Ny art # 116 Krøkle

Hei, Da er vi innpå med en ny art igjen, denne gangen gikk turen til innsjøen Lyseren ved Spydeberg  Jeg fikk lagt en rute innom der på vei hjem fra Oslo når jeg allikevel skulle inn dit for å bytte bil. I Spydeberg ventet selve krøkleeksperten Vetle Westli på meg. Vetle er selv en aktiv artsjeger og er spesielt kjent i dette området hvor familien også har hytte. Dermed har han også adgang til båt. Båt er faktisk et must for at du skal komme i kontakt med den lille stimfisken, alternativet er å prøve seg på isen om vinteren. Jeg var faktisk innom der også i vinter men bommet dessverre med noen meter og fikk ikke krøklen den gangen.     Vetle og undertegnede tok ut i den lille båten til en plass midt ute på vannet og la oss på dregg der. Vi rigget til med små sambiki hekler som vi agnet med hvite maggot og senket det hele ned på 15 meters dyp. Vi hevet snørene ca en meter over bunnen får så å se etter napp i de lette myke stengene. Der, allerede etter et minutt begynte det å dirre i toppen av stangen. De små fiskene var vanskelige å få til å sitte på kroken, og de to første gangene ble hekle med opp uten fisk. Trikset jeg fikk fra Vetle var å bare vente til de fikk nappet lenge nok og så sveive jevnt opp uten tilslag.     5 minutter etter første nedslipp føltes det som om en hang fast på hekla og maggotten, og ganske riktig på øverste krok hang krøkla. Arten var sikret og det var selvfølgelig virkelig gøy selv om disse fiskene er særdeles små. Det ble flere også, etter hvert fikk vi inn teknikken litt bedre til så både Vetle og jeg vippet opp et 20 talls krøkler før vi gav oss. Disse små krøklene samlet jeg opp og tok med hjem, de er nemlig et utmerket agn til slett og piggvar. Faktisk er min største slettvar på 2,9 tatt på nettopp krøkle.                 Vi og spesielt jeg var selvfølgelig storfornøyd med krøklefangsten og ny art. Det kalde og vindfulle været gav dessverre ikke noe særlig gode forhold for å fiske noe mer utover kvelden. Vi tok allikevel et par drift med jigger over noen grunner siden det både er stor abbor og gjedde i innsjøen. Det resulterte i en god del fisk men ikke av den store sorten denne gangen. Lett UL utstyr gir allikevel mye moro på slikt fiske , så får jeg komme tilbake og se etter de store abborene og gjeddene ved en annen anledning.               Krøkle ble dermed art nummer 116 siden jeg startet med den nye artslisten på bloggen for drøye 2 år siden, og art nummer 121 totalt jeg har fanget i Norge. Heler artslisten min finner du her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/artsliste/   Det finnes ikke all verdens informasjon om denne lille fisken, men følgende har jeg klippet fra Wikipedia (på nynorsk for anledningen): Krøkle er ein fisk i loddefamilien. Han finst både i anadrome og ferskvasstasjonære bestandar i Europa frå Biscaya til Russland. I Noreg finn me arten utelukkande som ferskvassfisk frå Mjøsa og sørover på Austlandet tilSkiensvassdraget. Krøkla er for lita her i landet til å bety noko særleg som matressurs for menneske, men ho er særs viktig som byttedyr for aure og annan rovfisk.

Krøkla er lita og sølvblank med mørk rygg og lys buk. Kroppen er særs slank, med rygg- og bukfinnar plassert om lag midt mellom hovud og hale. Mellom rygg- og halefinnen har ho ei lita feittfinne utan strålar. Snuta er spiss med svakt underbitt gap. Gjellegitteret er særs tett, noko som er typisk for planktonetarar, men ho har òg kraftige tenner. I gytesesongen har dei små vortar som gjer at huda kjennest ru ut, særleg hjå hannar. Norsk krøkle er vanlegvis opp til 15 cm lang, sjeldan meir enn 20 cm. Anadrome variantar kan bli så mykje som 45 cm. Krøklekjøt luktar ikkje så ulikt agurk.

Krøkla er ein altetar som ofte lever pelagisk. Mellom anna i Mjøsa og Tyrifjorden lever dei òg som botnfisk. I levesett er dei særs mangfaldige gjennom livet, og har fleire ulike stadium. Nyklekt krøkle på om lag 6 mm tek med ein gong til å eta planteplankton. Ho tek snart til å innlemma planktondyr som hjuldyr og ung hoppekreps i kosthaldet, før ho gradvis går heilt over på ymse planktonkreps. I vatn kor desse dyra finst tek ho til å beita på større krepsdyr som Mysis relicta og Pallasea quadrispinosa ved ei lengd på om lag 6 cm. Frå ho er 9 cm lang et ho òg mykje fiskeyngel, gjerne artsfrendar. Krøkle gyter om våren i elveos eller i strandsona. Egga er særs små og klistrar seg fast på botnen. Kvar ho produserer særs mykje rogn; ofte heile 22-25 % av kroppsvekta hennar. Dette tyder i praksis 2500-30 000 egg per ho. Det tek om lag 3 veker før larvane klekker, dei er då 6 mm lange og tek til å ta til seg føde med ein gong. Yngelen lever pelagisk i stim, og vert vanlegvis kjønnsmogne i sitt tredje leveår. Krøkla er ein utprega stimfisk om dagen for å beskytta seg mot rovfisk. Stimane kan bli særs store, men løyser seg vanlegvis opp når det vert mørkt om kvelden.   En ekstra takk til Vetle Westli som tok seg tid til å guide meg denne ettermiddagen!   Asgeir