Gjørs (ny art)

Hei, Da kan jeg endelig skrive et par ord om gjørsen, siden jeg nå endelig kan krysse den av på artslisten min. Jeg har tidligere hatt tre-fire forsøk på denne i høst uten å lykkes, men nå satt den endelig. På de tidligere forsøkene har det vært skikkelig bom, mest på grunn av flom og vanskelige forhold (fiskere har alltid gode unnskyldninger når vi ikke lykkes). En dreven gjørsfisker hadde nok allikevel sikkert lurt opp en eller to under slike forhold også, men jeg klarte altså ikke det før på dette forsøket selv om jeg tidligere har en del på samvittigheten både fra Norge og Finland fra før. Det største problemet mitt er jo egentlig avstanden, siden gjørs ikke finnes på Sørlandet. Det betyr at jeg må ta den drøye turen opp på andre siden av Oslofjorden og ned til Østfold, for og finne de beste forholdene i Norge for denne arten. Denne uken fikk jeg endelig tid igjen og satte kurs med båt på henger til et nytt området ikke langt fra Tunevannet hvor jeg har hatt to forsøk tidligere. Etter tips fra Pål Sindre Svae og flere andre fb venner valgte jeg et området i Vestvannet litt nord for Sarpsborg. Glomma renner igjennom øvre deler vannet og hele området er et særdeles fiskerikt område hvor gjørsen trives godt. Jeg satte ut båten og regnet med at dette ble siste forsøk på denne fisken i år. Det begynte å bli kaldt og is snerken hadde allerede begynt å legge seg i de grunneste buktene. Vanligvis er våren den beste tiden for gjørsen, men siden det er en av de siste ferskvannsfiskene jeg mangler på artslisten, hadde det jo vært hyggelig å få krysset den av før vinterdvalen setter inn for godt. Ja, jeg er vel litt ivrigere enn de fleste, og det er litt sånn også: Vil den ikke, så skal den!       Jeg begynte å fiske av et området rundt en øy med shadjigg, noen som vanligvis er giftig effektivt på gjørs. Det resulterte imidlertid bare i gjedder og abbor, men de var alle i bra størrelser, i alle fall for en Sørlending som sjelden får store individer spesielt av den sistnevnte (abbor) lokalt. Abbor fra 300-500 gram er det ikke mye av i hjemtraktene dessverre.       Gjørsen uteble de første timene, og siden dagene (lyset) er såpass korte nå måtte jeg snart skifte taktikk til agnfiske. Heldigvis hadde jeg blitt «foret» med noen krøkler fra kollega Martin K Ellingsen. Jeg visste godt at dette var at et super godt agn og satset på at det skulle gi resultat . Jeg hadde på forhånd laget meg et par takler av 0,60 fluorocarbon slik at det bare var og slenge ut agnfisken og gjøre de siste forsøkene for dagen.     Jeg begynte med å la krøkla drive etter båten like over bunnen mens jeg fisket aktivt med jigg på den andre stangen. Det gav ikke noe resultat så jeg begynte istedenfor og kaste agnfisken og jigge den rolig inn over lovende plasser. Innimellom fikk krøkla hvile litt på bunnen, og det var da det plutselig nappet og kroken ble satt. En gjørs viste seg snart ved båten og ble sikkert landet i hoven, art nummer 107 var sikret!! Foto ble tatt og fisken gjennomsatt like etterpå, og en særdeles fornøyd fisker satte kursen inn mot Oslofjorden for litt nattlige sysler med vindu som jeg snart kommer tilbake til i et annet innlegg her på bloggen.               Dette er hva fiskipedia skirver om gjørsen: Latinsk: Sander lucioperca Engelsk: Zander, pike-perch Tysk: Zander Svensk: Gös Dansk: Sandart Kjennetegn:  Gjørsen kan forveksles med abbor ved første øyekast, men den har en mer langstrakt form og ser mere ut som en blanding mellom abbor og gjedde (noe det latinske navnet også hentyder). På første ryggfinne har gjørsen mange mørke flekker, mens abbor kun har en svart flekk bakerst på ryggfinnen. Gjørsen har heller ikke den typiske piggen på gjelleslokket som både abbor og hork har. Munnen består av flere huggtenner, med mange små tenner i mellom. En særegenhet er at hanfisk har en konkav rygglinje mellom hodet og første ryggfinne, mens hunfiskens er konveks. Fargene går oftest i grønt, brunt og bronse. Finnestråler i 1. ryggfinne (alle): 13-17 Finnestråler i 2. ryggfinne: 1-2 piggstråler, 19-24 bløtstråler Finnestråler i gattfinne: 2-3 piggstråler, 10-14 bløtstråler Finnestråler i brystfinne: 0 piggstråler, 15-17 bløtstråler Finnestråler i bukfinne: 1 piggstråle, 5 bløtstråler Antall rader med skjell over sidelinje: 13-16 Antall rader med skjell under sidelinje: 16-24 Sidelinjeskjell: 80-97 Ryggvirvler: 45-47     Biologi:  Gjørsen er en nattaktiv fisk som inntar mesteparten av føden mens det er skumring eller mørkt. Den liker seg best i innsjøer og sakteflytende elver som er varme og har et tildels stort innslag av leirete vann. I tillegg vil den ha dyppartier den kan oppholde seg på. Den er også veldig sensitiv for surt vann. I motsetning til mange andre ferskvannsfisk liker gjørsen seg best i åpne vannmasser. Enten frittsvømmende eller nær bunnen. Gytingen foregår i mai juni, enten i grunne viker, eller vandrende opp i elvene. En hunfisk på 1 kilo legger ca 200 000 egg, mens større fisk kan legge opptil 1 185 000 egg. Avhengig av vanntemperaturen klekkes eggene som regel etter 7-10 dager. Gjørs er en utpreget rovfisk som livnærer seg på fisk. Vekten kan komme opp mot 20 kilo, og den har da en lengde på ca 130 cm. Maks alder er 23 år. Utnyttelse:  Pga den begrensede utbredelsen er gjørsen en lite kjent matfisk hos oss. Kjøttet er hvitt, fast og velsmakende. I utlandet drives det oppdrett, og i større innsjøer er det et utstrakt kommersielt fiske. Sportsfiske:  Gjørsen er en ettertraktet sportsfisk på Østlandet, og fra mai måned er det til tider køfiske når gjørsen foretar vandringer opp i elvene for å leke. Hos oss er den mest utbredte fiskemetoden bunnmeite med død agnfisk, men også sluk, wobbler og jigg er meget effektivt. Sportsfiskerekorden er fra 2012 med en fisk på 11,66 kilo fra Akersvannet. Utbredelse:  Utbredelsesområde strekker seg fra Nordøst- og Øst-Europa rundt Østersjøen og Tyskland, og videre østover til Kaspihavet og Aralsjøen. I Norge er gjørsen kun begrenset utbredt på Østlandet. Den finnes f.eks i Øyeren med sideelver og nedre deler av Glomma., Tunevann, Tista, Nærevann, Isesjøen, Borrevann, Gjersjøen, Vannsjø og Akersvannet. Den er forsøkt utsatt i en rekke vann med mindre hell.     Asgeir