Mer info om de flate

Heisan! Det har vært mange som har kontaktet meg de siste dagers etter de litt spesielle flatfisk fangstene mine den siste uken, og jeg svarer gjerne på spørsmål fra andre fiskere. Jeg skal imidlertid prøve å komme med noen tips her på bloggen også, slik at alle som har lyst, kan få litt ekstra info om dette spennende fiske. Jeg skal ikke nødvendigvis være noe selvoppnevnt superekspert når jeg kun har tatt en liten håndfull av noen av disse fiskeartene, men det kan imidlertid kanskje allikevel vær noen tips som kan være til nytte for dem som bedriver samme type fiske. Ellers kan jeg spesielt anbefale bloggen til Karl Johan Sæth som er en av de få som virkelig deler de avgjørende og viktige detaljene som må på plass for å lykkes med dette litt sære fiske. Bloggen hans finner du her: http://fiskeblogg.blogspot.no/   SMØRFLYNDRE: Smørflyndren er tydeligvis den fisken som har vekker mest oppsikt blant de «garva» sjøfiskerne. Kanskje ikke så rart siden den så sjelden blir fanget på stang, og siden denne også mest sannsynlig kan blir ny norsk rekord.  Jeg har fanget noen få av denne tidligere, og de er alle bortsett fra en fanget i vårmånedene april og mai. Den ene smørflyndren jeg tok utenom våren var på en klubbtur med Torungen havfiskeklubb på utsiden av Hisøy, den ble fanget i januar. Jeg er ganske sikker på at våren er beste fisketid, mest fordi jeg tror de trekker «grunt» nå. Det gjelder jo stort sett for øvrig for de alle fleste flyndre typer. Smørflyndren er jo vanligvis en skikkelig dypvannsfisk, og er vel egentlig mest vanlig fra 200 meter og dypere. Jeg har lest det jeg har funnet av forskning på arten, og det viser seg at den er fanget andre steder også helt grunt, det betyr at den vandrer en god del. Fiskeplass: Jeg oppsøker uansett helt konsekvent enden (spissene) av dyprenner som kommer inn fra åpent hav, og legger meg i spissen, på kanten, eller like innenfor disse kurvene. Jeg ser for meg at smørflyndrer som nå på denne årstid trekker innover følger dyprennene og legger seg i området i enden av dem, på kanten, og innover et stykke i dens forlegning. Dette stemmer også bra med de forekomstene jeg hører lokale yrkesfiskere får av arten.  Det er her de få dem i garna, noen ganger forteller de opp i mot en smørflyndre pr. 10 andre flyndrefisker (skrubbe, sand, rødspette). Dermed er det jo bare å bruke tiden til hjelp og «vippe» opp så mange flyndrer som mulig med stang i samme området. Jeg har også til tider lagt meg dypere, der hvor jeg har hørt om gode trålfangster av arten, da snakker vi om 150-300 meters dyp. Problemet her er slimålen, jeg har stort sett måtte gi opp når disse til slutt har ødelagt takler, agn, og fiske generelt. Dyprennene, og dybdekurvene finner du for eksempel i sjøkartet på gule sider, eller på kartplotteren din. Drivende eller oppankret båt: Jeg har prøvd meg mye frem det siste året for og finne ut hva som fungerer best, drift eller ikke. Det er etter min mening (etter å ha testet i 100 vis av timer) at drift fiske (at båten beveger seg rolig med strøm/vind) er overlegent på flyndrefiske. Når en ligger helt stille på en plass fisker en dårlig og lite effektivt. Når du driver fisker du over et større område, og det ser absolutt ut at alle flyndrene elsker at takkelet danser lokkende med spinnerblad og perler bortover bunnen. De er alle av det nysgjerrige slaget ser det ut til, og lokkes til hugg av bevegelsene. Problemet er ofte at driften blir i feil retning eller for rask. Den siste tiden har jeg funnet løsningen på dette, og kanskje er det derfor (sammen med de andre faktorer over) at jeg nå fikk en ny smørflyndre. Jeg dregger med i-piloten (gps minn kota el-motor) og slipper ned et par takkel på to forskjellige stenger. Lar de få noen minutter og fiske under båten stasjonært. Etter en liten stund så frikobler jeg spolen på snellene så snøre glir ut, og slipper opp «dreggen» eller kjører rolig i den retningen dyprennen går ca 20-40 meter for så å dregge opp igjen der borte. Da ligger altså snørene på skrå ca 20-40 meter lengre borte (der jeg startet driften). Jeg strammer så opp snørene vekselvis slik at de fisker opp mot der hvor jeg nå ligger. Du fisker altså som du ville gjort fra land (meite) bare du nå ligger på 50-100 meters dyp. Jeg gjentar disse stopp-driv-stopp 20-40 meter over de aktuelle fiskeplassene. Ganske effektivt metode på alle flate fisker uansett dyp egentlig. Krok og agn: Jeg har brukt mest krok nr 6 etter smørflyndra, men er ganske sikker på at 4 også fungerer godt siden de fleste flate greier og sluke mye mer enn det ser ut til. Blåskjell, sandorm, børstemark, strandsnegl, kokt reke, og gulp fanger alle sammen. Det sikreste er å kombinere dette på et slep med minst 3 kroker som ligger på, og danser like over bunnen. Liten bit med selvlysende (fosforiserende) hvit eller rosa ser ut til å være gode attraktorer arten. Jeg pleier å ha et lite spinnerblad i enden for og «strekke» slepet godt.     