14. november, 2016 - Artsfiske

Litt nattfiske i kaldt vann gav potensiell Norgesrekord!

Hei, Ikke all verdens om skjer på fiskefronten, men jeg har forsøkt meg et par kvelder på tangbrosmer. Tangbrosmer er nok arter de færreste fisker, men er jo svært aktuelt for dem som samler på arter, derfor kommer jeg i dag med noen enkle tips til dere som har lyst til å prøve dere på dette litt sære og spesielle fiske.

I går kveld kom denne nordlige tangbrosmen opp fra en ur på Justøya i Lillesand

Det finnes antagelig 6 – 7 forskjellige tangbrosmearter i Norske farvann, men de mest vanlige er femtrådet tangbrosme (5TTB), strandtangbrosme (STB), nordlig tangbrosme (NTB) som alle lever på grunt vann. I tillegg finnes det en tretrådet og en firetrådet, samt en sølvtangbrosme som lever dypere. Det er altså de tre førstnevnte som er aktuelle for satsing fra land på denne årstiden.

Det er best å fiske i fra land i mørket på den kalde årstiden etter tangbrosmer

Grunnen til at jeg fisker disse nå er at de trives godt i kaldt vann, og at det nå vinterstid er langt færre agntyver som skaper problemer. Leppefisk, kutlinger og ikke minst krabber er vanligvis en sann plage, men nå er det altså færre av dem og dermed mulighet til å få agnet til å ligge lenge nok til at disse forholdsvis små fiskene med flere skjeggtråder finner det. Tangbrosmene er også mest aktive når det er mørkt, og dermed gir det meg mulighet til å starte fiske allerede sen ettermiddag og utover kveld/natt. Tangbrosmene har antagelig ikke særlig godt syn, men bruker sine svært velutviklede sanser i form av lukt og smakstråder til å finne mat. Dermed er det altså et målrettet agnfiske som må til.

Den mest vanlige er femtrådet tangbrosme (5TTB) mørk brun, liten munn og 5 tråder

Tangbrosmene lever altså godt gjemt nedi og innimellom steiner, derfor er første bud å finne en slik fiskeplass. Jeg bruker gulesider flyfoto og leter opp rullesteinstrender eller steinrøyser som ligger nær vannlinjen. Moloer eller bare kronglete og steinsatt bunn fungerer også, så lenge det bare er fordypninger og små sprekker som fisken kan gjemme seg i. Jo mindre sprekkene og åpningene det er, jo bedre sjanse for tangbrosmer.

Den nordlige tangbrosmen (NTB) er gjerne lysere, har større munn og tydelige hudlapper på overleppen (denne ble tatt i fjor vår utenfor Bergen)

For å få lurt tangbrosmene på kroken kreves det en helt spesiell teknikk. Vi bruker en såkalt oppankring hvor fortommen med krok festes til et tungt lodd. På den måten kroker tangbrosmene seg selv når de har tatt agnet og svømmer bort. Denne teknikken gjør også at du kan sette ut flere stenger samtidig. Du trenger imidlertid ikke bruke oppankringsteknikk hvis du kan senke agnet krok med et par splitthagl direkte ned i hulen. Da bør du eventuelt bruke færre stenger og være klar til å løfte ut fisken ganske raskt etter den har nappet, hvis ikke har de lett for å forsvinne innover i uren og kile seg fast slik at du mister både krok og fisk.

Strandtangbrosmen (STB) er gjerne større, og med større øyne, tre tråder, frynser på leppe og sjokoladefargede spetter (foto: Geir Andreassen)

5TTB og NTB er begge små arter og blir gjerne mellom 50-150g store. Her bruker jeg vanligvis krok nummer 4 eller 6 på en 20-30cm lang fortom av fluorocarbon. Et flatt lodd på 150-200gram eller tyngre fungerer bra som anker. På STB (som jeg enda ikke har fanget) må det litt kraftigere saker til. De kan bli opp mot 500g og er langt større i kjeften. Kroker fra 4-1/0 på en 30-40 cm 0,40mm fluorcarbon fungerer bra. Et ankringslodd på 200g + er fint. Jeg bruker ofte biter av kokt og renset reke som agn. Makrell og skjell fungerer også, men reke er vanligvis enklest å håndtere når det er kald og mørkt, så jeg pleier å holde meg til det.

