Kystringbuk (ny art)

Hei igjen! Da var det tid for å presentere enda en ny art på artslisten, også denne gangen en art jeg aldri har fanget før. Det er jo selvfølgelig ekstra gøy når en får krysset av en slik flott art som ganske få fiskere har tatt på stang i Norge. Det er egentlig kanskje ikke så rart, du skal jo være ganske nerdete for i hele tatt tenke tanken på og begynne å lete etter en slik fisk som denne lille kystringbuken. For det første er de vanligvis bare noen få gram store, og så gjemmer de seg «sugd fast» bak større tangblader. Det vil si at du må finne frem micro fiskeutstyret ditt, ligge på kne i timevis og snu på tangbladene for hånd, før du i hele tatt kan begynne å presentere et agnet for dem. Altså en fisk for de helt spesielt interesserte. I den kategorien har jeg altså havnet, og det er jaggu ikke så lett å hoppe av artskarusellen selv om det krever sin mann. Allikevel er det ingen tvil i min sjel om at det er mer interessant dette her, enn å ligge og glo på tv fra sofaen hjemme, eller på et hotellrom når jeg er ute og reiser. Dessuten er det faktisk utrolig fascinerende å fiske i mørket, uansett hvilken fisk enn er ute etter. Også denne lille krabaten fikk jeg på det etter hvert berømte artsplassen ute på Hundvåg/Stavanger. Det var den lokal artsnerden John Olav Florø-Larsen som viste meg denne plassen i fjor høst. Den gang ble fiske konsentrert rundt rognkjeks, fløyfisk, og diverse nålefisker, så jeg valgte nå igjen å besøke plassen for å se om kystringbuken var tilstede her. Det var også en perfekt anledning til å få testet de ny innkjøpte half-moon/tanango krokene som du kanskje leste om i et tidligere innlegg her på bloggen. De har en særdeles lite krokgap og skulle passe bra til denne lille microfisken tenkte jeg. Jeg agnet dem med en superliten bit av rå strandreke på den ene stangen, og liten fragment av kokt reke på den andre. Så var det altså bare å legge seg på kne og begynne å snu på tangblad etter tangblad. Det kan faktisk være en god ide å ha knebeskyttere, eller et liggeunderlag med seg for å spare knærne for andre som har lyst til å prøve. Jeg begynte på ytterste brygge og tok for meg nesten hele før jeg gav opp der, ingen kystringbuker å se. På en av de innerste bryggene var det derimot mer liv, og på et av de første store tangbladene der kom det til syne en ringbuk, og to ultra små rognkjekser, uten at jeg fikk fisket på den utvalgte før den gled av bladet og forsvant under brygga. To meter lengre borte var det en til, og da var jeg bedre forberedt. Lyset ble fokusert bort og et knøttlite agn ble presentert en cm foran munnen. Den var helt rolig og jeg førte kroken helt bortpå snuten, og da reagerte den. Tjohei opp på bryggen, kroke datt ut i samme øyeblikk som fisken landet på bryggen, men den var sikret. Den flotte lille gule fisken ble plassert i et lite beger med saltvann. Jeg fikk så tatt de nødvendige bildene før den igjen ble satt tilbake igjen på samme plass. Jeg var en art og et hyggelig bekjentskap rikere.   Her ser du hva Wikipedia skriver om kystringbuken: Kystringbuk (Liparis montagui) er en fiskeart som tilhører ringbukene. Den er vanlig langs hele norskekysten, men går ikke så langt inn i fjordene som slektningen vanlig ringbuk. Den har en rumpetrollaktig kropp og kan bli 10–12 cm lang. Fargen varierer mye, og den kan være brun, rød eller gul. Noen individer har mørke striper og flekker. Kystringbuk kan skilles fra slektningen vanlig ringbuk på at rygg- og gattfinnen ikke henger sammen med halefinnen. Sugeskiva er bare litt større enn øyets diameter. Kystringbuk lever for det meste i algeregionen på grunt vann. Når den ikke svømmer rundt, fester den seg til bunnen med sugeskiva samtidig som halen legges inn mot kroppen. Den eter alger, smådyr, maneter og fiskeyngel. Utbredelsen omfatter nordøstre del av Atlanterhavet fra Den engelske kanal, De britiske øyer, Færøyene og Island til sørvestre deler av Barentshavet. Den er vanlig i Nordsjøen og Kattegat, men lever ikke i Østersjøen. Asgeir