Da var det tid for enda en ny art, denne gangen den rare rumpetroll-lignende fisken skolest. Fiskekompisene Thomas Skarstein, John Olav Florø Larsen og undertegnede hadde nemlig i lengre tid gått med planene om en ny håkjerring tur, og nå var tiden endelig inne. JOFL hadde på forhånd snust opp en ny spott, en dyprenne inne i en av de mange Vestlandsfjordene. En dyprenne som hadde gitt en lokal fisker hele 5 store håkjerringer på line. Det skulle til tider være så mange av dem at han ødela bruk etter bruk og måtte slutte å sette linene i dette området. Den største han hadde fått på var brutale 5,5 meter!! De var heist opp på land og senere senket i havet, vi har sett billedbevis så det var ingen tvil om at vi hadde funnet en riktig god hotspott for en av verden største fisker. klargjøring på vei utskipper Skarstein Du kan godt si at vi hadde gledet oss lenge til denne turen, og når Thomas båt som er utstyrt med minn kota i-pilot (elmotor som ankrer oss opp) hadde blitt fullastet med alt det grove utstyret samt et par hundre kilo agn var vi omtrent som tre guttunger på julekvelden. Det formelig sitret av spenning i båten innover i fjorden. Godvær hadde de også lovet, så alt lå til rette for en fabelaktig tur i noe av det vakreste den norske naturen kan tilby. John Olav lader skikkeligtil og med elgbiffer gikk ned i dypet Jeg var mest spent på om John Olav endelig skulle bryte forbannelsen og få kroket en kjerring som ville bli med opp. Han hadde frem til nå brukt over 18 døgn i jakten på kjerringa, så langt med bare et napp som resultat. Så en kan trygt si at den hadde vært riktig så fortjent hvis den endelig hadde funnet agnet hans. Vi har dessuten en «gentlemans agrement» om at han også fisker med min håkjerringstang frem til han fanger den. Som du sikkert husker var han sterkt delaktig i turen hvor jeg fikk min på 1,1 tonn for snart 2 år siden, og vi har hele tiden vært klare på at nå er det hans tur til å få kjerring. Dermed fisket John Olav med to håkjerringstenger og skipper Thomas Skarstein med en håkjerringstang nede samtidig. så var det bare å vente Jeg var dermed henvist til baugen av båten og rigget for noe lettere fiske. Jeg var selvfølgelig mer enn godt fornøyd med det, og hadde forberedt meg godt. I disse fjordene finnes det nemlig andre spennende arter som lever dypt, noen av disse har jeg aldri fått på stang tidligere. Det å kunne være behjelpelig og vitne til en eventuell ny håkjerring fangst, og samtidig kunne fiske med «små kroker» etter sjeldne dypvannsfisker er sporfiske på øverste hylle spør du meg. jeg hadde forberedt spesial takkler for skolest og skater For meg var det først og fremst skolest og skater som var på ønskelisten. Jeg rigget meg derfor med et takkel hvor jeg agnet en hel sei på en 10/0 krok på slepet. Den ble da plassert på bunnen på 600 meter dyp. Over bommen plasserte jeg tre kroker i størrelse rundt 4/0 agnet med reke/makrell bit. Opphengerne var plassert ca 7-14-20 meter over bunnen/bommen. Bjørn Florø-Larsen (broder til JOFL) og gjengen i NKML hadde nemlig nylig knekt koden med å fange skolest. De fant ut etter en del testing at de måtte opp en god del over bunnen for å få dem på talefot. Plasserer du krokene for nærme bunnen kan du nemlig være sikker på at de straks blir angrepet av hissige småhaier som bare skaper problemer og spiser opp agnet. en aldri så liten ankerdram mens vi lå på i-piloten Vi fikk plassert alle fire snørene ned på drøye 600 meters dyp tidlig på ettermiddagen. I-piloten summet lett i det nydelige sommerværet. De første to timene skjedde det lite men så helt etter læreboken kjente jeg noe smånapping i stangtuppen like rundt tidevannskiftet. Noe smått hadde tatt agnet. Jeg sveivet opp de 600 meterne i klar forvisning om at det mest sannsynlig var svarthå, men på øverste kroken hang det jaggu meg en skolest. Den helt karakteristiske formen med det store runde hode, øynene og den lange rottehalen