Det å få ei kveite på kroken har alltid vært sjøfiskerens våte drøm, nå, med nye teknikker, mer kunnskaper og en økende bestand har mulighetene aldri vært større. Her skal du få en rask innføring i ”gamet” som gjør at du også vil fange denne hvite dronningen. Flere kveiter på over200 kger nå fanget på sportsfiskeutstyr i Norge. ei skikkelig kveite "dronning"Bestanden: At kveitebestanden har tatt seg opp, spesielt i Nord-Norge er det ingen tvil om. Etter at yrkesfiske etter denne arten nesten lå brakk på 90 tallet, innføring av fredningsperioder, minstemål og rekerister i trålere har bestanden gjort et kraftig byks de seneste årene. Kveita vokser sent og gyteområdene er svært utsatt for overfiske, derfor vil en for høy beskatning raskt svekke stammen. Det oppfordres derfor sterkt at de fleste fiskene settes ut igjen. Spesielt store kveiter er verdifulle for reproduksjon, dette er hunnfisk som produserer mange egg. Når vi i tillegg vet at store kveiter over 40kg ikke er særlig god matfisk (de blir da ofte grove, tørre og trevlete) burde dette være en god regel å følge i alle fall for sportsfiskerene. Ta heller med hjem en kveite mellom 10-20kg de er utsøkt matfisk, og festmat på alle bord. god fangst av mindre kveiter, tyder på god reproduksjon....Kunnskap: Kveita har i alle tider vært fanget på sportsfiskeredskap, men bare sjelden, og ganske tilfeldig. De siste 10-15 årene har imidlertid sportsfiskerne fintrimmet teknikk og utstyr for denne arten. Spesielt Svenske sportsfiskere som reiste til Norge var pionerer, og skjønte at den tradisjonelle pilke og agnfiske ikke fungerte spesielt godt hvis en var ute etter vår største benfisk. Kveita lever nemlig ofte der hvor der er mye annen fisk og med tradisjonell redskap som for eksempel pilk og oppheng ble fiskesnøret fullt med torsk, sei, hyse og alt annet en drømmefisken de håpet på. De var imidlertid stadig kontakt med kveita som av og til var bortpå og tok tak i fisken som hadde bitt, dette resulterte oftest bare i halvspist fisk og ingen kveite i båten. Løsningen ble etter hvert og fjerne pilk oppheng og småagn som fanget alt mulig av fisk, og agne med en hel fisk, gjerne sild eller sei som kveita vanligvis mesket seg med. Resultatene lot ikke vente på seg, det ble langt mindre annen fisk men mer kveite. Etter hvert kom også de kunstige agnfiskene også kalt shad. Dette var gummifisk med livlig gange og mange farger som gjør at kveita lettere ser dem. Og da er vi inne på essensen i kveitefiske og antageligvis den største suksessfaktoren som har gjort fiske så bra de siste årene. Kveita er i første rekke en jeger som bruker øynene og jakter aktivt i alle vannlag.blir det for røft, kan en gå innaskjærs. Dette er Røsthavet...Teknikk: Den mest effektive metoden uansett om du bruker agnfisk eller shad er å være en aktiv fisker. Kveita pirres av bevegelser og kan oppholde seg i alle vannlag fra bunnen og opp til overflaten når den er på jakt etter mat. Ofte kan også ”hvilene” kveite ligge på bunnen i ”bakhold” og eksplodere oppover i vannlagene etter byttefisk. En effektiv metode er derfor å slippe ”lokkemiddelet” ditt ned på bunnen og gi et par lugg for å vekke opp kveiter som ligger i nærheten. Begynn så å sveive 3-5 meteropp fra bunnen i ganske rolig tempo og la shaden eller agnfiske henge der et halvt minutt eller mer. Dette gjentas helt til du ser lokkemiddelet rett under båten. Slipp deretter helt ned og gjør opperasjonen på nytt mens båten driver over kveiteplassen. Hvis kveita tar lokkemiddelet ditt vil du ikke som kanskje mange tror kjenne et brutalt hugg slik at stangen nesten blir revet ut av hendene dine. Nei, tvert om vil ofte nesten alltid åpne kjeften og dragsuget vil føre agnfisken eller shaden inn i munnen oftest bakfra. Du kjenner da en ganske lett men tydelig riste bevegelse i stangen. Da smaker og tygger kveita en stund før den svelger og dette kan ta flere minutter!! Da gjelder det å holde