Når nettene blir lange og havmusa er på plass

Hei Jeg har tideligere skrevet om artsjegeren og fiskekompis John Olav Larsen som akkurat nå har lagt til et nytt kapittel i artsboka si med å fange den sjeldne havmusa. Helt korrekt blir dette kapittel nr. 74 (arter så langt) på en bok som skal bli over 100 sier han med et glimt i øye!  Havmusa er en merkelig fisk og har nok ganske sikkert fått navnet sitt fra den lange ”muselignende” halen. I tillegg er den brun og har store runde øyne så likeheten til vår lille gnager er ganske påfallende. Den går også under navnene gullhå, hågylling, levremus eller spælstrenghyse.   Havmusen er i tillegg til sitt merkelige utseende også en type bruskfisk som på flere måter danner en overgang til de vanlige benfiskene. Det er altså en slags merkelig mellomting. Det er også en utpreget dypvannsfisk men er å finne ganske grunt og kan være tilgjengelig fra land hvor det finnes god dybde innen rekkevidde. En slik plass er Bontelabo kaien rett utenfor Bergen sentrum, her har det tidligere blitt fanget flere havmus selv om fisket foregår på snaue 40meters dyp. Tydeligvis er dette et område hvor de trekker grunnere i perioder.   John Olav tok seg en nattfisketur forleden, 10 minus i luften og ganske kummerlige forhold stopper ikke en artsjeger så lett, og det gir resultater. I løpet av natten landet han to flotte eksemplarer på henholdsvis 1607 g og 1090 g samt at en ble mistet like før landing. I tillegg ble mange andre fisker landet på kaien den natten sier John Olav. Han fisket med glidetakkel og lightstick på bunnen og agnet med 3x4cm bit av makrell. Tydelig vis rett julemat det der ler han….

Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle havmusemor til ungeflokken sin: Hvis ingen går på kroken, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!

Asgeir (foto; John Olav Larsen)