Facebook ikon Instagram ikon
24. april, 2016 - Artsfiske

Nattsjekk på flate, og børstemarksverming

Hei da har jeg foretatt en ny nattsjekk for å se om det begynner å sige inn noe spennende flatfisk. Som vanlig er det slettvar, piggvar, lomrer og tunger som står øverst på ønskelisten min når våren er i anmarsj. Med på turen var Tommy Egra som stadig er på utkikk etter gode bilder og opptak. Vi har nå lenge fulgt med på sjøtemperaturen og har sett at den de har stabilisert seg rundt 7 grader. 7 grader er nettopp den temperaturen jeg regner som startskuddet for innsiget for mange av disse attraktive flatfisken, som jeg gjerne vil fanger noen eksemplarer av. Forhåpningene var derfor ganske store når vi satte i gang el-motoren på båten rundt kl 22 00 lørdags kveld. Vi valgte å sjekke de vante plassene mine ganske nær Lillesand. Dessverre, var det som vanlig en liten flau bris som gjorde at sikten ble begrenset til de plassene som lå godt i le bak større berg. Det er nemlig slik at du må ha blikk stille overflate for å få god sikt ned på bunnen med hodelykten. Med en gang det blir krusninger på overflaten mister du oversikten. Denne natten kom brisen i fra nord, noe som gjorde at alle bukten som vendte i den retningen ikke var fiskbare. Vi fikk allikevel tittet over noen fine områder som erfaringsmessig av og til kan inneholde noen flotte fisker.  

Tommy og undertegnede klar
Tommy og undertegnede klar
  I det vi tok ut fra brygga spottet Tommy noen få ploger i overflaten, dermed styrte jeg den front monterte el-motoren sakte mot stedet for å se hva det var. Å jo da akkurat etter læreboka; Fullmåne i April! Der kom det en diger børstemarker helt i overflaten i ganske høyt tempo, og ikke langt unna, enda en. Da er vi altså kommet midt oppi «svermingen» av de riktig store børstemarkene (Alitta virens) i kveld. Dette kan bli gøy tenkte vi!  
En av de mange store og grønn olivene børstemarkene som svermet denne natten
En av de mange store og grønn olivene børstemarkene som svermet denne natten
  Vi fanget med oss et par børstemarker med hov slik at vi hadde dem som agn sammen med sandorm og brisling som vi hadde med i fra før. Mange av flatfiskene kan være ganske kresne i kosten og ekte børstemark er aldri feil. Vi rigget også en gulp imitasjon på den ene stangen slik at vi hadde mulighet til å slenge noen kast etter en ørret, selv om det som regel er nytteløst når vi bruker lys. En gulp børstemark imitasjon fungerer vanligvis perfekt under slike forhold, og henger mye bedre på kroken enn den ekte varen. Vi var altså godt forberedt, men kan vel med en gang si at vi ikke fikk så veldig mye ut av kvelden. Jeg fisket på en riktig stor lomre som absolutt ikke ville ha noe som helst. Den bare flyttet seg meter for meter til vi måtte gi opp. Kanskje hadde den tatt blåskjell, men det hadde vi nå ikke med denne kvelden. Den småirriterende brisen fortsatte utover og laget litt for mye krusninger på mange av de beste fiskeplassene. På de plassene vi fikk oversikt, var det mest skrubber og sandflyndrer å se. Vi kom allikevel over en liten tunge som vi ikke fant igjen når vi fikk snudd båten. Antagelig hadde den bare gravd seg ned.  
Det var nok av skrubber og sandflyndrer, men det er det jo heler året
Det var nok av skrubber og sandflyndrer, men det er det jo heler året
  I en av de siste buktene fant vi endelig en liten piggvar som lå på en snau meters dyp. Den var imidlertid så liten at vi nesten motvillig fisket på den bare for å få noe artig å ta bilde av i båten. Den tok villig både en og to ganger på en sandorm, men av en eller annen grunn gikk knuten slik at fisken glapp i overflaten. Det var altså den kvelden i kveld tenkte jeg…..  
