1. september, 2017 - Båt og havfiske

Makrellstørje status

Makrellstørje=størje=blåfinnet-tunfisk=BFT I disse dager er båten «ms bluefin» på tokt på Vestlandet for å ta ut den 30 tonn store kvoten den har fått tildelt av Norske fiskerimyndigheter. I skrivende stund har mannskapet om bord hatt to vellykkede kast og fanget rundt 60 størjer som er forskriftsmessig landet og levert i Florø. Reder Nekkøy forteller til fiskeribladet at de har sett enormt med størje og at de nesten ikke visste hvilken dott de skulle kaste på i området der de fisket. Han forteller videre at størja oppførte seg helt vilt og at den var vanskelig å få stengt inne i nota, men at de nå altså har lykkes et par ganger. I skrivende stund er de på ny jakt i samme området å få fylt opp kvoten på 30 tonn. Det resterende av totalkvoten på 52,48 er ikke utdelt men sees på som en buffer for bifangst som kan komme fra andre fartøyer. Noe av denne ble utlyst til linefartøy, men her var det ingen som meldte sin interesse eller hadde utstyret i orden. Sportsfiskerne ønske om å delta er overhode ikke tilgodesett av Norske myndigheter, uvisst av hvilken grunn. Du kan følge «ms bluefins» jakt på ny størje via appen «Marine Traffic». Her ser du logg fra timene når de lykkes med kast i runde nummer to. Mens norske myndigheter altså velger å drepe for så å selge fangsten av denne truede arten til Østen (det meste går dit hvis kvaliteten er god) så velger våre naboland Sverige og Danmark å gå i en annen retning. De har nemlig valgt å fortsette å frede arten, men åpne et lite forskningsfiske med sportsfiskeredskap. På den måten får mange flere delta, men uttaket svært begrenset. Fiskene skal nemlig slippes levende fri (catch and release). Det hele er i et tett samarbeid med forskere som skal utstyre alle fiskene med tagg/sendere slik at de kan observere makrellstørjens videre ferd. Det blir altså forskning i ordes rette forstand, og verdiskapningen pr. kilo fisk blir enorm i forhold til verdi i kg pr død fisk slik vi nå praktiserer i Norge. Vi snakker altså om en moderne og fremtidsrettet forvaltning i våre naboland. I Norge handler det først og fremst om kortsiktig høsting for penger. Det hører også med til historien at fjorårets Norske kvote ble tatt i et kast. Fartøyet «Hillersøy» tok 191 tunfisk i et kast. Dessverre ble veldig mye av fangsten av svært dårlig kvalitet siden en del av fisken antagelig døde før den kom om bord. Den ble dermed solgt på billigsalg som boksmat til Spania istedenfor til sushimarkedet i Japan. Klikker her kan du lese mer om den saken! Jeg er personlig ikke i mot at noe makrellstørjer blir tatt ut noen som mat for penger. ICCAT som forvalter makrellstørjestammen på verdensbasis sier også at en av grunnene for at det deles ut kvoter er at de vil ha et liten og begrenset uttak som kan dekke opp for den store hungeren etter denne arten som en trykt kan si er verdens mest ettertraktedes fisk. Spesielt det japanske sushi markedet betaler nær sagt hva som helst for slike giganter i god kvalitet. Det er ikke uvanlig at enkeltfisker er verdt flere millioner kroner. ICCAT mener altså at det er hensiktsmessig med et lite kontrollert uttak og omsetning, enn å risikere gode vilkår for tyvfiske og et svart og ukontrollerbart marked. Høy grad av økonomisk og miljøkriminalitet er dessverre ikke er uvanlig blant den svært uoversiktlige og vanskelig kontrollerbare fiskeflåten i verden. Det er imidlertid opp til hvert enkelt land hvordan de forvalter den tildelt kvote. Norge med sine drøye 50 tonns utgjør ca 0,23% av den totale kvoten på bluefin tuna som utdeles hvert år. Den norske kvoten utgjør altså lite av totalen, men antageligvis ganske mye av den andel fisk som reiser så langt som til de ytre utbredelsesområdet i Norden. Vi kan altså si at vi først og fremst ødelegger for oss selv med et betydelig uttak nå når endelig størjene er tilbake etter flere ti-års fravær. Mange andre land velger å ikke ta ut den tildelte kvoten. Andre land tillater kun stangfiske og et svært begrenset uttak. Canada er et godt eksempel på land vi kan sammenligne oss med. De ligger nemlig i ytterkant av utbredelses sonen til den blåfinnedetunfisken som yngler i Mexicogolfen, akkurat som vi er i ytterkant av samme art som yngler i Middelhavet. Canadierne velger å drive både yrkes og sportsfiske med stang og snelle. Yrkesfiskebåtene fisker med stang for å få best mulig kvalitet på fisken, mens sportsfiskebåtene (stort sett samme type) tar med sportsfiskere ut som betaler store penger for å oppleve kampen med en av verdens sterkeste og største fisker. Sportsfiskere fra hele verden reiser for å oppleve dette fisket som utelukkende foregår med «catch and release» metoden. Det vil si at de får lov til å ta med inn og levere en fisk pr. sesong, resten blir satt tilbake igjen. En slik forvaltning gir altså arbeidsplasser, rekreasjon, og den beste kvaliteten som er mulig å oppnå på fisken. På den måten blir altså verdiskapningen i Canada 10-20-30 ja kanskje så mye som 100 ganger mer enn hva en liten flåte ringnotfiskere får pr. kilo død fisk. I nabolandet Danmark (og Sverige) har de altså i motsetning til Norge valgt å starte med et begrenset sportsfiske med stang hvor det utelukkende satset på catch and release. Fisket er regulert og tilpasset forskningen. Hver fisk skal tagges og følges i tiden fremover. Prosjektet der er ledet av DTU Aqua (Dansk havforskning) med partner i fra Sverige, Holland og Spania. I dette prosjektet skal forskere undersøke og finne ut av hva som skal gjøres, og hva som bør til, for å utvikle bestanden som nå er vendt tilbake etter nesten 50 års fravær. Forskerne ber alle på sjøen om hjelp til å dokumentere bestanden og går ut med følgende oppfordring til offentligheten (hentet i fra deres nettsider):

