Karpe og litt lureri…….

Hei, Tideligere var jeg også en aktiv meitefisker, jeg var faktisk medlem av Norsk Meiteunion i lang tid når jeg var yngre. Det og meite i ferskvann er egentlig en hel ”hobby” i seg selv, det er utrolig mye interessante teknikker, utstyr, og fiskemetoder du kan bedrive innenfor ”moderne meitefiske”. Moderne meite skiller seg fra det tradisjonelle ”markfiske” med at det hele er optimalisert i forhold til utstyr og metoder. Elektroniske nappvarslere, swimfeedere, boilis, og foring er bare litt av det som brukes av den moderne meiteren. Har du lyst til og lære litt om dette kan jeg anbefale deg og besøke NMU http://www.meite.org/meite.php Jeg har ikke noen ambisjoner om å starte på ” meitekarussellen” på nytt, men jeg drar veldig ofte veldig god nytte av den erfaringen jeg har fått som moderne meitefisker, når jeg fisker etter nesten alle andre arter. Meitefiskerne er ofte meget kunnskapsrike fiskere som benytter teknikk, moderne metoder, og taktikk for å fange vanskelige fisker. Denne dagen hadde jeg noen kveldstimer fri og tenkte jeg skulle prøve meg etter skjellkarpene jeg hadde hørt fantes i noen vann på Stoa ved Arendal. Jeg tok med meg Olli August, og noen av de viktigste meitetingene som nå har ligget urørt lenge i fiskeboden. Jeg hadde verken tid eller lyst til å rigge opp stangholdere, elektroniske nappvarslere, eller keepnet, så det ble en svært forenklet utstyrspakke jeg tok med denne kvelden. Jeg hadde egentlig bare tenkt og fange en karpe slik at jeg kunne putte den på den nye artslisten min før det ble for sent på høsten. På fiskeplassen rigget jeg opp et par stenger, med swimfeedere som jeg fylte med litt grunnfor og mais. Denne lille swimfeederen er en genial løsning fordi den er lodd/kastevekt samtidig som du fyller den med godsaker som lokker fisken til kroken din. Jeg kjørte også en stang med dupp. Jeg gadd ikke engang og bytte til moderne antennedupp, så det ble med isoporduppen som Olli brukte på forrige tur etter abbor. Jeg kastet ut noen ekstra ”boller” med grunnfor, og plasserte krokene agnet med mais og litt mark på samme sted. Så satte vi oss til og vente. Det skjedde lite den første timen, bare noen ørreter vaket med jevne mellomrom. Været var imidlertid fint og vi satt og koste oss i vannkanten. Noen kjøttetende planter like ved var jo spennende nok for Olli August.     Så fikk Olli se at jeg hadde noen nappvarsler bjeller oppi boksen, som han virkelig insisterte på at vi måtte bruke. Så sagt så gjort, bjellene ble satt på et par av stengene og jeg skjønte snart hvorfor han ville ha dem på. Fordi etter et kvarter hvor jeg satt og ”ante fred og ingen fare” begynte det plutselig og ”plinge” fra bjellen på den ene stangen. Jeg spratt opp som et lyn, bare for å se en liten gutt som begynte og gapskratte. Jeg lurte deg pappa!! Selvfølgelig var det han som ristet i stanga så det ble lyd i bjella….. det funka første gang, men ikke de 10 neste…..ARTIG J   Etter et par timer, begynte det imidlertid å gå mot kveld. Spøken med ringende bjeller hadde lagt seg og vi begynte å tenke på og gi oss. Da jeg sveivet inn første stang  men la merke til at kroken hadde flyttet på seg og at maisen var borte. Altså hadde det vært fisk bortpå uten at vi hadde merket det, en nappvarsler hadde nok. Jeg satt derfor ut snøre på samme sted, og i tillegg duppen med mais en meter under overflaten like ved. Så gikk det sånn ca. 5 minutter, isoporduppen begynte å bevege seg, napp! Duppen hadde jevn fart til siden, så raskere, og raskere. Jeg satte kroken, og en livlig fight fulgte før den bronsefargede fisken viste seg. Yes, en liten og vakker skjellkarpe var i boks.         Da var målet nådd, selv om fisken var liten var det riktig art og den ble fanget med gamle metoden. Isopordupp og mais, artig. Fisken ble fotografert og satt ut igjen, disse fiskene kan bli kjempestore fortalte jeg Olli, når du blir stor kan du fange denne igjen…….. Asgeir