NATTFISKE ETTER FLATE: Nattfiske med hodelykt startet jeg egentlig med i fjor høst etter å ha blitt inspirert av andres fangster. Det åpner seg en helt ny fiskeverden når mørket senker seg over kyststripen, spesielt i den varme årstiden. Etter et flott høstfiske med blant annet mange slettvarer, tenkte jeg nå at tiden var inne for å prøve på nytt. Av tidligere erfaringer på dagfiske vet jeg at våren vanligvis er en enda bedre flatfisk tid enn høsten. De vandrer nå inn for å gyte (senvinters/vår) og da er de og finne helt grunt når temperaturen stiger etter en kald vinter. Årstid: Allerede første «prøveturene»(for et par uker siden) var det en liten slettvar å se, og mye andre vanlige flate og annen fisk å se, selv om temperaturen da kun var 6 grader i sjøen (overflate temperatur). Sist tur med «fullklaff» var temperaturen kommet opp i nesten 8 grader, og da smalt det skikkelig til med piggvar, slettvar, tunge, og alle de andre mer vanlige flyndrene som en nesten kunne ta ubegrenset av. Jeg er ganske sikker på at det blir bare bedre i månedene som kommer, og blir det varm i luften om natten «spretter» temperaturen i vannet raskt oppover, da blir det kanon fiske. Fiskeplass: Det er fult mulig å gå fra land eller vade med hodelykt, du vil da kunne se mye fisk du kan fiske på. Jeg velger imidlertid mest å bruke en liten båt med i-pilot el-motoren. På den måten kan jeg kjøre fra bukt til bukt, og lydløst søke utenfra og inn i alle bukter, dette fungerer helt perfekt. Du er skikkelig mobil og får god oversikt over fiskeplassen fra båten. Jeg holder en stang i en hånd, og fjernkontrollen til el-motoren i den andre. Uansett må du ha nesten ha det vindstille, eller en liten fralandsvind for å kunne se noe gjennom overflaten om natten med lys. Heldigvis stilner det ofte av her nede når sola går ned, men ikke alltid, så det er lurt å benytte de stille nettene godt. Ellers er det «berømte» tungevinduet som er «oppfunnet» en grei løsning, eller en vannkikkert kan jo også brukes. Uansett vil det alltid være lettest å finne fisken når det er blank overflate, du leter da mest effektivt. Sjekk ut bukter og viker med sand og leopardbunn. De forskjellige flyndreartene trives på litt forskjellige plasser, men finner du bukter med mye sand i som vender ut mot åpent hav kan du være sikker på å finne mange av dem på grunt vann om natten. Teknikk når du ser fisken: Jeg bruker en hodelykt med 1000 lumen, et sterkt lys som lyser godt opp over et større område. Spotter du fisken er det viktig å vri hoved strålen bort fra fisken, slik at den ligger i litt mindre side lys slik at du ikke skremmer den. Så er det bare og komme nærme nok til og senke agnet ned like foran fisken. Først lar du agnet ligge stile, hvis det ikke er noe reaksjon er det bare og begynne å vifte litt. Det hender ganske ofte at fisken ikke reagerer på noe, da er det antagelig vis feil agn eller dårlig bevegelse. Det kan selvfølgelig forekomme at fisken rett og slett ikke tar av andre grunner også, men ikke gi opp. La fisken ligge i fred en stund og ta noen runder andre steder, så kan du kom tilbake til den og prøv igjen senere. Dette er ofte en bedre løsning enn å herje for mye, og skremme fisken ut på dypt vann. Vi hadde en spesiell opplevelse i fjor som setter ting litt i perspektiv når det kommer til agn og bevegelse. Vi lå på en slettvar med en sandorm, men den nektet plent i å ta. Etter flere forsøk kom det en liten sjøørret bort og snuste på sandormen vi viftet med like foran slettvaren, med ett skjøt den fart og slukte sjøørreten. Et godt tegn på at sandmarken vi hadde ikke dugde godt nok på denne fisken. Krok og agn: Så langt jeg har kommet i testen av agn, ser det som det meste duger på rødspetter, sandflyndre, og skrubber. Sandorm og børstemark sier de imidlertid nesten aldri nei til, og er helt klart favorittagnene på de vanlige flyndrene. Jeg har mest brukt sandorm jeg selv pumper opp med pumpe (se tidligere innlegg om det på bloggen) også på piggvar og slettvar, det fungerer sånn ca i 1 av 3 tilfeller. Jeg har nå imidlertid enda mer tro på små brislinger som jeg til nå har hatt full uttelling med siste tiden, tobis er nok minst like bra, men vanskeligere å få tak på. Disse varene er jo for det meste fiskespisere. Jeg har brukt krok 6-8 på småflyndre og 4-2 på varene, se ikke ut som de er vanskelige på dette området, det er som vanlig viktigst og ha riktig krok i forhold til størrelsen på agnet. Under finner du en liten artig film laget av Andreas Næristorp, hvor han har filmet litt nattfiske etter tunge. Der kan du se en liten smakebit på hvordan dette foregår under vann. Andreas har også en aktiv blogg som er verdt og besøke med tette mellomrom, den finner du her: http://artsfiske.blogspot.no/ http://youtu.be/T89MXzSuSx4       Håper det var noe «matnyttig» her, Skitt flatfisk jakt! Asgeir