Hei, høsten har vært tung med mye dårlig vær som ikke har tillatt særlig mye nattfiske. Dårlig høstvær er ikke unormalt på disse kanter, og når det for meg også er den mest travle tid på jobb, blir det begrenset med tid til å farte rundt innaskjærs i mørket. De siste dagene i November og første uken i Desember har imidlertid vært svært så fine. Fjorden har lagt seg blank og stille hver ettermiddag, og jeg har benyttet mange netter den siste tiden på jakt etter noe spennende å fiske på. Det at vannet er blitt kaldt gjør at enn alltid kan håpe det kommer noe nytt og spennende innenfor rekkevidde. Uansett blir en i alle fall ikke plaget av endeløse mengder med leppefisk og krabbe slik som i den varme årstiden. For et par netter siden trodde jeg faktisk at en ny art var på plass, men den gang ei. Jeg klarte endelig å lure en bitteliten nålfisk med kort snute og var ganske sikker på at dette måtte være en liten kantnål eller liten havnål. Etter et døgns intens identifiseringsjobb med særdeles god hjelp av artsfiskevenner Geir Andreassen (Bergen) og John Olav Florø-Larsen (Stavanger) måtte jeg dessverre bare konkludere med at det var en miniutgave av en stor havnål. En art jeg har fra før. Ofte er ungfisk ganske ulike de voksne, og det var gattens plassering i forhold til ryggfinnen som til slutt var tungen på vektskålen i forhold til om dette var en liten eller stor havnål (som er to forskjellige arter). Liten kantnål er til syvende og sist litt lettere å skille i fra havnålene, men det hele krever gode oppslagsverk, og en del erfaring med nålefisker. Lillesand by night og med perfekte kikkfiske forholdUansett her kommer historien, den kan sikkert være interessant for andre micronerder: Da fikk jeg faktisk kroket en fisk jeg ikke trodde var mulig å fange på stang før inntil ganske nylig. Men artsifiske utvikler seg, og etter å ha pratet med en annen som har klart kunststykket å fange en liten kantnål på krok bestemte jeg meg for å gi de aller minste nålfiskene flere forsøk. Små nålfisker er egentlig ikke særlig sjeldne, og er antageligvis ganske vanlige her i Lillesand der vi har mye ålegress. Ålegress har vi altså i mengder, problemet er imidlertid å få øye på de små nålfiskene siden de er ganske godt kamuflert og oftest står loddrett i blant tusenvis av ålegress-strå i samme farge. Tidligere har jeg observert små nålfisker flere plasser, men det har da somregel vært i båt. Det å håndtere så mikroskopisk smått utstyr fra båt er nærmest håpløst, og det har derfor kun blitt med noen spede forsøk. Jeg har klart å fange flere store kantnåler og en tangsnelle i fra båt, men har altså etter hvert funnet ut at disse minste nålefiskene må fanges i fra vindu eller brygge. Derfor har jeg den siste tiden tatt meg flere turer brygge langs, samt med vadere og vannkikkebrett til områder hvor det er ekstra mye vegetasjon og ålegress, for å titte etter spesielt etter arter jeg mangler på listen. Jeg fikk først gang denne uken se en liten nålfisk (altså en fisk med kort snute) i et ålegressteppe i en bukt i Tingsaker (Lillesand) når jeg gikk med vannkikkebrett. Jeg hadde klart alt av utsyr og agn, men etter et par minutter med iherdige forsøk forsvant den bare blant gresset helt uinteressert. Natt til i går fikk jeg imidlertid en ny og uventet mulighet. Jeg hadde vært ute på nattfiske med båt og tok etter det som vanlig noen runder på de nærmeste bryggene for å titte etter liv. Og, jo så sannelig der stod en ny liten nålefisk i blant noen ålegress. Jeg tenkte selvfølgelig at nå ville jeg få alle tiders sjanse. Håpet ble ikke mindre når jeg så den jaktet aktivt rundt det nærmeste gresstråene. En tilpasset tanago duger visst på det meste Jeg fanget tre-fire mysis (mini reker) i en fei og tredde den ene på den minste tanago kroken som jeg tidligere hadde rettet ut nettopp for å tilpasse dem til disse små nålefiskene. Jeg firte den ned men fant snart ut at selv den miste av mysisene jeg hadde fanget var alt for stor. Dermed ble den delt i flere biter og kun en bit tredd på kroken. Her snakker vi altså i micro størrelser, så når jeg snakker bit er det nærmest et fragment på en millimeter eller to. Bare det å få tredd på dette slik at det henger er en kunst i seg selv, og blir nærmest en hårreisende og desperat kamp når du vet at det er en spennende fisk