Heisan, og fortsatt god Påske! De to siste dagene med «hjemme alene» påske er selvfølgelig brukt godt, og historien jeg nå skal fortelle er så spesiell at jeg som sportsfisker nesten ikke trodde det var mulig at det kunne klaffe så bra på to døgns fiske. Jeg har riktignok brukt mer tid ute på sjøen (dag og natt) en jeg har brukt hjemme, men målrettet satsing må til for å lykkes på de aller særeste flatfiskene vi har. I tillegg har vi jo hatt et fantastisk flott fiskeforhold (vær) nå i slutten av påsken. dette innlegget handler ikke om disse fiskene, men de flateste Jeg hadde egentlig bare så vidt kommet meg et den flotte turen i Rogaland sammen med John Olav Florø-Larsen og Co. Den turen gav noen uforglemmelige fangster du kan lese om i forrige innlegg her på bloggen. Når jeg nå var kommet meg hjem til Lillesand var det etter avtale med overnevnte JOFL, klar beskjed om og ut og sjekke om slettvaren var på plass Han mangler nemlig denne på sin eller så svært fyldige liste over arter fanget i Norske farvann. Som sagt så gjort, og siden jeg hadde slik bra uttelling med flere flotte slettvarer i fjor her nede i Lillesand, var det jo bare et tidsspørsmål før de nå igjen skulle befinne seg på grunt vann nattestid. dypvanns plante av et eller annet slagLANGFREDAG Jeg begynte imidlertid Langfredagen med å legge meg etter smørflyndre, denne fisken som nesten føles umulig å fange på stang. Jeg har riktignok fanget en 3 stk tidligere, og har blant annet rekorden i Torungen havfiskeklubb, en liten smørflyndre på 310 gram tatt i 1997 på klubbtur. Siden jeg startet den nye artslisten 1. juni i fjor har denne fisken imidlertid vært en art jeg har satset mye på å få registrert. Jeg tror nok jeg har hatt rundt 20 turer på ca.5 timer (dvs ca 100 timer) målrettet etter denne det siste året uten og klare å lure den. Jeg har imidlertid hele tiden trøstet meg med at jeg har fått de fleste på våren, så nå hadde jeg skikkelig trua. pen hvitting og mange "feil flate" kom opp fra dypetdisse små er nærmest en plage når du fisker med små kroker på dypet Det ble imidlertid ingen smørflyndre denne dagen selv om jeg helt sikkert lå på en god plass, jeg landet mange andre flate fisker som skrubbe, sandflyndrer og lomrer (på dypt vann), og det tyder på at jeg er på rett biotop. Du kan jo sikkert forestille deg at det er spennende og dra opp et titalls flate fra 50-70 meter, enn vet jo aldri når den riktige typen dukker opp. Når det begynte å mørkne bestemte jeg imidlertid for å pakke sammen dypvannsstengene, og finne frem de lette haspelstengene, ladet med agn for nattfiske. Smørflyndrene får vente til en ny runde i morgen. når dag blir til natt kommer fisken inn på grunt vannen "stilig" lomre ble nattens første fangstden "falt" for en sandorm Jeg har altså minst et par skikkelig gode slettvarbukter like ved Lillesand som jeg skulle sjekke ut denne kvelden, disse vikene gav meg mange flotte fisker i fjor høst. Jeg begynte søket i mørket og hadde agnet med selvpumpede sandmark i enden av snøret. Det var mye fisk å se men ikke en eneste slettvar, jeg vippet opp noen sandflyndrer, skrubber, og en veldig fin lomre. Ut på natten fant jeg endelige en var, men det var en piggvar som lå på nesten på to meters dyp. Jeg lirket en stor sandorm ned til den, og nesten umiddelbart skjøt den frem og slukte den. En flott piggvar på rundt 2,5 kg ble håvet, knipset bilder av, og så satt ut igjen. Det ble slutten på en flott Langfredag. Det vil si at vi egentlig var langt ut på lørdags (påskeaften) tidlig morgen. en flott piggvar ble håvetsandorm på "dietten" her ogdrøye 2,5 kg en flott piggvarog så fikk densvømme tilbake PÅSKEAFTEN Etter noen timers søvn, mat, og litt handling, satte jeg turen ut igjen tidlig ettermiddag lørdag. Det var et fantastisk vær. Nettene er fortsatt rundt frysepunktet, men vannet begynner nå og nærme seg 8 grader i overflatetemperatur. Når temperaturen stiger kommer det inn mer og mer fisk grunt, så nå er det er bare å satse mens jeg kan (alene hjemme). Jeg startet dagen på dypt vann med små kroker etter den nesten umulige smørflyndren. Jeg har fisket på denne plassen mange ganger tidligere, men aldri fått så mange andre flatfisker som i dag (og dagen før) på denne plassen. Jeg følte egentlig at ting snart måtte skje, og sent ettermiddag rundt kl 18 00 måtte jeg nesten gni meg i øynene. endelig en ny fasong på denne flyndralett gjenkjennelig lysebrunmild sagt fornøyd med denneen praktfull fisken sjelden men ekstra god "posering" Etter om lag 100 timers satsing lå det plutselig en smørflyndre og plasket i enden av snøret ved båten. Jeg fikk vippet den om bord, og det tok egentlig litt tid før det gikk opp for meg hva som egentlig skjedde. For en flott fisk, og pen størrelse også! Fotografering, mål, og veiing, måtte til på denne karen