Gullkroken og medaljens bakside

Hei, I fare for og sette meg selv i en stilling som sutrekopp og dårlig taper, tar jeg allikevel bladet fra munnen og tar et aldri så lite oppgjør med det jeg mener er et dårlig håndverk fra juryen i gullkroken. Gullkroken ble i år arrangert for tredje gang og har virkelig vokst seg stort, og er uten sidestykke den største happeningen og den viktigste begivenheten i sportsfiske Norge i dag. Nettopp derfor er det også så viktig at det gjøres en grundig og god jobb når de beste bidragsytere/fiskerne skal hedres.     De to første årene ble det etter min mening delt ut mange gode og riktige priser til de dyktigste i hver kategori, men innimellom har det også vært noen totale skivebom, Noe som de fleste avskrev på kontoen for «nybegynner» feil. I noen få tilfeller har til og med prisvinneren hoderystende lurt på hvorfor akkurat han vant. I det lille miljøet (av sportsfiskere) vi har er det selvfølgelig heller ikke til å komme bort i fra at det av og til stemmes på de personene en kjenner best, og det må vi leve med når fiskekompiser skal vurdere fiskekompiser. Når vi nå er på tredje året, hadde jeg og en lang rekke andre personer håpet på at juryens profesjonalitet hadde økt proporsjonalt med dette flotte arrangementet. Det har etter min, og ganske mange andres mening ikke skjedd, og jeg skal prøve og forklare hvorfor vi mener det. Og vær sikker, hadde jeg vært den eneste personen som lurte på hva som egentlig skjer, hadde jeg latt dette ligge. Men det er faktisk så mange som reagerer på det samme som meg, og jeg velger derfor å stikke frem hodet, selv om det helt sikkert kommer til å blåse god når jeg kritiserer noen ting med arrangementet Gullkroken som er blitt så populært. Men tro meg, det er faktisk i beste mening og jeg tror faktisk at det på sikt kan være med på og styrke opplevelsen for alle. For og få forklart hva jeg og flere med meg mener, må jeg dessverre bruke navn på personer som er involvert. Jeg hadde ønsket at jeg kunne slippe det, men finner ikke noe vei utenom det for og få forklart hva jeg mener er hovedproblemet. Jeg vil også presisere at jeg har pratet med de fleste av de involverte for og få deres versjon av sakene. Fra noen har jeg fått gode innspill som forklarer noe av situasjonen, andre blir svar skyldige. Jeg har lyst til og ta noen få eksempler på hva som føles urimelig i år:   Kategori Årets fluefisker: Svein Rødbergshagen ble kåret til årets fluefisker. Han har og er utvilsomt en av Norges aller beste fluefiskere og fortjener en slik pris. Han er en sann hedersperson og har bidratt med stoff i form av bilder, tekst og film også i år. Allikevel var det hans prestasjon med og få en 7 kg brunørret som i Russland som ble fremhevet som den aller viktigste faktoren som vinner. Han sier selv beskjedent i takketalen at det hele dreide seg mye om tilfeldigheter og flaks. Dette er selvfølgelig ikke bare flaks, og når det i tillegg blir fanget på film så er det en prestasjon få gjør etter Svein Rødbergshagen. Svein er altså etter min mening mer enn en verdig vinner, hadde det ikke vært for en annen prestasjon som nærmest har gått juryen hus forbi. Det vil si det kan den ikke ha gjort, fordi jeg og flere andre, foreslo nemlig at Ted M Pettersen skulle få en nominasjon i kategorien Årets Fluefisker. Ted har nemlig gjort det helt spesielle kunststykket og lande hele 3 Super Grand Slam dette året. Han har dermed befestet sin stilling som en av de få fluefiskerne i verden som har mer enn en Super Grand Slam og dermed er rangert i en særklasse i fluefiskeverden. Saltvannsfluefiske er nemlig en av de aller største fiskeaktivitetene der hvor vannet er varmt hele året. Mange tusen fluefiskere satser mye tid og penger hver eneste dag, blant annet for å komme på listen nå Ted Morgan Pettersen nærmest topper. For å underbygge dette har det den siste tiden vært artikler om prestasjonene hans i International Angler og Flyfishing Gazette for å nevne noe. Når jeg tidligere nevnte ordet flaks på en enkelt fisk så skal jeg garantere deg at det å få en SGS