Hvilken superline (multifilament) skal jeg bruke?

Siden mange fortsatt sliter med valg av superliner (multifilament) så tenkte jeg å lage en kortfattet oversikt som kanskje gjør dette litt mer forståelig. Som du kanskje skjønner er det jeg her kaller superliner (multifilament) alternativet til sene (monofilament). Som navnene i parentes tilsier består «multi» av flere komponenter mens «mono» er sene som består av et materiale. Sene er av et plast/nylon stoff og  blitt benyttet av fiskere i mange tiår. Fordelen er at det er rimelig, gjennomsiktig, slitasjesterkt, og at det er ganske lett å knyte. Bakdelen er at den etterhvert svekkes og at den påvirkes negativt av saltvann og sollys. Senene er heller ikke spesielt sterkt (i forhold til diameter) og det strekker seg mellom 10-20% ved belastning i lengderetning. Superlinene derimot er mange gangere sterkere bruddstyrkemessig i forhold til sene i samme dimensjon. Det gjør at du kan gå ned i tykkelse og opprettholde styrken. Fordelen er da blant annet at du da kaster lengre, og at du skjærer vannet bedre (mindre avdrift). En annen stor fordel er at superliner ikke har strekk i lengderetningen. Det gjør at du har bedre kontakt og kroker fisken bedre enn med sene. Bakdelene er den høyre prisen, fibrene og produksjonsprosessen er langt dyrere for superliner enn på sene. Du klarer heller ikke å få dem helt usynlige, samt at de ikke tåler så mye utvendig (mekanisk) slitasje som sene. Slitasjestyrken (altså ikke bruddstyrken) har mye med tykkelsen å gjøre. Det vil si at når du i tillegg ofte går ned i dimensjon på superlinene i forhold til sene, så vil den dårlige slitasjeevnen ytterligere svekkes. Selv om både sene og superliner har sine for og bakdeler, vil de aller fleste proffe sportsfiskere finne ut at superliner er det aller beste valget til sitt fiske. Grunnen til det er at de «proffe  sportsfiskerne» har evne til å justere (og modernisere) teknikken i forhold til utviklingen. Du må altså kanskje fiske litt annenledes med superliner enn med en klassisk sene. Spesielt det at linen ikke har strekk og at den er så tynn krever at du bruker gode og riktige knuter, kvalitets stenger og sneller, og at du kanskje stiller bremsen, og kjører fisken litt mer forsiktig enn med den elastiske senen. En av de største grunnene til at mange fiskere ikke skjønner, eller ikke har fått til å fiske med superliner er at de ikke forstår forskjell på bruddstyrke og slitasjestyrke. Det er to ting som er like viktig for å få et problemfritt fiske. Selve bruddstyrken er jo hva snøret egentlig holder med knute, det vil si hvor mye du kan dra før snøret ryker. Kort fortalt er alle superliner mer enn sterke nok. Husk at du ikke klarer å legge mer en noen få kilo press når du spenner opp en stang. Stangen og snellen skal nemlig ta i mot det verste presset hvis du stiller inn bremsen og fisker riktig. Slitasjestyrken er altså hva snøret tåler av utvendig påkjenning, mot stangringer, stein, båtripe, fisketenner osv …. Kort fortalt vil en tykk line tåle mer slitasje enn en tynn. Tenk deg et tykt og et tynt tau som du filer mot en skarp stein. Det tynne vil slites ned før det tykke uansett hvor sterke de er i lengderetningen. Fibrene som er i superlinene er super sterke i lengderetning men er svært svake når det kommer til utvendig slitasje. Derfor har produsentene smeltet inn eller lagt en coating over dem. For å si det enkelt kan man si at til mer fyllstoff (coating), til mindre fibre. Det vil si at du bør velge superline i forhold til hvor slitasjesterk du ønsker at linen din skal være. For å gjøre det enda mer innviklet har det dessverre heller ikke vært mulig før nå (Nanofil) å måle dimensjonen på superliner slik at de lettere kan sammenlignes med sene. Senene er rund og lett å måle med mikrometer. Det som står på senepakningen er som regel ganske riktig. De fleste superliner er enten svært myke, slik at mikrometret klemme dem flate med måling, eller ruglete (ujevne) slik at en måling ikke blir korrekt. Ofte er superlinene langt tykkere og fyller mye mer på spolen enn det som står oppgitt på pakningen. Unntaket er den nye Berkley Nanofilen som er laget med en ny nanoteknologi som gjør at den er helt slett og rund som en sene, og derfor kan måles som dem. Her tar jeg for meg noen eksempler på gode superliner med forskjellige egenskaper: Berkley FireLine: Fire Line kom allerede i 1996 og er fortsatt det mest solgte superlinen i verden, og ikke uten grunn. Den unike innsmeltingsprossesen gjør at den har en helt enestående slitasjestyrke i forhold til alle andre superliner. Den har minimum dobbelt så stor slitasjestyrke som den nest beste superlinen i markedet hvis du sammenligner i samme dimensjon. Den har altså mye «fyllmasse» og litt mindre fibre, og er derfor ikke av de aller sterkeste bruddstyrkemessig. Allikevel er den mer minst dobbelt så sterk (bruddstyrke i lengderetning) som sene og holde mer en nok mot alle typer fisk. Som et eksempel kan jeg si at håkjerringen jeg fikk på 1.100kg ble tatt på 0,39mm FireLine (oppgitt bruddstyrke 27,7kg). Det sier vel det meste. FireLine er fortsatt (og blir det nok i mange år til) favoritt superline for de fleste som er opptatt av å ha den beste allround linen til alle fiskeformer.   Wiplash: Wiplash er den superlinen som har oppgitt høyest bruddstyrke i forhold til dimensjon. Som eksempel kan jeg nevne 0,10mm=14,1kg eller 0,20mm=37,8kg! Denne linen består nesten bare av fibre som altså har en enorm bruddstyrke. Den er supermyk og vanskelig å måle, og består av lite «fyllstoff» mot slitasje. Det betyr at den er supersterk i lengderetning, men tåler mindre utvendig slitasje. En line som dette vil altså egne seg godt når du skal fiske på dypt vann (for å minke avdriften) eller på plasser det er liten sjanse for å komme borti vegetasjon og stein. Ps det kan finnes flere varianter av Wiplash og de kan ha noe forskjellige egenskaper.   SpiderWire: SpiderWire kan en god si er noe midt i mellom Wiplash og FireLine. Det er fortsatt mye fiber men også godt med fyllstoff. Den er mer en sterk nok til all fisk, men vil ikke matche FireLine i en slitasetetest. Dermed kan godt denne linen være en bra allround line for dem som fokuserer mye på å ha tynn og sterk line. Den er noe ujevn i overflaten og derfor også litt vanskelig å måle riktig når det kommer til tykkelse. Ps det finnes flere varianter av SpiderWire og de kan ha noe forskjellige egenskaper.   Nanofil: Nanofilen er siste utgave og den mest moderne supelinen. Her er hundrevis av små fibre smeltet i hop på nano nivå (1000/mm). Dette gjør at det for første gang i historien lages en superline som er helt rund. Det vil si at den kan måles og sammenlignes med en vanlig sene når det kommer til tykkelse. Siden den er rund og måles riktig er den omtrent 20-30% tynnere en de andre superlinene som er oppgitt i samme dimensjon på pakningen. Det kan du for eksempel teste med å fylle samme spolen med Nanofil og et annet produkt, forskjellen er virkelig stor. På grunn av at Nanofilens dimensjon er mindre (og riktigere) er også bruddstyrken satt mye lavere, men i realiteten er den ganske lik. Siden Nanofil er rundere og glattere er det også den linen som kaster lengst og har minst friksjon. Slitasjemessig er den midt på treet i forhold til tykkelsen sammenlignet med andre superliner. Altså et førstevalg for dem som vil ha de lengste kastene, og for de dyktigste fiskerne som har evnen til å modernisere seg i forhold til utviklingen.   Ps! Det kan være en god løsning å fiske med superline som hovedline og ha en fortom av sene eller fluorocarbon. Da får du det beste av to verdener. Husk imidlertid å bruke en riktig knute for å spleise disse to materialene på en god måte. Den gode albrightknuten og mer informasjon om hvordan du gjør den finner du her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/11/06/1000-fisketips-6-albright-knuten-fortom-pa-superliner/     Asgeir