Hei, tenkte å ta for meg noen fiskemyter, altså ting som nesten var en regel tideligere. Lære som kanskje har gått i generasjoner, men som kanskje ikke er så sant allikevel? En av de første tingene jeg lærte når jeg var liten og skulle fiske ørret med mark, var at du måtte gjemme kroken og spesielt krokspissen inni marken, for ellers ville ikke fisken ta marken. gjemt krok resulterer i død og lite atraktiv mark Selvfølgelig gjorde jeg det, og fikk fisk, og dermed var dette et faktum! I flere år tredde/spiddet jeg disse markene omtrent fra ende til ende på langs slik at kroken skulle synes minst mulig. Resultatet ble jo egentlig at marked døde kjapt, og hang der stiv og livløs i en bøy. Dermed tvinnet den også snøret fordi den snurret rundt som en propell når du drog inn. Den kroket også dårlig fordi spissen måtte først gjennom markens skinn før den satte seg fast i fiskens munn. en livlig og bevegelig mark fisker best Etter hvert lærte jeg meg at marken fisket mye bedre når den bare ble kroket så vidt et par tre ganger helt ytterst i skinnet. Den ble mer livlig og beveget seg mye bedre i vannet. Dessuten ble fisken kroket med en gang marken var i munnen på fisken. dårlig krokningsevne!god krokningsevne! Den samme praksisen bruker jeg nesten på alt agn, om det er i ferskvann eller saltvann, en fri krokspiss kroker nemlig mye bedre enn en gjemt. krokspissen fri.... Konklusjonen er altså fremdeles; Ingen fisk vet hva en krok er! Asgeir
