Hei igjen! Fisken mulle er blitt en skikkelig snakkis i artsmiljøet i det siste , etter at John Olav Florø-Larsen og resten av artsbanden i Rogaland har lokalisert og fanget mange av disse fiskene på stang i sensommer/høst. Den varme sommeren og den nesten tilsvarende varme høsten har tydeligvis gjort at denne varmtvannsfisken faktisk ser ut til å ha ynglet i områdene rundt Randaberg. Mulle må ikke forveksles med multe (tykkleppet multe) som også er en varmtvannsfisk som besøker oss på varme somre. Sistnevnte har jeg fremdeles en uoppgjort sak med, etter å ha brukt mange titalls timer etter den denne sesongen. klart for første økt, med lånt vindu Mulle så det imidlertid ut til at gutta der borte dro i fleng, så jeg satset derfor for fullt for og få meg et forsøk når jeg allikevel var i traktene på jobb. Jeg regnet jo med at denne arten snart ville trekke bort når vannet nå etter hvert vil synke i temperatur. Denne dagen var det i alle fall skikkelig «indian summer» med et par og tjue grader i luften, og godt og varmt i vannet. først når det ble mørkt dukket mullen opp Jeg hadde med vadere og lys men ikke vindu, så jeg kontaktet Hugo Tønnesen Kystvåg som de siste ukene har fanget mange muller på stang her i området. Vindu stod klart når jeg ankom Stavanger sen ettermiddag, og mengder med gode råd fra Hugo kom med «på lånet». Utrolig hyggelig at likesinnede stiller opp på denne måten. et lite eksemplar, men helt greit for meg Jeg kledde meg opp med vadere, og agnet opp med en liten flik av kjøtt fra strandreke og hel mysis, og tok vinduet fatt allerede i 19 tiden når det enda var dagslys. Jeg hadde jo skjønt at det antagelig var lettest i mørket, men måtte bare utnytte tiden best mulig. Den første runden på en time med søk viste ingen muller så jeg tok meg en matpause for å være klar når solen gikk ned. skjeggtrådene kan gjemmes under haken Når solen så forsvant begynte jeg igjen å søke med vinduet liggende på vannet foran meg. Vinduet brukes altså som en slags vannkikkert som gjør at du lettere ser igjennom vannflaten og ned på bunnen der fiskene står. Om dagen bruker man bare polaroid briller og titter ned i vinduet, om natten må enn ha lys i form av hodelykt for å se noe som helst i mørket. Lyse fra hodelykten er altså bare for å kunne se, den paralyserer eller blender ikke fisken slik som kanskje noen tror. Det er faktisk heller slik at lyset kan være med å skremme fiskene, derfor er det lurt å skru ned eller vende bort de kraftigste lysstrålene når du har fått øye på fisken. flotte tegninger på denne fisken Etter nok en halvtimes søk så jeg plutselig to fisker som stod ganske tett sammen helt på bunnen. Det var nå blitt helt mørkt og det var ikke et sekund tvil om at disse to var muller som jeg altså var på jakt etter. De stod på bunnen og svinset litt rundt. To lange skjeggtråder pulserte ut fra hakene på fisken viste at de var på søk etter mat. Yes, tenkte jeg…. nå eller aldri, med tanker i hode om at det godt kan gå mange år før disse fiskene besøker våre farvann igjen. siste bilde før mullen ble satt tilbake igjen Jeg la først ned biten med kjøtt fra råreke like foran den ene fisken, den viste interesse men virket ikke særlig målbevisst. Jeg begynte å stresse litte gran og begynte å bli redd for og skremme fiskene bort når jeg flere gange la agnet til rette foran dem, uten at de slukte agnet. Jeg byttet derfor stang til den hvor en liten mysis stod på kroken, og slapp den ned. Et sekund etter den landet på bunnen hev den ene mullen seg over den, og vips lå den oppå vinduet. JA!!! Første mulle jeg har sett i Norge på land ved første forsøk! en fornøyd fisker etter to små vindusøkter Jeg fikk sikret fisken slik at den svømte i vann på innsiden av vinduet, så var det og komme seg inn på stranden og opp i bilen etter kameraet å forevige denne lille sjeldne fisken. Jeg fikk tatt bilder og satte ut fisken igjen. Jeg var mer en fornøyd så jeg avsluttet tidlig denne kvelden. Jeg ble avløst av flere andre artsjegere som var på vei ut på samme ærend når jeg nå trakk inn årene. Allerede etter noen minutter hørte jeg fra land at de var i kontakt med en der ute. Ingen tvil om at jeg var på rett sted til rett tid der altså. Takk igjen Hugo Tønnesen Kystvåg for lån av vindu og mange gode tips J Asgeir
