Hei, da var det tid for en ny art igjen, denne gangen havmus. Det er en fisk jeg lenge har hatt på ønskelisten min, men aldri fått prioritert tid til å ta fatt på. Denne høsten hadde jeg imidlertid bestemt meg for å ta noen forsøk og forhåpentligvis få den krysset den av på den nye artslisten min. Siden jeg aldri tidligere heller hadde fanget denne arten, var det jo et ekstra spennende prosjekt og ha utover høsten. Takker Øistein Winther for god guiding første kveldenselv om det gikk mest i vanlige haier første kvelden, her en pigghå og en hågjel Det har jo ikke vært vanskelig å skjønne at Bergen og de kjente kai områdene der har vært et sikkert sted å satse. Derfor var planen hele tiden og reise dit, selv om det er en drøy 8 timers kjøretur. Jeg har hørt om havmus fangster i Lillesand også, men da snakker vi fiske i fra båt. De spede forsøkene jeg har hatt der har bare resultert i endeløse hauger med hvitting og torsk som tar agnet lenge før en eventuell havmus har dukket opp, så det har jeg foreløpig gitt opp her på hjemmebane. Så når jeg nå fikk høre at de første fangstene begynte å tikke inn fra kjente fiskeprofiler der bort, var jeg ikke sen om og sette kursen for Vestlandets hovedstad. et par svarthåer ble det ogmens altså hågjelen var mest tallrik den første kvelden, hele 19 stk ble landet Jeg kontaktet Øistein Winter i Bjørgvin HK som jeg har kjent i en årrekke fra konkurransemiljøet i Norges Havfiskeforbund. Han kunne opplyse meg om en ny liten hottspott utenfor de mest kjente havmusplassene der borte. Han hadde sågar fått flere selv, bare på noen få timers satsing, så dette lovet bra. Jeg tenkte også at det kunne være lurt og ta turen nå ganske tidlig i havmus sesongen (som er den kalde årstiden) før fiskepresset har blitt for stort. Første turen hadde jeg derfor allerede for et par uker siden. Øistein stilte velvillig opp og viste meg spotten hvor han hadde fått sine, og delte gode erfaringer som alltid er viktig på en ny art. Jeg rigget meg til i det det mørknet denne kvelden og begynte og hale opp haugevis med haier og annen fisk. Kort fortalt ende den første kvelden med 19 hågjel, 2 svarthå, 2 pigghå, en lange, to torsker, og to lyrer. Det vil altså si at havmusen uteble selv om forholdene virket lovende. på andre forsøk (satsing) hadde jeg oppdatert med kraftigere utstyr Den første lille satsingen gav meg allikevel troen og mer blod på tann. Nå var det egentlig bare å finjustere utstyret, og ta turen tilbake og gjøre et nytt forsøk når sjansen bød seg igjen. Det gjorde det altså nå på mandagskvelden. Denne kvelden var jeg alene og rigget opp 3 Penn haspelsneller i 6000 størrelsen ladet med 0,25 mm FireLine, på 3stk 15 fots Shakespeare surfstenger. I enden av takkelet (paternoster) med 3 kroker hadde jeg 150 grams surflodd, som skulle være nok til og få agnet til og sitte på bunnen i den til tider sterke tidevannsstrømmen. Kroker i størrelse 1/0 og 2/0 med fosforiserende slange som attraktor, ble agnet med fetfisk som makrell og sild, sammen med kokt reke på samme krok, og deretter slengt ut så langt fra land som jeg kunne. Jeg fisket i et område hvor takkelene ble liggende på mellom 30-60 meter. Litt lengre ute var det godt over 100 meter dypt, så dette skulle være et perfekt område og fiske av når havmusen trakker grunt i mørket. hei på deg! så viste havmusa seg I åttetiden om kvelden var alle tre stengene i ferdig fiskeposisjon, og det tok vel rundt 20 minutter før det første kraftige nappet kom. Jeg fikk ikke kroket denne fisken, men få minutter senere nappet det igjen og jeg fikk kroket fisken. Spenningen var stor, men med erfaringen fra forrige tur hvor jeg landet 23 haier tenkte jeg nok mest at det var en ny hågjel på gang. Det var det ikke, de store finnene og de ekstra store selvlysende øynene var ikke til å ta feil av, en havmus!! Jeg fikk litt klønete