Hvor er tunen?

Projektet skal blandt andet dokumentere og beskrive tunenes opholdssteder i danske farvande. I den forbindelse opfordrer DTU Aqua alle til at fortælle om observationer af tun i danske farvande. Hvis du ser tun, kontakt da venligst professor Brian MacKenzie, DTU Aqua, brm@aqua.dtu.dk. Send gerne følgende oplysninger:

Foto og/eller video.
Position (hvor du har observeret tun).
Hvad du har set (fx enkelte tun, tunstime, ca. antal tun).
Tunens størrelser (fx ca. 1½, 2, 2½ … m).
Tidspunkt på dagen, hvor du så tunen.
Om du har set mulige byttedyr, som fx sild, makrel eller hornfisk, springe op af vandet i flugtforsøg.

Tun skal mærkes med små data-opsamlere

I projektet skal forskere og sportsfiskere arbejde sammen om at fange og mærke tunen med avancerede mærker, som opsamler information og giver besked til en satellit om fiskens færden og om det omgivende miljø, såsom dybde, temperatur og lys. Disse data kan forskerne bruge til at undersøge, hvor fiskene har været, og afsløre foretrukne områder til fødesøgning, og hvor lang tid de opholder sig i områderne. Der vil også blive taget biologiske vævsprøver af fiskene, som blandt andet kan bruges til at undersøge fiskens kondition, og hvilken af de to atlantiske bestande af tunfisk, de tilhører. Information om bestandstilhørsforhold er vigtig, fordi de to bestande bliver forvaltet forskelligt.

Undersøgelse i Skagerrak-Kattegat og Øresund

Undersøgelsen vil foregå i Skagerrak-Kattegat eller Øresund, afhængig af hvor tunen befinder sig i den periode, hvor undersøgelsen foregår. Tilbage i 1920-1960’erne var tunen tilstede i relativt store mængder i sensommeren og efteråret i disse farvande og gav blandt andet mulighed for et særdeles eftertragtet sportsfiskeri i Øresund. Den nye undersøgelse vil blive foretaget i efteråret 2017, som er det tidspunkt, hvor der de seneste år er observeret flest tun. Planen er, at få erfarne sportsfiskere til nænsomt at fange tunen, hvorefter forskerne påsætter mærkerne og genudsætter fisken. Det er ikke tilladt at fange blåfinnet tun i danske farvande, men projektet har fået en dispensation. Sportsfiskere, som har lyst til at hjælpe DTU Aqua med at mærke blåfinnet tun, er velkomne til at kontakte Brian MacKenzie, brm@aqua.dtu.dk. Læs mere i boksen nederst på siden om kravene til sportsfiskere, der ønsker at deltage i mærkning af tun.

Har tunen en fremtid i danske farvande?

