Litt gjedde og Onduspoon
Hei, Ikke blitt all verdens mye fiske siste dagene, men fikk plutselig litt «hang» etter litt gjeddefiske. Jeg har dessverre måtte nedprioritere den tøffe «ferskvannskrokodillen» de siste årene av tidsmessige årsaker, bortsett fra når jeg besøker Finland da. I Finland og Sverige er jo gjedda sportsfisken over alle sportsfisker. Tidligere år, spesielt under oppveksten når jeg bodde i Froland (nær Arendal) brukte jeg hundrevis av timer i innsjøene rundt der etter gjedde. Et fiske jeg satte veldig høyt, og hadde mange utrolige og gode opplevelser fra. Jeg husker spesielt en gang jeg fikk en «kjempegjedde» oppe Hurvedalskjenna. Jeg syklet hjem med gjedda hengende på sykkelstyret, og halen til fisken slepte i asfalten den lange veien hjem, mens blodet rant både fra hånda mi og fisken, etter en ganske brutal kamp for og få den opp i kanoen. Slike ting setter spor som en husker lenge, og når det i tillegg var to store «vannrotter» i magesekken til gjedda vi egentlig skulle spise, var det nok flere enn meg som husker denne fisken. Uansett, gjeddekaker ble det både titt og ofte, før jeg skjønte at det egentlig bare var dumt og dra disse store fiskene hjem. Gjeddene er jo best i levende, nede i blant sivet. Jeg ble egentlig trigget til den siste gjeddeturen nå av et par «ferske» historier fra Sverige om et fantastisk fiske på Sebile Onduspoon. Rapportene jeg fikk i forrige uke gikk ut på at denne «sluken» så totalt utfisket både jigg og wobblere som jeg vanligvis vil bruke etter gjedda, så denne måtte prøves nå! Jeg har tidligere hatt god suksess med mindre utgaver av Onduspoon ette sjøørret, men den store gjeddemodellen har jeg enda ikke fått testet. Som sagt så gjort, noen ettermiddagstimer i Longumvannet ved Arendal ble løsningen. Longumvannet kjenner jeg som min egen bukselomme etter ha tilbrakt mange år der. Jeg begynte å kaste i den vestre delen av dette store vannet, men flyttet meg etter hvert mot den østre hvor det vanligvis er flere gjedder. På veien møtte jeg 4-5 andre båter, men ingen med skikkelig fangst. Dette var tydeligvis en av de vanskelige dagene. Gjedda har ofte «huggtider» som den jakter ekstra aktivt, og så perioder som er rolige. I dag var det skikkelig vanskelig, og altså en av de rolige periodene. Jeg fisket med min favoritt jigg (gul shad) og et par wobblere, men det var Onduspoonen som fanget fisken til slutt. Det ble bare to-tre gjedder i båten, men det var tydeligvis ikke så verst denne dagen hvor gjedda nok stod og sturet ved bunnen. Den store Sebile Onduspoonen finnes i 3 størrelser (6,5-26,5-45g) og det er den store som er gjeddefangeren (i alle fall hvis du skal ha de største gjeddene). De 8 forskjellige fargene skulle også gi muligheter til og fange under alle forhold. 45 gram gir også god kastelengde, og den synker sakte slik at du også kan fiske av grunne partier hvor ofte gjedda står gjemt i sivet, eller rett utenfor molbakken. Det mest geniale er den lokkende gangen du lett påvirker med stangtuppen, og det faktum at den etter et vist antall «snurr» den ene veien, plutselig bestemmer seg for og snu tørnene andre veien. Det at den plutselig begynner å snu andre veien blir altså omtrent som et «spinnstopp» og noe som gjør at fisken hugger, dette gjør at den også fungerer ekstra godt under dorging. Her ser du et par korte filmer hvor utvikleren Mr. Sebile forteller om Onduspoon, kanskje du også bli overbevist? http://youtu.be/M23S0WTuydc http://youtu.be/TklghO806cY Følger du linken her finner oversikten over Sebile Onduspoon variantene, og resten av Sebile sortimentet. http://www22.gazoo.se/abu/NO-2014/?lang=no#/84/ Asgeir