En liten piggvar glapp, men det var disse større vi var på utkikk etter
En liten piggvar glapp, men det var disse større vi var på utkikk etter
  Etter en stund gav vi opp, mest på grunn av vindforholdene. Kveldens beholdning ble egentlig å få oppleve en riktig aktiv børstemarksverming på nært hold. I hver eneste bukt møtte vi på flere enslige og store børstemarker som kom svømmende. De kom like gjerne over dypet som på grunt vann, og oftest høyt oppe nær overflaten. Andre ganger svømte de helt nede ved bunnen. Vi så mengder med mindre sjøørret, og en god del annen fisk som vi ikke brukte særlig tid på siden vi mest var på utkikk etter de flate. Kanskje hadde en sjøørretsatsing gitt et langt bedre resultat denne natten. Blant alle de store børstemarkene som vanligvis var rundt 20 cm lange kom vi også over et gigantisk eksemplar som målte rundt 40 cm. Et diger beist av en børstemark som vi fikk fanget. Det så mest ut som en slange som svømte ved siden av båten. Jeg fikk plukket den opp med hoven, og kjente faktisk tyngden av den når jeg tok den i hånden. Dessverre gikk den raskt i biter og oppløsning, men her ser du et lite filmklipp av natten kort oppsummert, og med kjempe børstemarken fanget på film:   https://www.asgeiralvestad.nowww.youtube.com/watch?v=fi-Ti2Wz4SE&feature=youtu.be   Konklusjonen blir allikevel at det nå er på gang, og at det antageligvis er helt i startgropen for innsiget av de større flatfiskene her nede. Jeg hørte også en av de lokale og pensjonerte yrkesfiskerne si følgende denne uken;  Når lauvet på trærne blir som museører startet vi piggvarfisket, og det er nok noe med det. Når sevja stiger og varmen kommer er jo startskuddet for mangt av liv som nærmest våkne i fra «vinterdvalen» enten det er på land, eller under vann.  
Alitta Virens, kongen av børstemark i Norge
Alitta Virens, kongen av børstemark i Norge
  Her er litt interessant lesing om børstemarkene, klippet i fra NTNU Vitenskapsmuseet sine sider:   I løpet av våren er det mange arter som lever i havet som reproduserer. Mange børstemark hører til disse artene. Da vil mange observere børstemark som svømmer i overflaten eller i de frie vannmasser. Dette er børstemark som har forlatt bunnen for å gyte. Denne adferden gjør at mange andre arter har glade dager. Måker og torskefisk er blant dem som kan meske seg med førsteklasses mat. Sportsfiskere finner ofte fisk med magen full av børstemark. De som er på jakt etter sjøørret bruker denne perioden aktivt til fiske og bruker gjerne imitasjoner av børstemark. Men hva er egentlig svermende børstemark, og hvorfor svermer de? Svermende børstemark har alltid vært et mysterium, og det er det egentlig enda. Og da er det mekanismene som får de til å sverme som er mystiske. Hvorfor de svermer vet vi mye om. Hva er det som utløser svermingen? Det har vært og er det store spørsmålet. Sverming kan vi observere ved at mange individer svømmer i overflaten. Av og til ser vi få andre ganger massevis av individer. Svermingen er knyttet til gyting da individene går opp i overflaten for å gyte egg og spermier ut i vannet. De aller fleste børstemarkene er særkjønnet, altså at de fleste arter har to kjønn. For at svermingen skal være vellykket må det naturlig nok være en koordinering som gjør at hanner og hunner forlater bunnen for å sverme samtidig. Det store spørsmålet er hva som setter i gang det hele. Den beste teorien er at det er vanntemperaturen som er den utløsende faktoren. Når temperaturen har steget til et visst nivå om våren setter svermingen i gang. En spennende teori om hva som synkroniserer massesvermingen er at den er knyttet til en månefase, men dette er ikke fastslått med sikkerhet. Sannsynligvis vil det være mulig å få statistisk belegg for dette hvis man kan dokumentere sverming på tilsvarende tidspunkt over