Kunnskapshjørnet 9 FLO OG FJÆRE
Hei, Et av de vanligste spørsmålene jeg får er angående flo og fjære. Når biter fisken best. Det jeg har funnet ut er at de aller fleste artene er ”på og av” (spiser/hviler)flere ganger i løpet av et døgn. Dette avhenger av flere forskjellige faktorer som for eksempel lysforhod (noen er nattaktive), temperaturer, årstid, dyp, vær, vind for å nevne noe. Tidevannet i sjøen er helt klart en av disse faktorene som bestemmer om fisken er ”på eller av”. Ved kysten er det slik at når det flør presses vannet innover og øker i høyde. Dette gir en strøm i den rettingen, det motsatte skjer når vannet fjærer (synker). Vannet trekker utover og ned. Det er ca 6 timers mellomrom mellom flo og fjære, det vil si at det er fjære to ganger, og flo to ganger i løpet av et døgn. Når det er topp flo, eller bunn fjære er det en stillstand i strømmen en stund. Det vil si at det ofte er helt stille, eller veksler rolig frem og tilbake før den tar skikkelig tak den rette veien. Det er mest og sterkest strøm i timene midt i mellom flo og fjære, eller fjære og flo om du vil. Avhengig av hvor du er i landet, og hvor stor tidevannsforskjellen er, avgjør hvor sterk denne tidevannstrømmen er. Det jeg har funnet ut er at det er avhenger av art når den er mest aktiv (lettest å fange) i forhold til flo og fjære. De fiskene som takler, og er tilpasset sterk strøm best, er mest aktive og drar fordel av den, når den er på det sterkeste. Typiske arter er sei, laks, lyr og flatfiskene våre. Typisk eksempel er kveita som jakter når strømmen er på det sterkeste. Den flate kroppen har lite motstand i strømmen, og den kan ligge klar på bunnen uansett hvor sterk strømmen er. Andre fiskearter søker ly når strømmen er som sterkest, og er mest aktive når strømmen roer seg noe rundt flo og fjære. En kan jo tenke seg at de artene som lever grunt tar fordel og jakter ekstra når det er flo og dermed et større område å finne mat på. Asgeir