Minner om Sjøfiskehåndboka

Hei, Jeg får stadig hendvendelser angående sjøfiskehåndboka jeg skrev (sammen med Kroglund). Den skal finnes på bokhandler eller på nett hvis du søker etter den der. Det burde jo være suverent sommerlektyre i hus og hytter på denne årstid, og en god gave ide? Hvis du klikker på teksten her kan du lese mer om boken i et tideligere blogg innlegg. Boken har fått topp karakterer og terningkast 6 i flere anmeldelser, så jeg er ganske sikker på at du vil bli fornøyd enten du er ferie, hobby eller sportsfisker. Det er ikke minst en fremragende gave til alle som liker seg langs sjøen og på havet. Klikker du her kan du lese om hva hooked.no synes om boka.     Her følger en anmeldelse fra Agderposten: «Sjøfiskehåndboka» signert de lokale forfat­terne Asgeir Alvestad og Torolf Kroglund, er det beste som er skrevet av nordmenn om sportsfiske i sjøen. Utgivelsen er en begivenhet. To av tre nordmenn fisker. Forfat­terne siterer fiskingens filosof, Izaak Walton, og pioneren Ia­cob Sømme som i 1937 utga Amatørfiske og sportsfiske i sjøen. Den nye Sjøfiskehåndbo­ka er en verdig etterkommer. Er det da mye som er foran­dret de 75 år fra 1937 til 2011? Det dreier seg stadig om å få fisken til å henge på tråden. Fiskeren har blitt ved sin tråd i tusen år i følge Gabriel Scott i KILDEN. Markus fikk torsk på bunnsnøre utenfor Brekke­stø, Morten og Silius halte vil­ling i Nyhellesund. Blåskjell er fortsatt godt agn. Men utvik­lingen har ikke stått stille. Utstyrsrevolusjon Fiskerens evige tråd, bindeled­det mellom ham og byttet, er blitt tynnere, sterkere og len­gre. Sportsfiskeren ligger på dypet langt til havs eller kaster med flue i fjorden. Glassfiber og karbon, Fireline snører, kunstige agn, fantasifulle opp­hengere, jigg, wobblere og streamers eller pilker på 500 gram og mer er utstyret i dag. Likevel er spenningsmomentet som før. Det er poenget! Scott skriver at Markus driver i blin­de og spiller med lykken. Det uforutsette kan hende en dag, dypet har rikdom nok. Sørlen­dinger fisker med harpe og sluk. Det kan bli i meste laget makrell. Men ikke alle får fangst. Torsk og blege Sjøfiskehåndboka hjelper deg om du vil satse noe tid og res­surser. Hvert avsnitt om 25 (!) arter, men mest om torskefis­kene og ørret (blege), ånder av erfaring og entusiasme. Alve­stad er sportsfisker på heltid og norgesmester. Kroglund skriver gode digresjoner med petit. Her er instruktive og praktiske råd hele veien, fra sandflyndre til håkjerring. Sjøørretfiske kan være vanskelig. For noen er det en besettelse. Bestanden er imidlertid overrakende god. Forfatterne demonstrerer im­ponerende kunnskap og erfa­ring. Forskere bekrefter at be­standen av kysttorsk, særlig større eksemplarer, har gått tilbake. Årsakene er sikkert flere. Noe må skyldes for høy beskatning. Det kan vi gjøre noe med. Minstemålet på 40 cm skal overholdes. Håndboka kunne ha understreket det ty­deligere. En observasjon fra Sørlandet våren 2011 er at det har vært uvanlig godt torske­fiske. Enkelte får stor fisk, men det ser ut som det er en særlig sterk årsklasse mellom en til halvannen kg. Opphengere! En gjenganger i boka er opp­hengere av forskjellig typer og bruk av agn. Slipp ikke en tyn­gre pilk til bunnen uten opp­henger. Ikke sjelden er det den fisken tar først. Kroken på en pilk og opphenger kan med for­del agnes. Bruk strimler av bukskinn fra makrell, sei o.a. Opphengere kan lett lages med gummislange, hvite fjær, ull­tråd o.l. Elastisk tråd til sur­ring av f.eks. blåskjell på kroke­ne er svært praktisk. En ma­krellharpe eller rigle fisker godt kun med svarte kroker og er lett å binde. I enden kan festes en tyngre pilk, eventuelt uten krok, som lokkefisk og søkke. Meite – og fluefiske Håndboka gir råd om systema­tisk bunnfiske fra sakte driven­de båt eller for dregg. Det an­befales store agnklyser, gjerne flere typer. Kunstig agn, gulp, er svært bra. Krokspissen må ikke nødvendigvis skjules. Ho­vedsnøret bør være sterkt, mul­tifilament opp mot 0.39 mm. Takkel for opphengere og agn bindes av monofilament 0.70 mm eller mer. Ta med reserver. Harpelodd kan være tilstrekke­lig søkke. Sommerstid får feriegjestene mye lyr på sluk. Rundt holmer og skjær tar den friskt på enkle fluer, gjerne med noe hvitt, og best hvis det er brenning og god bevegelse i sjøen. Håndbo­ka forteller om dette fluefisket med kraftige stenger som en­tusiaster har drevet lenge. Det kan være en fantastisk opple­velse. Knytt takkel og finn agn Størst glede har den som mon­terer og lager utstyr selv. Der går et skille mellom en vanlig feriefisker og den ivrige sports­utøver. Boka har instruktive tegninger av takkel og knuter. Kan hende beskrivelse, egen­produksjon og bruk av forskjel­lige takkeltyper og metallbom (spreder) kunne fått enda mer plass. Man kan også lage store agnporsjoner i nett som heises ned fra båt (rubby-dubby eller flupose). Det samler fisk fra større områder. Litt kritikk Ved gjennomlesing finnes gjentagelser for eksempel om ørretfiske eller i omtalen av lan­ge og brosme. Det kan vanskelig unngås, men noe kan lukes ut. Helt ferske agn understrekes flere steder. Opptinte fryste strimler av makrell eller kokt skrelt reke er like godt. Små ir­ritasjonsmomenter er at Turle­knuten kalles thule, Saltstrau­men staves feil, og boka kan ikke bestemme seg hvordan bokstavere treblekrok og filet. Glede Å lese denne boka er som å hø­re foredrag av superentusiasten Kjell Grønberg for mange år si­den. Aldri skal vi glemme han fortelle om dorging av blege med egne streamers av elghår eller fisking av bøttevis med villing på isen. Forfatterne av Sjøfiskehåndboka har den samme gløden, og de bor i Lil­lesand. Vi triller med glede en sekser og foreslår dette verket som en klar kandidat for Sør­landsprisen kategori faglittera­tur.  Forfattere: Asgeir Alvestad og Torolf Kroglund, begge fra Lillesand  Forlag: Tun, 2011 Anmeldt av: PER VESTERHUS