Hornulke 4 Asgeir 0
Da var nok en satsing på den vanskelige hornulken unnagjort. Igjen satte jeg kursen mot Mjøsas dyp for å prøve å lure det som antagelig er den eneste ferskvannsfisken som enda ikke er tatt på stang i Norge. Denne helgen hadde jeg satt av to dager til å prøve utpå dypet. Denne gangen med Kapp som utgangspunkt. Tidligere har jeg hatt turer ut fra Gjøvik og Evjua. Begge de satsingene kan du lese om hvis du trykker på linkene under her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/08/07/en-blanke-tur-pa-mjosa/ http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/11/06/den-vanskelige-hornulka/ Jeg gir meg altså ikke så lett, og blir egentlig bare enda mer motivert når ting er vanskelig. Denne fisken er virkelig en nøtt, og selv om det har vært ganske mange satsinger av svært dyktige fiskere de senere årene, har alle endt med samme resultat. Den lille ulken vil ikke ta de små agnene på dypet i Norges største innsjø. Under denne to dagers satsingen tok jeg selvfølgelig lærdom fra de to foregående turene, og håpte at det skulle ta meg noen steg nærmere fast fisk. Tidligere har jeg fisket med de vanligste agnene som mark, maggot, makrell, reke osv…. denne gangen fikk jeg også testet lagesild og krøkle som er fanget i Mjøsa, som agn. Geir Sivertzen var behjelpelig med å skaffe det. Jeg testet også små strandreker og mysis, samt strandsnegl som vanligvis gir godt resultat på andre ulker og sære arter på tilsvarende fiske i saltvann. Selve taklene er også fin-tunet for små ulker på dypt vann. Det vil si at jeg fisket med fire stenger og alle ble justert litt forskjellig slik at i alle fall noen agn skulle ligge perfekt for den lille fisken som skal være ganske tallrik i de dypeste partiene. Jeg fisket med to haspelstenger jeg kastet ut fra båten med agnede sabiki helkler og to mer tradisjonelle lette båtstenger som jeg fisket rett ned med glidetakkler. Alt ladet med tynn FireLine for å få best mulig følsomhet. Snørene ble plassert på og ved, og like over bunnen, slik at hornulkene skulle oppdage dem. Noen fisket passivt andre med litt bevegelse for å sjekke om det ene var bedre enn det andre. Jeg brukte medbrakt båt med minn-kota i-pilot. På den måten kan jeg «ankre» opp hvor som helst på innsjøen bare med et trykk på fjernkontrollen. Jeg valgte igjen de dypeste områdene, men flyttet meg stadig små avstander med snørene ute slik at jeg fikk fisket over et bra område på disse to dagene. Det meste av fiske foregikk på 400 meter pluss, men jeg satt også av noen timer inne på under 300 meters dyp. Det er ingen tvil om at hornulka går mye grunnere enn dette, spesielt på vinterstid, men den lille forskningen som er gjort viser at bestanden er tettere jo dypere du kommer. Derfor er det også mest naturlig for meg å satse i de dypeste partiene selv på denne årstiden. Uansett om satsingen ikke gav resultat denne gangen er jeg godt motivert til å prøve igjen senere. Jeg håper også at flere ander satser mer her oppe. Det hadde selvfølgelig vært stas å være den første til å lure denne krabaten, men jeg unner alle andre å knekke denne koden også. Håper noen klarer det en dag, da blir det spennende å høre hva som fungerte. Heldigvis er det fortsatt slik at de fleste synes det er positivt at ting blir delt i artsmiljøet, på den måten blir vi alle bedre…. For meg har altså 4 dager (ca 25 timer) gått med så langt totalt, og hornulken leder klart (4-0)og har gått av med seieren så langt. Det er ikke uvanlig at det tar tid å «lære» seg en ny art og i saltvann finnes det heldigvis en god del å ta av fortsatt, det er bare å følge med på fortsettelsen 🙂 Asgeir