Håkjerringforsøk 2
Hei nå har vi vært ute igjen, etter kjerringa… For dere som følger med hadde vi en tur for et par måneder siden uten resultat, så vi lar ikke håkjerringa slippe så lett unna tenkte vi og pakket fiskesakene for årets andre og siste storviltjakt. Imidlertid vet vi jo at det er en nærmest ekstremsport å legge ut på havet vinterstid, i alle fall når vi skal legge oss til for et døgn eller to. Vestlandet er jo ikke kjent for å ha de flotteste vinternettene her til lands. Men skal vi fange må det satses tenkte vi og la ut tidelig ettermiddag fredag. Vi studerte værmeldingene nøye og jeg ble mildt sagt forbauset over de sprikende værvarslingene. Når vi studerte Storm.no meldte de kuling opp til 14 s/m. Yr.no var rundt frisk bris fra 5-8 og våre danske venner som jeg hadde fått anbefalt var helt nede i 2-4 s/m. Jeg var helt klar for å avlyse turen når jeg så Storm sine varslinger, kuling og i tillegg snøbyger er siste sort, og så å si umulige fiskeforhold. En liten båt på dregg på 600 meters dyp i høye bølger er ikke bra. Dårlig sikt med snøbyger og stadig store lasteskip tett forbi er en risikosport som ikke er å anbefale noen. Vi tok imidlertid sjansen, mest pga av at de melde litt bedre forhold kvelden før og at vi ofte hører at Storm ofte melder for mye vind. Selv om jeg angret litt kl 04.00 natt til lørdag, da det var helt svart og snøen kom vannrett så tett at vi mistet radiokontakten. Utenom et par slike perioder hvor vinden var oppe i 8-9 s/m var det ellers ganske bra og fiskbart, selv om temperaturen hele tiden var under frysepunktet. Jeg kan imidlertid anbefale andre å vente noen måneder, en varm sommer er nok den beste tiden å jakte på en av verdens største fisker. Vi hadde med oss en del lyr og sei, samt 8 hele regnbueørreter og en slettvar som agn. Vi satte dreggen kl 1700 fredags ettermiddag på 500 meters dyp og begynte å fiske med to stenger. John Olav og undertegnede agnet om etter hver andre time, men sørget for at den ene stangen alltid var nede mens den andre agnet opp for å opprettholde et luktspor.
Kvelden og natten gikk med småprat, litt god mat og drikke stadig avbrutt av sveiving og om agning. Det tar ca 20 minutter å svive opp fra 500-650meters dyp. Inkludert agning og nedslipp tar denne prosessen en drøy halvtime så det er en ganske bra jobb det hele. Neste morgen ble vi snart klar over at det så dårlig ut med hensyn til storfangst. Vi følte selv vi hadde ligget på et svært godt punkt og fisket i 12-14 timer uten å se noe reaksjon. Agnene var oppspist av slimål, lus og småhai, men den store haien var tydelig vis ikke i området nå heller. Sent formiddag gav vi opp, kalde og nedsnødd måtte gi oss etter et tappert forsøk.
Siste timen måtte imidlertid John Olav bare ned å hente et par svarthå, det ble jo litt gøy med den. Tottalt sett var det i alle fall et skikkelig forsøk, så får vi se om den er tilstede ved en annen anledning. Følg med fremover…. Asgeir