var ikke å ta feil av. Skolest på første forsøk! Stemningen var høy om bord i båten. Dette ble min art nummer 114 på den nye artsliten jeg begynte med for to år siden, og 120 totalt hvis du regner aller artene jeg har fått i Norge. Skolesten er garantert på topp 20 listen av de kuleste, for en fisk! Fiske fortsatte utover i den flotte sommernatten og vi var nå mest gira på at det nå skulle bite på en av de tre håkjerringsstengene som var ladet med 3-4kg agn hver, men akk nei, det forble stille på dem. Hver 3 time var det opp de drøye 600 meterne for å skifte agn men ingenting skjedde. Jeg puslet med mitt småtakkel og dro opp noen små haier innimellom. Hverken hvitskate, spisskate eller noen andre bunnfisker var særlig interessert i agnet jeg hadde plassert på bunnen. Det var egentlig forbausende stille der nede så John Olav lurte fikk etter hvert også lurt ned et snøre etter skolesten uten at det gav nevneverdig resultat. Skolesten er også en fisk han mangler på sin ellers så velfylte liste. mat må vi haenkelt men greitslik ser agnet ut etter tre timer på 600m +mer agn og ekstra lukt sprøytes inn i noe av det http://youtu.be/vNVBY6yEdbI Vi storkoste oss gjennom den korte sommernatten, men statusen dagen etter var nesten den samme. Vi hadde tilbakelagt omlag 10 km sveving på agnskifte hver av oss, men ingen storkjerring hadde funnet agnene våre. Selv et aldri så lite flytt opp i mot skrenten gav ikke noe resultat. Etter 30 timers fisking måtte jeg kaste inn håndkleet og ta turen hjem til Sørlandet for å rekke noen familiære aktiviteter. Vi dro opp snørene for å sette meg i land slik at de to gjenværende kunne fortsette gjennom neste natt. Når jeg fikk opp takkelet mitt for siste gang ble det dog en stor overraskelse. Jammen hang det ikke en ny skolest på øverste opphengeren! Hva? Jeg hadde ikke en gang merket at den hadde bitt på, og to av det slaget er bare ganske drøyt. Det gjorde nok ikke den hailøse storfiskeren fra Tananger noe særlig godt. Det ble litt stille i båten på vei inn. http://youtu.be/r_QQG02qcfQ Jeg ble satt i land og John Olav og Thomas satte ut i Boknafjorden på ny leting etter kjerringa, de hadde i tillegg mitt skolest takkel med i båten så sjansene for både det ene og det andre var fortsatt på plass. Disse guttene gir seg ikke så lett! Dessverre ble det hverken håkjerring eller skolest på gutta neste natt heller, så de må bli til gode til neste tur. Som John Olav selv sier det, er nå 20-0 til kjerringa men den skal opp! Skolesten kommer nok snart også kjenner jeg han rett, det er bare et spørsmål om tid og satsing. Jeg tviler ikke et sekund på det. Asgeir
Fiske fortsatte utover i den flotte sommernatten og vi var nå mest gira på at det nå skulle bite på en av de tre håkjerringsstengene som var ladet med 3-4kg agn hver, men akk nei, det forble stille på dem. Hver 3 time var det opp de drøye 600 meterne for å skifte agn men ingenting skjedde. Jeg puslet med mitt småtakkel og dro opp noen små haier innimellom. Hverken hvitskate, spisskate eller noen andre bunnfisker var særlig interessert i agnet jeg hadde plassert på bunnen. Det var egentlig forbausende stille der nede så John Olav lurte fikk etter hvert også lurt ned et snøre etter skolesten uten at det gav nevneverdig resultat. Skolesten er også en fisk han mangler på sin ellers så velfylte liste. 
http://youtu.be/r_QQG02qcfQ Jeg ble satt i land og John Olav og Thomas satte ut i Boknafjorden på ny leting etter kjerringa, de hadde i tillegg mitt skolest takkel med i båten så sjansene for både det ene og det andre var fortsatt på plass. Disse guttene gir seg ikke så lett! Dessverre ble det hverken håkjerring eller skolest på gutta neste natt heller, så de må bli til gode til neste tur. Som John Olav selv sier det, er nå 20-0 til kjerringa men den skal opp! Skolesten kommer nok snart også kjenner jeg han rett, det er bare et spørsmål om tid og satsing. Jeg tviler ikke et sekund på det. Asgeir