mange år. Dette ble foreslått i et par studier fra Storbritannia på 1960-tallet. Det er også dokumentert kjemiske strukturer på luktstoffer (feromoner) hos Platynereis dumeriliisom individene bruker i forbindelse med sverming. Det er dokumentert at hunner og hanner har ulik kjemisk struktur på molekylene (de organiske molekylene har ulik kiralitet). Dette er da tolket slik at de ulike formene av feromonene blir brukt med tanke på synkronisering av svermingen for hunner og hanner. Synkronisering er viktig. Uten en skikkelig synkronisering vil ikke egg og spermier gytes ut i vannet samtidig. En vellykket befruktning og reproduksjonen vil sikre at det blir produsert rikelig med avkom. Tidspunkt for sverming vil foregå konsentrert rundt et bestemt tidspunkt, og vil vare noen få dager, men det vil være sverming av mindre karakter over et lengre tidsrom. Det vil også være naturlig at svermingen ikke foregår på akkurat samme tidspunkt langs norskekysten hvis teorien om at det er vanntemperatur som starter det hele er riktig. Rapporter om sverming langs kysten kan indikere at dette stemmer. Vi ser at børstemarken starter tidlig på året i Sør-Norge, kanskje allerede fra februar, men i mars er det vanlig å observere sverming i Sør-Norge. Nordover langs kysten kan det komme rapporter senere, utover i april og kanskje mai. Det er ikke gjort noen systematiske studier på dette. I våre farvann er det i stor grad tre arter i familien Nereididae som er vanlig å se sverme. Den største er Alitta virens, en art som vanligvis kan bli opptil 30 cm lang men som i Norge er observert enda større. Etter sverming kan vi finne disse døde eller døende i fjæra, som en stor grønn børstemark. Artsnavnet virens betyr grønn. Vanligvis kan vi finne denne arten hvis man graver i sandbunn i fjæra, men også på dypere vann. Den andre arten er Nereis pelagica som vanligvis er mellom 5 og 10 cm lang, den er gjerne brun eller rødbrun i fargen. Denne er vanlig blant alger og stein i fjæresonen, men også på dypere vann. Vi har også en tredje art som svermer, Platynereis dumerilii, som blir opptil 10 cm lang, den lever blant alger. Denne arten er ofte rødlig når den svermer. Sverming er krevende energimessig for børstemarkene. Hos en del arter gyter de egg og spermier ut gjennom kroppsveggen. Derfor finner vi ofte døde individer i fjæra når det har foregått sverming. Både fisk og fugler mesker seg når det foregår sverming. De kan ta børstemark både i vannet under sverming, og plukke døde individer i fjæra. Vi vet at sjøørret spiser mye børstemark i perioden med sverming, og sportsfiskere bruker imitasjoner av børstemark i fiske etter sjøørret. Fiskere rapporterer om smekkfulle fiskemager hos en del torskefisk, og vi vet at en del måker tar børstemark. Det er rapportert om sverming ved oljeinstallasjoner i Nordsjøen der måker (ukjent art) har tatt svermende børstemark. Det veldig lite som er skrevet om svermende børstemark i den vitenskapelige litteraturen fra våre farvann. Vi har derfor lite konkret informasjon å gå ut fra. Det er heller ikke mye konkret informasjon å finne i den populærvitenskapelige litteraturen. I andre deler av verden er det gjort noen studier, spesielt fra Stillehavet. Av vitenskapelig litteratur nyttig med tanke på de artene som svermer i våre farvann finner vi bare et par arbeider fra Storbritannia på 1960-tallet. I og med at det er gjennomført så få studier har vi heller ikke en fullstendig oversikt over hvilke arter som svermer. I norske farvann er det i all hovedsak tre arter i familien Nereididae som observeres som svermende. Det finnes nok andre arter som svermer også men det er disse nereididene vi vanligvis observerer.   Her ser du hvordan du kan fiske med børstemark-imitasjon: https://www.asgeiralvestad.noyoutu.be/tHmIENJI4is   Asgeir (film: Tommy Egra)