oppankringslodd, fluorocarbon og krok som agnes med rekebit

Denne dingsen lager lyd og begynner å blinke når den beveger seg, festes på tuppen av stangen. Du klarer deg imidlertid bra med enten lys eller bjelle

Bruk medium kraftig (vanlige sjøstenger8-11 fot), på den måten får du plassert ut agnet på litt forskjellige plasser. Forsøk deg på plasser som ligger fra 20cm til 2 meters dyp. Bruk gjerne bjeller eller sticklight på toppen slik at du kan følge med toppen av stengene selv når det er mørkt. Så er det bare å vente på at det skal skje noe spennende. Husk også å ha med en balje du fyller med sjøvann slik at du får studert fangsten nøye, det er ikke alltid lett å se forskjell på dem over vann.

Det blir litt svinn, så bind opp en del takler på forhånd

Siden jeg tidligere har fanget både 5TTB og NTB så er det selvfølgelig STB som er øverst på ønskelisten min. Antagelig må jeg til Bergen eller videre oppover Vestlandet hvor de er mest vanlige. Jeg har allikevel et håp om å fange den på Sørlandet selv om den så vidt jeg vet aldri er fanget på disse kanter før. Mangel på fangst kan like godt være fordi få eller ingen har satset, som at den ikke finnes her. Derfor gjør jeg noen flere forsøk på steder jeg synes ser lovende ut for arten så får vi se hva det resulterer i til slutt. Så langt er to turer vært bom, men en NTB på nøyaktig 70 gram gav likevel en fin opplevelse i nattemørket. Dette er faktisk Norgesrekord for arten, og så vidt jeg vet bare den andre som er fanget av denne typen på Sørlandet. Tidligere (hvis min blir godkjent) rekordholder er Geir Andreassen (Bergen) som har lært meg mange triks i dette spesielle fisket. Hans fisk var på 67,7 gram, og det er vel egentlig ikke noe som enda vet hvor store disse nordlige tangbrosmene kan bli. Nå vet vi imidlertid at de finnes på Sørlandet, og i ganske store eksemplarer.

Denne nordlige tangbrosmen (NTB) dukket overraskende opp i går, legg merke til den store munnen

den veide 70 gram og var omlag 17cm lang

her ser du tydelig hudflikene og trådene på undervannsbildet

Her er litt info om de mest vanlige tangbrosmene, klippet fra det Store Norske Leksikon: Tangbrosmer, slekter og arter i torskefamilien. De har lang kropp og to ryggfinner, den fremste er lav og kort, den bakre meget lang. Munnen er overbitt. Tangbrosmene har én skjeggtråd på underkjeven, to–fire på nesen. Artene har ofte navn etter antallet av skjeggtråder (haketråden medregnet). Seks arter forekommer i Norge: 1) Tretrådet tangbrosme, Gaidropsarus vulgaris, har tre skjeggtråder og blir opptil 60 cm. 20–22 stråler i bukfinnene. Den er utbredt på 10–150 m dyp i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Gibraltar til Norge. 2) Strandtangbrosme, G. mediterraneus, har tre skjeggtråder og blir opptil 35 cm. 15–17 stråler i bukfinnene. Utbredt på grunt vann i Svartehavet, Middelhavet og fra Gibraltar nord til Vest-Norge. 3) Sølvtangbrosme, G. argentatus, har tre skjeggtråder og blir opptil 45 cm. Kroppen er rødgrå med oransje buk og kantene av rygg-, gatt- og brystfinner. Utbredt på dypt vann (150–2000 m) i det nordlige Atlanterhav. 4) Firetrådet tangbrosme, Enchelyopos cimbrius, har fire skjeggtråder og blir opptil 41 cm. Utbredt på 50–550 m dyp i det nordlige Atlanterhavet og i Østersjøen. 5) Femtrådet tangbrosme, Ciliata mustela, har fem skjeggtråder og blir opptil 25 cm. Utbredt på grunt vann fra Portugal til Nord-Norge. 6) Nordlig tangbrosme, C. septentrionalis, har fem skjeggtråder og blir bare 20 cm lang. Den skiller seg fra femtrådet tangbrosme ved en hudfrynse langs overleppen. Utbredt på 10–90 m dyp fra De britiske øyer til Island og Nord-Norge. Her finner du et tidligere innlegg om NTB: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/03/29/ny-art-124-nordlig-tangbrosme/

Ps det kan være lurt å ta med en ekstra mindre stang, ofte dukker det opp kutlinger og ulker det kan være artig å ta en titt på

Asgeir