Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang-og-slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet. Selv om vi som aktive sportsfiskere hele tiden har hatt sterk tro på at det går bra med kvitene vi slipper ut, er det gode nyheter at forskningen viser de samme resultatene.Dermed mener jeg det er på tide å også sette et maksmål på kveite. Det vil si at de store kveitene skal settes tilbake. På den måten kan vi sportsfiskere bidra til at de viktigste individene får leve og bidra til at bestanden holder seg sterk i områder hvor det er stort fiskepress.Teksten under er klippet fra Havforskningsinstituttet og UiT sine innlegg om saken:Slike kveiter bør altså få lov til å leve videre hvis de er normalt kroket (Foto Barry O Clarke) Marie Hauge Publisert: 31.10.2016 Kveite er svært populær hos norske fritidsfiskere og fisketurister – arten er gøy å få på kroken og velsmakende. De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang-og-slipp-praksis (etter engelsk catch-and-release) for kveite. Merket kveitene med to sendere De som slipper ut igjen fisken gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra, men de færreste har forutsetning for å vite hvordan det faktisk går med kveiten etter at den er forsvunnet i dypet. Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dét. – Vi har fulgt elleve større kveiter mellom 123 og 192 cm som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up sender som løsner etter en gitt periode. Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover og nedover i dypet. Klare dybdeendringer betyr – enkelt forklart – at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet. Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research. Nofima, NINA og University of Tasmania har også bidratt til studien. God overlevelse hos kveitene Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som blir ansett som den kritiske fasen etter fang-og-slipp. Etter den tid var det data tilgjengelig for ti av kveitene. – Åtte av disse kveitene viste heller ingen tegn til langtidsdødelighet. For to av kveitene har vi ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager, og heller ingen data fra pop-up senderne. Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og lå i ro på bunnen eller om kveitene døde, forteller Keno Ferter, og opplyser at de observerte merketap for flere av kveitene etter noen uker. Kan ha ikke-dødelige effekter Keno Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken eller sterke blødninger. – Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang-og-slipp, sier han, og peker på at fang-og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd. – I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, Det bør også forskes på stress og annen ikke-dødelig påvirkning fra fang-og-slipp. På Havforskningsinstituttet har vi begynt å studere stressreaksjoner hos kveite i forbindelse med fang-og-slipp, forteller Keno Ferter. Informasjon om bedre overlevelse I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til overbeskatning av kveitebestanden. Det er spesielt uheldig når det går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Keno Ferter. Han peker på noen forvaltningstiltak som – i følge studien – kan fungere. – Innføring av maksmål – den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake – kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. God informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang-og-slipp. Referanse: Keno Ferter, Audun H. Rikardsen, Tor H. Evensen, Martin-A. Svenning and Sean R. Tracey (2016) Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research.Her finner du Havforskningsinstituttet sine sider på nett: http://www.imr.no/nb-noHavforskningsinstituttet og UiT