neppe har noe med flaks og gjøre. Når du i tillegg får 3 på et år, og er totalt oppe i 5, er det etter min og flere andres mening verdt å i det minste bli nominert i klassen Årets fluefisker i Norge dette året. Når vi fikk juryens 3 nominerte i klassen et par uker før selve prisutdelingen, synes jeg faktisk dette var så urimelig at jeg igjen tok kontakt med juryen i form av en mail og lurte på om de rett og slett hadde gjort en skrivefeil, og blandet navn. Det var nemlig en annen (Bjørn) M Pettersen som var nominert. Jeg vet at også andre tok kontakt for og høre om dette var en feil og blanding av navn. For og ikke skape noen mer trøbbel og ikke sette personer som nå var offentlig nominert valgte jeg ikke å gjøre noe mer der og da. Jeg tok allikevel kontakt med juryleder Øystein Sollien etter prisutdelingen for å prøve og få en forklaring hvordan de kunne la være og nominere en av de største prestasjonene i fluefiskeverden i år. Han fortalte meg da at det stod mellom de to Pettersene om hvem som skulle få plass nummer tre i kategoriene. De vurderte altså Bjørn M Pettersens store gjedder som en større prestasjon i året som gikk, tro det de som kan?   Kategori Årets Saltvannsfisker I denne kategorien var jeg selv nominert. Det er derfor vanskelig og antagelig ganske dumt av meg å skrive noen om denne kategorien i det hele tatt. Jeg kommer kanskje til å angre på dette men samtidig håper jeg faktisk at det skal komme noe godt ut av dette til slutt, og da mener jeg ikke i min favør. Karl Johan Sæth ble vinner av gullkoken og altså kåret til Årets Saltvannsfisker med begrunnelsen at han oppfant tungevinduet. Dette har jeg for sikkerhetskilde sjekket med juryformann Sollien og fått bekreftet at tungevinduet var den direkte årsaken. Jeg har selvfølgelig også sjekket ut fangstene til alle de nominerte i denne klassen, og her er med all respekt Sæth et stykke bak. Jeg har selv veldig stor respekt for Karl Johan Sæth og jeg synes tungevinduet er noe av det absolutt kuleste som er oppfunnet de siste årene. For dere som følger bloggen min tett har jeg mange anledninger kreditert hans oppfinnsomhet, samt linket til alt han har gjort fra mine egne innlegg om vindusfisking her på bloggen.  Jeg synes altså Karl Johan og hans vindu er suverent bra, og det fortjener all heder og ære det kan få. Allikevel stiller jeg meg følgende spørsmål? Vinduet ble funnet opp tidlig i fjor høst altså i god tid før gullkroken utdelingen i fjor 2013, og gullkroken har selv presisert at det er kun prestasjonene som skjer mellom de to prisutdelingene som skal vurderes. Dette er selvfølgelig flisespikkeri og kan lett pareres med at det var først senere dette med vindusfiske tok av. Åretes saltvannsfisker er klart den største kategorien i Gullkroken og skal inneholde alt av fiske som foregår i saltvann. 2 av 3 nordmenn fisker i saltvann, så da snakker vi altså om en million fiskere eller mer hvis en tar med alle typer saltvannsfiske. Vi snakker om forskjellige typer fiske i fra land, båt, og havfiske. Det har i de to foregående år i Gullkroken sammenheng blitt lagt vekt på hva en faktisk klarer å fange. Antall store fisk, spennende og unike fangster, nye Norgesrekorder og lignende har veid tungt. Blant årets nominerte er dette blitt godt dokumentert i denne klassen spesielt siden vi alle tre er aktive på nett, blogger og i blader. Siden det var tungevinduet som vant kategorien er det jo kanskje på sin plass og spørre om hvor mange, og hvem som egentlig bruker dette tungevinduet? Tungevinduet er nemlig nesten utelukkende brukt av en liten nerdete gjeng (som meg) av arts og spesimenfiskere. Det brukes altså ikke i noen form for tradisjonelt saltvannsfiske, men er et yndet redskap for å fange helt spesielle arter på grunt vann om natten. Uten og vite dette eksakt vil jeg tippe at det i dag finnes om lag 100 fiskere som bruker vindu, la oss slenge på og si 200 da for og være helt sikker. Uansett snakker vi om en ikke eksistens eller en promille eller to av saltvannsfiske i Norge. Det er imidlertid som tidligere nevnt blitt et yndet «våpen» for alle oss arts og spesimenfiskere. Så hvorfor vinner eller nomineres ikke Karl Johan Sæth og tungevinduet kategorien Årets Arts og Specimen fisker, som har en egen klasse/kategori i Gullkroken?   