hode kaldt, drar du til med et tilslag for tidelig vil det ganske sikkert resultere i at du drar det hele ut av kveitas munn uten å få kroket den. Kveita vil også veldig ofte spytte ut en shad uten lukt og smak i denne fasen hvis den ikke smaken som mat, derfor er det særdeles viktig å agne gummishaden med en gulp eller fiskestrimmel som avgir lukt og smak. La kveita få snu og du kjenner et skikkelig tungt drag i stangen, da er tiden inne for å sette tilslaget kraftig. Reaksjonen er oftest et kraftig utras ned til bunnen, og da begynner fighten for alvor. Regn med at kveita raser hele veien ned fra båten og ned til bunnen flere ganger. slike "blanke" dager er fantastiske. Foto: Barry O ClarkeUtstyr: Siden Kveitefiske for det første er et bevegelig fiske (opp og ned i vannlagene) vil en havfiskestang med litt lengde være en fordel. En 7-8,5 fots stang fra 20-40lbs vil gi deg maks uttelling. En mellomkraftig snelle med god brems er godt nok siden de moderne multifilament snørene er tynne og sterke. Sørg for å ha minst 500meter med slitasjesterk multifilament i dimensjon 0,32-0,39. Bruk tradisjonell sene (monofilament) i tykkelse 1,2-1,4 mm. De siste 3-4 meterne ned mot lokkemiddelet, dette fungerer som fortom som tåler tenner og annen mekanisk slitasje mot bunn, fisk eller båt. Store gummishad med blyhoder i vekter fra 200-450g er manges favoritter, fargevalg avhenger av lys, dyp og fiskeområdet. Husk alltid å agne med gulp og monter en assistkrok nede på halen slik at kvita lettere blir kroket når den tar shaden bak i fra. Sei, sild og ikke minst fet agnfisk som f.eks. regnbueørret er gode agn som kveita ikke sier nei takk til. Fordelen med å bruke agnfisk er at kveita helt sikkert kjenner dette igjen som mat og når den først tar sitter den som oftest hvis du da har plassert krokene riktig. Disse festes best med et agnhode av bly med vekt fra 200-400g tilsvarende det gummishadene festes på. Fisken tres inn i munnen og strippes fast med plast strips gjennom øynene. Husk assistkroken mot halen på agnfisken. shad og agnfisk er best, bare rester igjen etter kveita har tatt agnet....Fiskeområder: Etter gyting som ofte skjer på dypere partier rundt bankene vinterstid, trekker kveita i sommerhalvåret inn på grunnere vann hvor den jakter på mat. Flate partier ofte med sand, grus og fjell på mellom 10 og60 meterhvor det finnes topper med god tilgang med småfisk som for eksempel sei i nærheten er veldig bra ute på havet. Kveita oppholder seg ofte i disse flate partiene for så å jakte i perioden rundt toppene hvor byttefisken står. Inne i fjordene eller inne blant øyer kan kveita ligge veldig grunt å vente på stimer av sild og sei, samt at den ikke sier nei til flyndrer og fugl som kommer innenfor rekkevidde. Det virker som kveita er mest aktiv mellom strømskiftene, altså i periodene midt mellom flo og fjære, når strømmen går som sterkest. Områder som dette finnes tett nord i Nordland, Troms og Finnmark. Oftest nevnes steder som Bodø, Røst, Tromsø, Vannøya og Sørøya her er også fiske tilrettelagt med rorbuer og utleiebåter, så det er bare å ta turen! fantastisk dag på havet... Foto: Barry O Clarke Ta turen! Sportsfiskehilsen Asgeir
Store gummishad med blyhoder i vekter fra 200-450g er manges favoritter, fargevalg avhenger av lys, dyp og fiskeområdet. Husk alltid å agne med gulp og monter en assistkrok nede på halen slik at kvita lettere blir kroket når den tar shaden bak i fra. Sei, sild og ikke minst fet agnfisk som f.eks. regnbueørret er gode agn som kveita ikke sier nei takk til. Fordelen med å bruke agnfisk er at kveita helt sikkert kjenner dette igjen som mat og når den først tar sitter den som oftest hvis du da har plassert krokene riktig. Disse festes best med et agnhode av bly med vekt fra 200-400g tilsvarende det gummishadene festes på. Fisken tres inn i munnen og strippes fast med plast strips gjennom øynene. Husk assistkroken mot halen på agnfisken. 
