Glasskutling (ny art)

Hei, Nå er det lenge siden den nye artslisten min har blitt utvidet så det passet egentlig bra med et par kveldsturer i Rogaland mens jeg allikevel var på jobb på de kanter. Glasskutlingen har stått på ønskelisten lenge, men er litt vrien for det er en av de artene som kommer og går. Etter som jeg har skjønt lever de bare om lag et års tid og dermed gjelder det å fiske på dem når de har blitt store nok, det er gjerne på vårparten.     Når Norgesrekorden for glasskutlin er 1,1 gram, og de første individene ble tatt første gang på stang i fjor så er det naturlig vis enda mye å lære om arten. Det er imidlertid ganske logisk at på en så liten microart vil de største individene være lettest å fange på krok og agn. Noen timer av onsdagsnatten ble brukt fra bryggene i Stavangertraktene der arten har vært observert de siste dagene. Jeg så ikke snurten av den for å si det sånn. Vind fra vest (rett inn) regn og mye drag i vannet var nok med på at de små fiskene søkte ly utenfor syn/rekkevidde. Dagen etter var jeg med Dan Andre Aarsvold i Haugesund traktene. Vi var egentlig på utkikk etter slettvar på det stedet hvor han har tatt Norgesrekorden for den arten, men jeg er jo som vanlig skodd for det meste av arter. Vi brukte vindu, vadere og lys å søkte av det beste området i noen små bukter. Det var ingen varer å se, men jeg oppdaget raskt at det var en god del glasskutlinger som raste rundt i området. Når vi hadde stadfestet at de store flate var fraværende gikk jeg over til å jakte på de små gjennomsiktige kutlingene som stod midt i vannet og nærmest lyste i gjennomsiktig blått.     Jeg hadde jo utstyret klart med en miniatyrstang påmontert den minste tanagokroken fra natten før. Vanligvis ville jeg bruke et fragment fra en strandreke som agn, men jeg hadde festet en ytterst liten bit fra en gulp maggot på kroken. Den henger nemlig mye bedre på, og så er den lettere å se når du skal plassere den foran en så liten fisk, spesielt når du fisker med vindu. Det to tre første forsøkene gikk i dass, hver gang jeg prøvde å plassere agnet foran den lille fisken pilte den 20-30 cm fremover og slik gjentok det seg helt til den kom ut av synet foran vinduet. En del ferskvann i bukten gjorde sikten enda vanskeligere, dessuten hadde det så vidt begynt å regne. Etter en halvtimes tid med dårlig hell kom jeg til et område hvor det stod flere sammen, og det var tydelig det som skulle til for å få fart i sakene. Umiddelbart ved første nedslipt skar en av dem ut og snappet godbiten. Kamp om føden funker altså bra her også. Jeg vippet den opp og den løsnet umiddelbart når den traff vinduet, heldigvis på den rette siden. Art nummer 112 var et faktum.       Jeg lot den gå levende i vann i en av agnboksene slik at også Dan Andre kunne få gjort noen forsøk på arten. Et tiltagende regnvær og vind gjorde imidlertid forholdene vanskeligere og vanskeligere og vi måtte til slutt gi helt opp. At et par man patruljerer en så liten bukt frem og tilbake gjør nok også sitt til at det kan bli for mye for de små fiskene som i utgangspunktet er vanskelige å se. Vi måtte pakke sakene og gå i land for å ta de nødvendige foto av fisken.       Noen få poseringsbilder, og noen bilder av fisken under vann (i glassboks) ble gjort før jeg klarte å miste den i gresset. Der forsvant den lille fisken for godt. Det ble altså ingen veiing på den krabaten, det var kanskje litt synd siden det antagelig sammen med tangkutlingen er en av de minste fiskene på artslisten. Det vil si om lag en million ganger mindre en den største (håkjerringen).     PS! DETTE INNLEGGET INNEHOLDER EN VESENTLIG FEIL, OG BLIR RETTET OPP I PÅFØLGENDE INNLEGG! Asgeir