De nye videnskabelige resultater vil hjælpe forskerne til at forstå, hvordan faktorer som fiskeri, klima og fødetilgængelighed kan påvirke tunens opholdssteder og vandringsadfærd, og i hvilket omfang de to bestande af tun i Atlanterhavet opholder sig sammen. Forskerne håber, at forsøgsresultaterne kan bidrage til en større forståelse af ændringer i tunbestandene og dermed forbedre grundlaget for rådgivningen i forhold til en bæredygtig forvaltning, så tunen kan blive ved med at være en del af den danske fiskefauna og fremover også en værdifuld fiskeressource. Til sammenligning tar den norske forskeren som er om bord på ms Bluefin prøver på hva den har spist, samt lengde og vekt. De vil også kunne finne ut om fisken ble født i Middelhavet eller i Mexicogulfen som regnes for å være de to hoved ynglings-stedene i verden. For å være med på det første forsknings sportsfiske i Danmark som starter i begynnelsen av september stilles følgende krav: Krav til sportsfiskere, som ønsker at deltage i mærkning af tun For at kunne komme i betragtning til at deltage i mærkningsprojektet skal man som sportsfisker selv have båd og grej samt erfaring med big-game fiskeri (helst catch-release eller fangst-genudsætning). Desuden skal man kunne opfylde nedenstående krav.

Område Vi regner med at fiske nogle sømil nord for Skagen. Da vi kun har én person, som er uddannet til at mærke tun, er vi nødt til at vælge ét område, hvor alt fiskeriet skal foregå. I området nord for Skagen var der flest observationer af tun i 2016, og historisk set er området også et hotspot. Området kan selvfølgelig flyttes alt efter, hvor der observeres tun. Deltagerne må fiske maks. ca. 30 min væk fra mærkebåden, så personen, der skal mærke fiskene, kan komme hurtigt hen til fangststedet.
Tidsperiode På basis af observationer sidste år og historiske data regner vi med at skulle fiske i 14 dage inden for perioden fra den 4. september til den 1. oktober 2017. Perioden kan muligvis flyttes til lidt senere, men kan af praktiske grunde ikke ligge tidligere. Vi starter fiskeriet, når vi mener chancen for at fange tun er stor. Mærkningen slutter 14 dage, efter vi starter, eller tidligere, hvis vi har mærket de tun, som vi har mærker til.
Grej Formålet med projektet er at undersøge den naturlige adfærd hos tun. Derfor SKAL tunene være i god kondition, før vi sætter mærker på, så vi er sikre på, de overlever og har det fint også efter mærkningen. Da tun på vores breddegrader generelt er store (sjældent under 100 kg og op til 400 kg) betyder det, at grejet skal være af en størrelse, der kan bringe en stor tun til båden relativt hurtigt. Det betyder blandt andet, at fisken helst skal kunne landes indenfor 45 min. og ikke længere end 60 min. Med hensyn til grej læner vi os derfor op ad det canadiske tunfiskeris catch and release-anbefalinger fra 2017, hvor der anbefales mindst 130 lbs line og 180 lbs leader. Der skal også fiskes med cirkelkroge, gerne uden modhager og evt. bio-nedbrydelig. Det betyder også, at en bevægelig stangholder og en fight-stol eller et fight-bælte er et must. Desuden er det et krav, at båden har en VHF-radio.
Samarbejde Vi tager ikke unødige risici i forbindelse med fiskeriet. Det betyder, at alle skal være enige om at tage hensyn til de andre både, og at vi fra dag til dag vurderer, om vejret er egnet til at fiske og mærke tun. Hvis ikke vi vurderer, at det er sikkert, bliver der intet fiskeri efter tun den pågældende dag. Vi snakker selvfølgelig om det hen ad vejen, men DTU Aqua har det afgørende ord.

Jeg har fått vite at det er godkjent 20 båter i Dansk farvann, og antagelig noe av det samme i Sverige. En god del flere har søkt men fått avslag for mangelfullt utstyr. Forskerne med tagg er klar døgnet rundt og rykker ut på kort varsel hvis en fisk blir kroket av noen i de godkjent sportsfiskebåtene. Derfor er også «fiskefeltet» svært begrenset slik at fisken blir tagget umiddelbart i det den når båten. Klikker du her kan du lese mer om makrellstørjens historie i Norden. Her har jeg skrevet en del om hva slags sportsfiskeutstyr som trengs for å fiske blåfinnet tunfisk. Facebooksiden til Tunfisk Norge finner du hvis du klikker her. Kilde: DTU Aqua Danmark, fiskeribladet og opplysninger på fb-siden Tunfisk Norge. http://www.aqua.dtu.dk/ https://www.asgeiralvestad.nofiskeribladet.no/ foto: DTU Aqua-Morten Ruud-Wikipedia-Asgeir Alvestad) Asgeir Alvestad