Mye sjøørret å få nå!
Hei, Selv om vi nå bare så vidt har passert første måneden i året, er det nesten vært forbløffende mye sjøørret å få på stang så langt til nå i år. Antagelig er det flere faktorer som gjør at denne sesongen har begynt så bra. Det er allikevel mest nærliggende å tro at hovedgrunnen til de gode fangstene er at den milde vinteren i Sør-Norge (og kanskje spesielt Sørlandet) har gjort at de beste sjøørretplassene er godt tilgjengelige. Vanntemperaturen i sjøen her nede sier fortsatt mellom 5 og 6 grader, og det er høyt for årstiden. Det bidrar selvfølgelig til at de grunne bukten og fjordene som er oppholdsplass for vintersjøørreten ikke er frosset til. Sjøtemperaturene finner du under fliken «hug/tidev/fargeg» øverst på bloggen. I tillegg til den høye sjøtemperaturen, har nok den høye vannføringen i bekker og elver bidratt til at sjøørreten har fått gytt og tatt turen ut i sjøen igjen i rekordfart. Den aller mest gledelige bidragsyteren til en så god start tror jeg allikevel er at sjøørreten i hele fjorårssesongen kunne fråtse i store mengder brisling og tobis. Jeg kan i alle fall ikke huske at det noen gang har vært slike mengder med mat for sjøørreten som i fjor sommer. Dette betyr selvfølgelig at flere sjøørreter har overlevd og hatt gode forhold, og som igjen sannsynligvis har gjort at de har vokst raskere og blitt større og sterkere enn tidligere generasjoner på tilsvarende tid. Siden vi vet at dødeligheten er større for små/unge individer enn for større, har nok også dette bidratt i riktig retning for bestanden. Bonusen for alle sjøørretfiskere er altså mer og større fisk, la oss håpe dette fortsetter for områdene uten fiskeoppdrett. Når det daglig detter inn meldinger i form av bilder og rapporter om sjøørret på denne årstiden er det selvfølgelig særdeles gledelig for alle. Det forlenger fiskesesongen for både flue, sluk og dorgefiskere. Men det er et «men», eller for å si det litt klarere, et par ting vi sjøørretfiskere må ta inn over oss først som sist. Det tas nemlig ut unødvendig mye dårlig matfisk! Jeg skal selvfølgelig ikke være en dommer over andre, eller belære andre om hva som er riktig eller galt, så du får ta følgende kommentarer som et innspill og se om det høres fornuftig ut i din fiskeverden. Her kommer to punkter jeg mener vi må bli bedre på: Bør det innføres bag limit? Jeg ser ofte (og har tidligere selv også) stått å posert med 5-6-7 ja kanskje 8 eller flere døde sjøørreter fra en økts fiske. Selv om fiskene er godt over minstemålet på 35cm snakker vi om å ta livet av mye mat og antageligvis mer enn nødvendig når en ikke skal leve av å selge fangsten. Jeg synes personlig det er fantastisk å ta en matfisk eller to som middag for familien, og kanskje legge en eller to i fryseren også en sjelden gang. Det å «fylle» fryseren med fet og vill blankfisk synes jeg imidlertid enn ikke bør gjøre for ofte. Denne type fisk holder seg ikke særlig lenge i fryseren, og det blir jo ekstra kjedelig hvis den flotte fangsten ikke kan nytes på den måte denne flotte maten fortjener. Husk at disse fiskene som spesielt på denne årstiden ofte har samlet seg nærmest i stim på spesielle områder (og derfor er ekstra lette å fange hvis du finner rette stedet) vokser seg raskt mye større utover våren. Du vil derfor kanskje også ha igjen får å sette ut en del av fiskene, for senere å kunne fange dem større og enda feitere utover sesongen. En mer normal (og kanskje mer moderne) høstningskultur bidrar til at sjøørretstammen holder seg sterk, og at flere av det økende antallet sjøørretfiskere kan få glede av den. Hvis alle dreper alt vi fanger over en lav sko, vil bestanden minke kraftig og gi en kortvarig glede, vi må alle bidra med vårt. Jeg håper det ikke skal være nødvendig å innføre en såkalt «bag limit» (maks antall fisk pr fisker) i sjøen, slik vi har blitt nødt til å innføre i mange lakseelver, selv om jeg på ingen måte har noe i mot det som prinsipp. Det skulle bære være så unødvendig, vi må bare begynne og oppføre oss som sportsfiskere og ikke som yrkesfiskere! Sett ut utgytt fisk (støinger) Det andre og et langt større problemet er det å ta livet av fisk som er avmagrede etter gyting. Gytingen og den strabasiøse vandringen opp i ferskvann tærer på sjøørretens fettreserver og gjør at fiskekjøttet blir tørt og smakløst. Det tar tid for fisken får lagt på seg igjen etter at den er tilbake i sjøen. Avhengig av mattilgang vil det minimum ta 3-4 uker, men antageligvis lengre tid. Når vi i tillegg vet at sjøørreten slipper seg ut i gjennom hele vinter og våren, kan du få tynn og utgytt fisk helt fra Januar til mai, og disse fiskene egner seg dårlig som mat. For en fersk sjøørretfisker kan det være litt vanskelig å se, fordi sjøørreten er like blank på utsiden, og rød i kjøttet som andre ørreter. Du ser det best med at den er slank og lang i forhold til størrelsen. En god matfisk har derimot et lite hode og en god buk som vise at den har feitet seg opp igjen. Ja, det finnes selvfølgelig mange tvilstilfeller, men de fleste lærer seg dette etter hvert. Og ja, vi må se i gjennom fingrene med noen overivrige nybegynnere som kanskje får sin første sjøørret, tror de fleste av oss har en eller flere slike på samvittigheten. Litt mild opplysende virksomhet kan kanskje være til nytte for alle. Sjøørreten klarer seg godt hvis du praktiserer «fang og slipp» metoden på en god måte. Så lenge fisken er uskadd og du får løs kroken uten å skade gjeller eller øye vil den overleve. Husk også å fukte hender og ikke utsett fisken for unødvendig påkjenning på land. Et knuteløs hov er en god løsning. Jeg har skrevet en god del om «fang og slipp» tidligere på bloggen, et av innleggene kan du se her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/10/02/catch-release-fang-og-slipp/ I neste innlegg kommer jeg med noen spesialt triks for sjøørret i februar! Asgeir