tenkte jeg. Det har jo vært mye prat om den gamle Norgesrekorden, så nå skal jeg virkelig dokumentere denne arten tenkte jeg. 47 cm og 757 gram! Like over den gamle rekorden som lød på 700g. Jeg dokumenterte vekt og lengde så godt jeg kunne med kamerat, og satte fisken tilbake igjen, så får vi se om bladet Villmarksliv godkjenner den selv om den ble veid og målt på sjøen. en vakker flatfisken krok nr 6 agnet med litt blåskjell gjorde susenen glatt og litt uhånterlig fisk denne smørflyndrenmen strømlinjeformet som sikkert tilbakelegger store avstander på dypet47 cm lang og 757 gram stor Dagen og uken, og kanskje våren, var reddet med denne smørflyndren. Jeg pakket sammen de små dypvanns flyndretaklene mine med litt tom følelse i kroppen. 100 timer satsing etter denne arten, og så sitter den, merkelig rar følelse når den endelig er i boks. Jeg var imidlertid gira på mer nattfiske, og etter en rask tur hjem for mat og drikke, bar det ut igjen for å søke på nye områder i mørket. Jeg hadde fortsatt mange sandmarker igjen, og hadde i tillegg med meg brisling, og små shad jigger for slett og piggvarene hvis de dukket opp. Jeg valgte å prøve områdene litt lengre ut, og øst for Lillesand denne natten. Det var helt blikk stille og de første turistbåtene hadde lagt seg på de vanlige stedene for overnatting når jeg seg gled inn de første buktene med hodelykt og fiskestenger. Tipper turistene lurte fælt på hva jeg gjorde, en nesten lydløs fjernstyrt el-motor, og sveipende lys inn på grunnene like ved der de lå på dregg i natten. disse finnes det mye av på dypet Diverse flatfisker, og annen småfisk var straks å se. Jeg startet faktisk med å prøve meg på en stor nålefisk av noen slag. Skikkelig spennende, men selv om jeg prøvde meg med micro utstyr og mysis/småreker var den ikke til og lure. Den ble bare skikkelig sur, når jeg gang på gang pirket den på nesa. Den så imidlertid vanvittig flott ut, spraglete og godt kamuflert. Jeg vet fremdeles ikke hva slags type dette var, den tok altså ikke agnet mitt så jeg måtte gi meg på den til slutt. På vei ut av bukten lå det imidlertid en form av en flatfisk på bunnen jeg ikke kunne ta feil av, en fisk jeg nesten hadde gitt hva som helst for å se i fjor høst. Joda en langsmal form med rundt hode, dette kunne bare være en tunge! En fisk jeg søkte etter i hele høsten, og som virkelig sto på toppen av natt fiske listen min. Nå var den her! en tunge i hovenglad og mer enn fornøyd Jeg hadde ikke børstemark tilgjengelig, noe jeg har forstått er det beste middelet for denne fisken. En mindre sandorm måtte duge tenkte jeg. Ned med den på en 6 krok, litt små vibrering, nei… JO! Den tok, og det ble faktisk en hel kamp for og få den opp, mest fordi jeg febrilsk måtte få løs hoven som hadde satt seg fast i en annen stang i båten. Denne skulle ikke mistes, og lettelsen var stor da den landet i hoven. Hva gir du meg? Smørflyndre og tunge på samme dag!!!! Ikke til og tro. Jeg fikk tatt bilder men glemte å veie den (tipper rundt 6-700g), så ble den satt tilbake på samme sted. Tipper jeg kommer til å se deg snart igjen, og har jeg nå endelig kanskje funnet tungeplassen? sandmarken var redningen her ogen helt utrolig kul fisk, her undersiden av munnen Så om ikke dette var nok, i samme bukta dukket det jeg egentlig var på utkikk etter opp, en slettvar. Yes, de er på plass (nå er det nok en viss JOFL som blir glad). Og nå skal jeg endelig få prøvd brislingen jeg hadde tatt med. Etter diverse fisker på sandorm (men enda flere som ikke tok) i fjor, bestemte jeg meg for å teste nye metoder dette året. Små brislinger må jo gjøre susen, hadde jeg spekulet frem gjennom den lange vinteren. Jeg festet den lille agnfisken på enkelt kok str 4 gjennom nakken, og senket ned. Den flagret «lenge» like foran fisken på ca 5 cm avstand uten at noe skjedde. Så rørte den seg ørlite til høyre og så eksploderte. Den sugde inn den lille brislingen og fisken satt. Det virket akkurat slik jeg hadde sett det for meg i «hode» hele vinter. brisling ferdig agnet for vareneen pen slettvar fra samme buktbrislingen funket som jeg håpetveid til 1,6 kgog så satt tilbake igjenvet om noen som vil hilse på deg en annen dag En slettvar på 1,6 kg lå snart i båten. Fotografering og så tilbake på samme sted. Dette må vel nesten kalles en «grand slam» på flatfisk eller no … hvis det hadde funnes? Jeg poppet opp en rødspette, og en skrubbe bare for ordensskyld, slik at jeg bare kunne se hvor mange forskjellige flate jeg hadde dratt opp de siste to døgn. Smørflyndre, tunge, piggvar, slettvar, lomre, sandflyndre, rødspette, skrubbe skulle bli 8 forskjellige flate (to nye på listen min)! Jeg er nesten målløs, for en påske, og for en full flatfisk klaff! en skrubbeog en mini rødspette bare for å avslutte turendet er altså om natten det skjer Asgeir