rotet ned hoven og vippet opp musa, YES og allerede på første fisk denne kvelden så var målet nådd. et pent eksemplar og min første havmusde store lyse øyneneog den lange giftige piggen er ikke til å ta feil av Og for en kul fisk, jeg fikk tatt bilder og dokumentert den bra før jeg satte den ut igjen. Jeg glemte helt å veie den, men det var ikke så viktig der og da. Jeg fortsatte imidlertid å fiske mer og landet 3 pene pigghå og et par lyrer den neste timen. Så kom det jaggu opp en havmus til, flere bilder, og denne ble veid til 1,7 kg. En time senere fikk jeg enda en havmus! Det vil si at den gikk av to meter før jeg rakk og ta den med hoven. Jeg så bare havmusa slippe kroken og svinge seg elegant ned i dypet igjen, uten at det var noen stort nederlag for meg. Kvelden var uansett reddet og jeg pakket sammen utstyret lenge før midnatt. en majestetisk fisk i full glide posisjonet smil for halloweenlitt av noen sensorer på denne musenesea Som et apropos, kan jeg nevne at jeg stod sammen med en hyggelig tysk fisker, en student som elsket Norge, fiske, og skikjøring. Han fisket også med tre stenger men landet kun 7 krabbe, mens jeg altså hadde et fantastisk fiske. Det viser vel at det gjelder å forberede seg godt, og ikke minst ha riktig utstyr når det kommer til dette meitefiske på dypt vann. Når jeg gikk for kvelden fikk mine takler og agn, så jeg håper det gikk bedre utover natten for hans del. Drømmen han var og få en hai på stang, og det burde jo være innen rekkevidde der, minst ….. flotte vingerhavmus nummer 2 på landet utrolig kuult blikken fisk som er tilpasset livet i mørket Her ser du hva fiskipedia skriver om havmusa: Latinsk: Chimaera monstrosa Engelsk: Rabbit fish, Rat fish Tysk: Spöke, Chimäre Svensk: Havsmus Dansk: Havmus Kjennetegn: Havmusa har et svært karakteristisk utseende, med et gnagerlignende hode, store vingeformede brystfinner, piskformet hale og en stor pigg foran første ryggfinne. Munnen er tverrstilt, ventralt plassert og med leppefiskaktige tenner. Øyet er stort og grønt. Inkludert den lange halen blir havmusa inntil 1,5 lang og 3 kg. Hunnene større enn hannene. Biologi: Havmus er en vanlig bifangst ved tråling av reker, noe som indikerer at den foretrekker bløtbunn på 200-500 meters dyp. Den kan imidlertid gå ned til over 1000 meters dyp. Om natten trekker den ofte inn på grunnere vann, ofte helt inn på 10-20 meters dyp. Føden består for det meste av diverse muslinger som den knuser med de skarpe tennene, men havmusa tar også fisk, krepsdyr og slangestjerner. Eggkapslene ligner haier og skaters, og blir gytt parvis på grunnere vann om våren. Piggen foran første ryggfinne inneholder en mild gift, og kan forårsake store smerter ved kontakt. Utnyttelse: Ingen. Den oljerike leveren ble imidlertid noe brukt tidligere, da som smøremiddel. Havmus blir ellers en forholdsvis vanlig bifangst under trål på dypere vann. Sportsfiske: De senere år har havmus fått økende popularitet som sportsfisk, sannsynligvis grunnet sitt spesielle utseende og at det normalt sett lever svært dypt. Den forekommer ofte på fiskbare dyp i Vestlands- og Trøndelagsfjorder. Sportsfiskerekorden er på 2,95 kg og er fra Sula i Sør-Trøndelag. Utbredelse: Havmusa er vanlig på dypt vann langs kysten fra Østfold til Nordland, sjeldnere nord til Øst-Finnmark. alle fiskene ble satt tilbake igjen, og en glad fisker Asgeir
Første turen hadde jeg derfor allerede for et par uker siden. Øistein stilte velvillig opp og viste meg spotten hvor han hadde fått sine, og delte gode erfaringer som alltid er viktig på en ny art. Jeg rigget meg til i det det mørknet denne kvelden og begynte og hale opp haugevis med haier og annen fisk. Kort fortalt ende den første kvelden med 19 hågjel, 2 svarthå, 2 pigghå, en lange, to torsker, og to lyrer. Det vil altså si at havmusen uteble selv om forholdene virket lovende. 
