømmen. Det kan altså være lurt å gardere seg med forskjellig utstyr når enn skal ut i båt. Det er heldigvis alltid noe å fiske etter, og nå er altså sjøørreten igjen i skikkelig slag utaskjærs. Bare å komme seg ut å prøve! Ørretene blir selvfølgelig registrert i Trout XP   Asgeir