Årets film/filmklipp I denne kategorien mener jeg at det skulle vært plass til Lars og Lars og deres dokumentar episoder på VGTV om oppdrett. Jeg tror og håper alle sportsfiskere i Norge har fått med seg at fiskeoppdrettsnæringens inntreden er den største katastrofen for villfisken (og dermed sportsfiskerne) i nyere tid. Hvis du ikke har skjønt det foreslår jeg at du tar deg en tur til Vestlandet og ser med egne øyne, eller tar en titt på hva Lars og Lars i år har lagt ut på nett i form av film om denne saken. Fiskeoppdrett forurenser, og sprer sykdommer og lus, som resulterer i at spesielt laks og sjøørret nesten er helt utradert langs kysten der oppdrettene står tettest. Lars og lars har i flere episoder i år konfrontert denne kyniske industrien og deres eiere som på bekostning av vår felles natur bare vokser og vokser i omfang. De har til og med blitt truet med søksmål fra Marine Harvest sine advokater i forbindelse med visning av oppdrettsselskapets særdeles villedende og løgnaktige reklamefilm rettet mot markedet i Østen. Jeg mener en slik innsats i det minste bør belønnes med en nominasjon når årets viktigste begivenhet Gullkroken finner sted, synes ikke du?   Jeg vil til slutt igjen presisere at jeg ikke ønsker at noen av de nominerte eller vinnerne som er nevnt i dette innlegget skal føle at de ikke har fortjent utmerkelsene. Hvis noen sitter med den følelsen vil jeg at du leser innlegget en gang til og legger godviljen til, for det er absolutt ikke intensjonen å såre noen. Problemet mitt er kanskje at jeg har en litt for stor rettferdighetssans, og kan ikke lengre bare ønsker å se på at juryen ikke gjør jobben sin grundig nok. Jeg har også lyst til og si til Bernt Nor som har brukt så mye av sin kreativitet og tid på «barnet sitt», Gullkroken, at dette innlegget ikke på noe som helst måte er rettet mot ham eller selve arrangementet. Gullkroken er blitt den viktigste happeningen i året for oss sportsfiskere og du Bernt har gjort dette mulig. Jeg håper at dette innlegget ikke legger noe demper for alle de verdige vinnerne og nominerte fra årets Gullkroken, eller på noen måte på fremtidige arrangement. Jeg synes allikevel det bør kunne stilles spørsmål med juryens jobb. Jeg er sikker på at mange er uenige i det jeg skriver, og ja, dette er en subjektiv betrakting fra meg, men også fra en del andre som har reagert på disse tingene som er nevnt her. Jeg vil også si til juryens leder Øystein Sollien, at ja jeg vet at det og dele ut priser ikke er eksakt vitenskap, og at det nødvendigvis er en god del skjønn inne i bildet. Men er det ikke egentlig ganske innlysende at tre SGS fortjener en plass i flueklassen når det er en unik bragd også internasjonalt? Er det ikke innlysende at tungevinduet hører hjemme i arts og specimenklassen når det kun er den type fiskere som bruker dette verktøyet? Og er det ikke innlysende at Lars og Lars som tar vår tyngste og viktigste jobb med og kriger mot oppdrettsnæringen blir satt på kartet og nominert i filmklasse/kategori i årets gullkrok utdeling? Og ja, det finnes faktisk flere lignende saker fra årets nominasjoner som det bør settes spørsmålstegn med, men det får andre ta seg av hvis de våger? Etter fjorårets arrangement gav jeg mine tilbakemelding direkte til Gullkroken på mail slik som det ble om da. I år er altså tilbakemeldingen mer åpen i form av dette blogginnlegget. Jeg har dermed formidlet det jeg mener og er ferdig med denne saken, og kommer ikke til og gå inn i lange diskusjoner videre om dette. Jeg håper også du gir din tilbakemelding for og gjøre dette fantastiske arrangementet enda bedre, jeg vet at Bernt Nor og de andre i arrangementskomiteen setter pris på det, så lenge det er konstruktiv kritikk, men også ros. Kanskje burde nettopp disse personene rundt selve arrangementet Gullkroken nomineres til årets hederspris neste år? Asgeir