Mer nattfiske med rognkjeks
Samtidig som nålfiskeutfordringene min gikk sin gang (som du kan lese om i dette innlegget her) ble det naturligvis også litt annen fangst da jeg tidligere på kvelden tok meg en båttur i området utenfor Lillesand og bortover mot Homborsund. Det er alltid litt spennende å reise ut å kikke hva som skjer under vannflaten når den kalde årstiden har kommet i gang. Sjøtemperaturen på grunt vann nå er om lag 6 grader og det betyr at det er langt færre fisk å se nå enn i den varme årstiden. Mange av de små plagsomme leppefisk og kutlinger har trukket litt dypere, og samtidig komme inn andre arter som trives best når vannet er kaldt. Eksempler på dette kan være panserulke, gapeflyndre, lomre og rognkjeks. Sistnevnte fant jeg et par eksemplarer av sist tur. Rognkjeksen er lett synlig med sin klumpete kropp, og rognkjekshannen som gjerne kalles rognkall er i tillegg veldig fargerik og pen. Mens hannen lyser opp og er oransjerød, er hunfiskene mer dempet i fargene grå og grønn. Rognkjeksen har en diger sugekopp og står gjerne plassert på en stein eller hvor det er mye vegetasjon. De kan være sære, men begge disse jeg kom over denne kvelden gikk lett på en krok i størrelse 4, agnet med en bit av en kokt reke. Etter en nærmere titt og fotografering ble begge fiskene satt tilbake igjen der jeg fanget dem. Rognkjeksen er visst ikke noe særlig til matfisk, men er kjent for sin veldig gode rogn. Her kan du se hva wikipedia skriver om rognkjeksen: Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten. Den er lett å kjenne fra andre fisker i norske farvann på den runde kroppen med tykk hud og sju rekker med beinknuter på sidene og buken. Den fremste ryggfinnen er skjult av en kam med beinknuter. Mellom brystfinneneer det en stor sugeskive som er dannet av bukfinnene. Sugeskiva brukes til å feste seg til steiner eller annet underlag. Rognkallen har større hode og brystfinner enn hunnen, og har en rødaktig buk i gytetiden. Hunnene blir opptil 63 cm og 5,5 kg, mens rognkallene blir opptil 55 cm. Forholdsvis lite er kjent om rognkjeksens livsførsel. Om våren kommer de inn til kysten for å gyte på grunt vann. Hver rognkjeks gyter en klump som er omtrent en sjuendedel av kroppsvekten. Klumpen er klebrig og fester seg til steiner eller fjell. Flere hunner gyter på samme sted og bygger opp klumpen, som kan bestå av opptil 300 000 egg. Hannen vokter eggklumpen til eggene klekkes etter ca. 60 dager. Yngelen svømmer rundt i tareskogene og suger seg ofte fast til tang. De første to åra holder ungfiskene til i strandsonen, før de vandrer ut på dypt vann. Voksne fisker lever pelagisk på 50–150 m dyp, og eter pelagiske krepsdyr og maneter. Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I øst finnes den fra Spania til Barentshavet inkludert Østersjøen og farvannene rundt De britiske øyer, Færøyene, Island og Grønland. I vest finnes rognkjeks fra Hudsonbukta sørover til New Jersey, sjeldnere sør til Chesapeake Bay. På 2000-tallet er det gjort funn av rognkjeks i områder lenger sør der den før var ukjent, utenfor Algarvekysten[1] og i Adriaterhavet.[2] Rognkjeks har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør. På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk. Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg.[3][4] Asgeir