Ny art # 124 nordlig tangbrosme

Hei, fra spisskatesatsing i Bømlafjorden gikk turen videre til utsiden av Bergen samme kvelden med tangbrosmer i sikte. Jeg har tidligere vært i området, men har da måtte avbryte satsingen på grunn av været. Denne kvelden var imidlertid været med meg en liten stund, men varselet sa at det skulle øke kraftig på med vinden utover natten. Dermed var det bare å satse for fult de få timene jeg hadde til rådighet mens jeg allikevel var i området. Jeg hadde avtalt med de to lokale artsfiskeprofilene Kim Rasmussen og Geir Andreassen som garantert er to av dem med aller mest tangbrosme erfaringer i Norge. Det er vel bare om lag et år siden de første nordlige tangbrosmene (som jeg nå satset på) dukket opp på stang i Norge. Nettopp i dette området, og med disse fiskerne i andre enden av stengene. I tillegg til at de er spesialister på flere typer av tangbrosmene har de også flere gode fiskeplasser for arten. Det betyr selvsagt mye når du skal satse etter artsfiske, og været er så varierende som det er her midt på vestlandskysten.     Heldigvis er det fortsatt slik i artsmiljøet at de fleste deler fiskeplasser, selv om vi har brukt lang tid på å finne dem. Slik er også med Kim og Geir så lenge de har kontroll på plassen, og at du selv da ikke deler plasser du får tilgang til videre til andre fiskere, uten deres samtykke. På den måten har vi en «gentlemans agrement» over det ganske land i artsfiskemiljøet (ja det finnes jo selvfølgelig noen unntak da). Uansett Kim, Geir og undertegnede klatret ned mot klippene i mørket og rigget oss opp med flere stenger hver. Vi bruker en krok nummer 6 agnet med en liten bit av kokt reke. En ca 20 cm lang 0,30mm fluorocarbon fortom blir hektet på en svivel som ankres til et flatt lodd på 150-200g. På den måten skal den lille tangbrosmen ta agnet og kroke seg selv mot vekten av loddet. Selve kroken med det lille agnet blir kjørt ned mellom små sprekker, eller mellom steiner og fjell, hvor tangbrosmene lever og gjemmer seg. Så er det bare å vente i mørket.     Vi satte ut 3-4 stenger hver og tok agnsjekk etter hvert 20 minutt. Ofte er det agntjuver som sjøstjerne og krabber som tar agnet før fiskene. Andre ganger henger det altså en liten tangborsme i enden, og da er jo spenningen stor for å se om det er rette type tangbrosme. Det finnes nemlig en rekke forskjellige tangbrosmearter. Siden jeg har fanget  og krysset av den mest vanlige 5 trådede varianten, var håpet denne natten å fange den mer sjeldne nordlige tangbrosmen. Begge artene er ved første øyekast ganske så like, derfor bør du ha med deg en liten gjennomsiktig boks. I den boksen får du studert fiskene du fanger under vann, og kan dermed lettere identifisere de små detaljene som skiller artene. Fisket denne natten startet veldig godt og det var bra med liv. Vi vippet faktisk opp 6-7 vanlige fem trådede tangbrosmer de første to timene. Dessverre begynte vinden å øke på som varslet, og de tiltagende bølgene gjorde det vanskeligere og vanskeligere å se, og få plassert krokene nedi huler og sprekker. Vi bestemte oss derfor til slutt for å presse en siste 20 minutters økt før vi måtte finne oss en ny fiskeplass som var mer i le av vinden. Det var et godt valg fordi når vi da endelig skulle pakke sammen, og jeg skulle ta opp den siste stangen hang en liten tangbrosme som skilte seg litt ut fra de andre vi hadde fått tidligere. Den var litt lysere og hadde en tykkere mage. Jeg små spratt bort til boksen med vann og fikk tatt den i nærmere øyesyn.       Etter å ha fått sertifisert fisken i fra begge spesialistene på stedet kunne jeg slippe jubelen løs! Art nummer 124 i Norge på stang for min del kunne krysses av. Fisken hadde tydelige hudfolder over munnen, og munnviken sluttet langt bak øye. Sikre tegn i følge Kim og Geir på at dette er en nordlig og ikke en vanlig 5 trådet tangbrosme. Begge artene har nemlig 5 lange skjeggtråder og er ganske like i størrelse ellers.       Jeg må bare nok en gang takke Geir Andreassen og Kim Rasmussen for ypperlig guiding, tips og godt selskap. Dere er alltid velkommen på artsjakt i mine trakter, når det skal være.     Artslisten min finner du øverst på bloggen, eller hvis du klikker her.   Her er litt info om de mest vanlige tangbrosmene, klippet fra det Store Norske Leksikon: Tangbrosmer, slekter og arter i torskefamilien. De har lang kropp og to ryggfinner, den fremste er lav og kort, den bakre meget lang. Munnen er overbitt. Tangbrosmene har én skjeggtråd på underkjeven, to–fire på nesen. Artene har ofte navn etter antallet av skjeggtråder (haketråden medregnet). Seks arter forekommer i Norge: 1) Tretrådet tangbrosme, Gaidropsarus vulgaris, har tre skjeggtråder og blir opptil 60 cm. 20–22 stråler i bukfinnene. Den er utbredt på 10–150 m dyp i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Gibraltar til Norge. 2) Strandtangbrosme, G. mediterraneus, har tre skjeggtråder og blir opptil 35 cm. 15–17 stråler i bukfinnene. Utbredt på grunt vann i Svartehavet, Middelhavet og fra Gibraltar nord til Vest-Norge. 3) Sølvtangbrosme, G. argentatus, har tre skjeggtråder og blir opptil 45 cm. Kroppen er rødgrå med oransje buk og kantene av rygg-, gatt- og brystfinner. Utbredt på dypt vann (150–2000 m) i det nordlige Atlanterhav. 4) Firetrådet tangbrosme, Enchelyopos cimbrius, har fire skjeggtråder og blir opptil 41 cm. Utbredt på 50–550 m dyp i det nordlige Atlanterhavet og i Østersjøen. 5) Femtrådet tangbrosme, Ciliata mustela, har fem skjeggtråder og blir opptil 25 cm. Utbredt på grunt vann fra Portugal til Nord-Norge. 6) Nordlig tangbrosme, C. septentrionalis, har fem skjeggtråder og blir bare 20 cm lang. Den skiller seg fra femtrådet tangbrosme ved en hudfrynse langs overleppen. Utbredt på 10–90 m dyp fra De britiske øyer til Island og Nord-Norge.     Asgeir