Høst Sjøørret!
Sjøørret har i veldig mange år vært en av mine favoritt fisker, ikke minst fordi vi kan fiske på den i sjøen hele året her på Sørlandet. Det faktum at den like godt fanges på sluk, dorge og fluefiske gjør den egentlig enda mer interessant. Jeg har skrevet flere artikler og har hatt mange foredrag som kun omhandler tips, triks og teknikker for sjøørretfiskeren. Jeg har brukt mange år, og fanget mange hundre fisker, for å finne trender og tendenser i sjøørretens adferd. De som har lest boka mi (sjøfiskehåndboka) og vært på foredragene mine har sett at det er en ”rød tråd” og egentlig veldig logiske forklaringer på hvordan og hvorfor sjøørreten opptrer forskjellig gjennom de 4 årstidene. Allikevel er det høsten som etter min mening er den vanskeligste årstiden for sjøørretfiske i sjøen, og det er nok også ganske naturlige årsaker til dette. Høsten er også den perioden på året hvor sjøørreten er vanskeligst å få til å bite, jeg skal prøve å komme inn på noen faktorer som kan forklare dette. Den mest åpenlyse grunnen til det ”vanskelige” sjøørretfiske i sjøen om høsten er selvsagt at mesteparten av sjøørreten er på vei, eller allerede oppe i elver og bekker for å gyte. Sjøørreten oppholder seg som regel mye lengre oppe i de store vassdragene en de små. Det vil si at sjøørreten bare er oppe noen uker hvis det er en liten bekk eller elv som er deres moder elv. Det er derfor i slike områder hvor det er lettest å finne ”fiskbar” sjøørret om høsten. Sjøørreten gyter oftest rund november måned i elv/bekk. Ikke alle fiskene gyter, noen overvintrer i saltvann og er da oftest ekstra fine og feite! Det forhold at sjøørreten har feitet seg godt opp etter en næringsrik sommer, og at den nå bruker mye energi til å forberede gyting gjør at det er stor forskjell på hvor huggvillig sjøørreten er nå i forhold til tidelig vår når det motsatte er et faktum. Da må sjøørreten ”feite” seg opp etter en mager vinter og en strabasiøs gyting. Det virker på meg som om sjøørreten går mer på sparebluss, og også mer selektiv om høsten. Det kan se ut som om den kun spiser det den må for å holde det gående til over gytingen. Om høsten flytter de fleste sjøørretene seg fra ”sommerbeite” yttaskjærs, til de indre kystsonene hvor de finner sin fødeelv. Her kan de oppholde seg i nærområdet, men også i brakkvannsområdene til tiden er inne. Gjerne i form av en flom, riktig temperatur, eller når den må til pers for å finne en make og slipp rogn og melke. Dette vil si at sjøørretfiske for er best i sjøen i nærheten av vassdragene hvor den skal gyte. Husk imidlertid at det er fredningssoner utenfor elvene når de er stengt for fiske! På mange måter reverseres sjøørretens opptreden i forhold til årstid og temperatur, og høst fiske er ganske likt vår fiske. Sjøørreten finnes i de samme områdene (innaskjærs i nærheten av vassdrag). Den biter best morgen og kveld (samme som om våren). Variert fart på lokkemidlene og, fargene oransje, grønn og gult er som regel best. Den viktigste forskjellen jeg kan finne på vår og høstfiske etter sjøørret, er størrelsen på lokkemiddelet. Om våren bruker jeg konsekvent store lokkemidler og sjøørreten har ikke ”råd” til å si nei, antagelig fordi den må få i seg mest mulig næring. Om høsten har jeg nesten alltid best resultat med små lokkemidler. Små sluk, spinner, wobblere, agn og fluer fungerer helt klart best. Spesielt synes jeg mindre fluer som imiterer kreps, reker og småfisk (gjerne i limegrønt) er veldig gode om høsten. Fisker du ikke med flue, kan jo disse brukes sammen med dupp/bombarda som kastevekt. Her har du en link til en film om sjøørretfiske som jeg har laget sammen med Harald Nyland og NRK. Den viser vårfiske, men høstfiske er altså på mange måter likt, god fornøyelse; http://www.youtube.com/watch?v=L49W0fUWmQ0&feature=plcp Husk å sette tilbake fisk du ikke spiser selv, Skitt høst ørret! Asgeir (foto Barry og Asgeir)