det skal forsøkes på. Uansett, etter en stund satt endelig riktig mengde agn, og den lille nålfisken var fortsatt på plass og aktiv. en liten tynn lang ting Jeg lirket agnet rett over hodet på fisken som stod loddrett helt nede ved bunn nå. Den var først ingen reaksjon og den ble stående helt stille som om den var frosset. Da jeg så hevet snøret helt rolig snappet den plutselig til og sugde i seg agnet. Jeg ventet i tre-fire lange sekunder og løftet opp. Til stor gleden ble fisken med helt opp på bryggen. Den hadde faktisk klart å få den lange utrettede tanago kroken ganske langt inn i munnen, men her er var det trangt om plassen og den hadde stoppet der hvor bøyen og knuten satt. Det kunne nesten virke som om den rette kroken og vinkelen med knuten var det som skulle til for at den skulle sitte selv om kroken var i lengste og kanskje i største laget. Siden jeg måtte ta fisken hjem for å ta gode bilder med makrolinse valgte jeg uansett å klippe snøre istedenfor å risikere å ødelegge munnen til fisken. slik ser den ut under vann Jeg så raskt at den hadde mye kortere trompet/munn enn de andre nål og tangsnellene jeg har fått tidligere. Jeg var derfor ganske sikker på at en ny art var i boks. Selv om jeg mest hadde lyst til å kjøre rett hjem å slå opp i Per Pethons «store fiskebok» fikk jeg imidlertid roet meg nok til å også lure opp et par små ulker, tangkutling og en tangstikling. Det gjelde å smi når været er fint og natten enda er ung tenkte jeg, samt at fisken hadde det greit i boksen med vann selv med en krok i munnen. fortsatt en del diverse arter å få i det 6 grader kalde vannet Det var allikevel ikke så lenge før iveren etter identifiseringen tok overhånd så fisket ble avsluttet. Hjemme fikk jeg tatt de obligatoriske undervannsbildene med en macrolinse og fant raskt ut at det antageligvis stod mellom liten kantnål eller liten havnål. Sistnevnte er aldri fanget på stang i Norge. Det finnes lite dokumentasjon på disse artene, men alle kjennetegn jeg kunne finne ut av stemte overens med liten kantnål eller liten havnål. Men til mer jeg søkte og leste til mer usikker ble jeg. Kjennetegn farge form og lignende gikk litt på kryss og tvers, og det var umulig å dokumentere på det grunnlaget jeg fikk fra nett og Aschehougs store fiskebok. Jeg kontaktet derfor et par av de andre mest dedikerte artsfiskerne (John Olav og Geir) med de opplysningene og bildene jeg har, og det ble etter en stund konkludert med ganske sikker liten havnål. Micro krok til micro fisk Her går det på lengde på snute, antall ringer (ca 60-65 vanskelig å telle i død tilstand) finnestråler (41) form, lengde, finner og farge. Men det var et men, og det var gattens plassering i forhold til ryggfinnen. Den lille havnålen har gatten plassert rett ned og under første del av ryggfinnen, mens den store havnålen har gatten plassert under bakre del av samme ryggfinne. Etter å ha kikker på bilder og den nå avdøde fisken som lå i kjøleskapet var det ikke tvil om at den jeg hadde fått hadde gatten under bakre del. Altså var det et lite eksemplar av stor havnål jeg hadde fått. her ser enn forskjellen på liten og stor havnål fra et av oppslagsverkene til JOFLHer kan du sikkert så vidt se gatten under fisken Konklusjonen var selvfølgelig litt skuffende men antageligvis helt korrekt. Det slo meg faktisk ikke at dette kunne være stor havnål siden den var så veldig annenledes enn den jeg hadde fått tidligere. Men slik er det jo gjerne i fiskeverden, det er ofte stor forskjell på gamle og unge, samt hann og hunfisker. Jeg har nå i tilfelle frosset ned fisken hvis det skulle komme opp ytterligere informasjon og viten om disse fisketypene. En liten men ikke den minste fisken jeg har fått Ps den (lille) store havnålen veide 0,74g og var 16 cm lang….. altså et skikkelig beist! Jeg er nok nå aller mest fornøyd med å i hele tatt få en så liten nålfisk til å ta et agn med krok, men nå er kanskje de havnålene litt mer hissige enn de andre artene har jeg skjønt, uansett gjelder det å treffe en som er aktivt på jakt. I tillegg kommer problemene med å lete etter nåla i høystakken, nålfiske er i alle fall en artsutfordring utover det vanlige, men desto artigere da? Ja, det siste gjelder vel en helt spesiell og en liten gruppe mennesker med en sær variant av sykdommen fiskefeber ….. Asgeir
