Facebook ikon Instagram ikon
6. april, 2016 - Artsfiske

Ny art # 125 hvitskate

Hei, da er det altså skjedd igjen. Det ser ut som jeg er i stimen med nye arter for øyeblikket, og det er absolutt noe jeg ikke hadde regnet med. Sånn er det allikevel når det kommer til fiske, det kan gå time og dagevis med satsing uten ønsket resultat, og så løsner det liksom. Denne hvitskaten kom litt ut av det blå, tilfeldigheter gjorde at vi fikk lurt oss utpå en kort ettermiddags økt helt syd i Hordaland denne tirsdagen. Igjen var jeg i Bømlafjorden, og igjen sammen med Asmund Aasheim som jeg hadde så fantastisk klaff med i påsken, da jeg dro spisskaten med ham som medfisker og skipper. For de som leste historien hadde Asmund da skaffet seg en ny minnkota i-pilot. Det er en frontmontert el-motor som blir styrt via fjernkontroll og GPS. Denne motoren fikk vi ikke til å virke på forrige tur, slik at vi måtte bruke vanlig dregg og tau. Det gikk som tidligere fortalt altså med full spisskate klaff for meg allikevel.  

minnkotaen sveiv nå som en symaskin
minnkotaen sveiv nå som en symaskin
  For et par dager siden ringte Asmund å fortalte at han hadde funnet feilen med el-motoren. Det var rett å slett en dårlig kobling mellom batteri og motoren som gjorde at den ikke slo inn riktig inn på alle funksjonene. Han sa at jeg måtte bli med å teste den nå som alt var på plass, og tilfeldighetene gjorde at jeg skulle på jobb i det området denne uken. Vi holdt kontakten, og siden jeg skulle på kundebesøk i de trakter tirsdag fant vi ut at ettermiddagen etter jobb, var ledig for oss begge to. Når jeg får valget mellom å tilbringe ettermiddag og kveld på hotell, eller ute å fiske, kan vel de fleste tenke seg hva jeg velger. Utstyret mitt lå i takboksen og Asmund skaffet agn, og da var det jo bare å tøffe utpå og teste i-pilot vidunderet. Selvfølgelig hadde vi begge en baktanke og en hvit og flat dypvannsfisk i sikte, og vi studerte kartet nøye for å finne ut hvor vi skulle satse på hvitskaten. Den arten mangler vi begge på artslistene våre, og siden jeg for kort stund siden hadde fått krysset av spisskaten (og Asmund for en god stund siden), var det bare et mål i blikket på oss begge denne ettermiddagen, i tillegg til å få testet den nye motoren da. Jeg har tidligere brukt 4-5 døgn i jakten på hvitskate i Boknafjorden uten å få den, antageligvis har jeg hatt den på en gang, men altså aldri fått den opp til båten. Derfor visste jeg godt at når vi nå bare hadde noen få ettermiddagstimer til rådighet var sjansene for klaff minimale. Men enn vet jo aldri, og kanskje spesielt da i Bømlafjorden, og med Asmund Aasheim som guidet meg til en spisskate etter bare en drøy times fiske sist gang, og det med bananer i båten!! Vi blinket oss ut en plass ut fra en undervannsrygg på nær 300 meters dyp. Vi visste at det var tatt en hvitskate i nærheten her, og at forholdene med koraller og vekselvis myk og hard bunn vanligvis gir godt fiske. Vi la oss omtrent 20 meter opp i bakken i fra dypeste punkt. Mange tror skatene liker seg best på flatene, men de trives nok best i overgangen fra myk til hard bunn og i bunnen av skrentene eller litt opp hvor det er mye mat å finne. På veg ut fisket vi en åtte til ti småseier som vi skulle bruke som agn, i tillegg hadde vi med noe makrell og en sjøørret som måtte duge. Når vi kom på skateplassen vi hadde blinket oss ut på forhånd var det bare for Asmund å trykke på ankerfunksjonen på fjernkontrollen til i-piloten, så lå vi stille og klar for å fiske umiddelbart. Det er jo en vakker drøm istedenfor å sjaue med anker, kjetting og hundrevis av meter med tau. Jeg har brukt i-pilot i mange år nå og kan bare anbefale alle fiskere en slik en, selv om den koster en god del. Uansett, vi rigget vi opp og agnet taklene våre med halve fisk. Taklene var for øvrig de samme som vi brukte til spisskaten. Vil du se mer detaljert om dem, er det bare å klikke her. Så senket vi ned snørene og satte oss til å vente. Etter en liten stund merket vi at det var småhaier bortpå, noe som er helt vanlig. Det betyr at vi må opp og agne på nytt ganske ofte, i alle fall en gang i timen. Jeg gikk som vanlig «all inn» for kun den arten jeg ville ha, og i dag betydde det altså kun kroker nede på bunnen der hvor skatene oppholder seg. Asmund kjørte også et par opphengere og ble derfor enda mer plaget med hai en meg.  
En anemone av noe slag hektet seg på kroken til Asmund
En anemone av noe slag hektet seg på kroken til Asmund
 
Den gikk også tilbake igjen
Den gikk også tilbake igjen
  Første agnskft tok vi etter en liten time. Og ja ganske riktig, agnene var oppspist av hai, men også litt slimål hadde satt sine spor. På slepet til Asmund hang det også en flott og stor anemone. Alt dette tydet på at vi var på riktig sted med vekslende myk og hard bunn helt nederst i en skrent. Det var bare å agne på nytt og satse videre, vi er på rett sted.  
Å haier så klart, her hågjel
Å haier så klart, her hågjel
 
Slik ser agnene ut etter en liten time på bunn
Slik ser agnene ut etter en liten time på bunn
  Når det var gått en halvtime til så jeg at noe var bortpå snøret mitt, smånapping av typen hai. Jeg lot det bare ligge stille, men etter noen minutter til tenkte jeg at jeg måtte løfte for å kjenne etter om det var noe mer. Når jeg løftet stangen føltes det som om jeg satt fast i bunnen. Jeg dro hardere og hardere og kjente at det gav så vidt etter. Skitt, da er det typisk en diger korall, eller tang med stein som jeg har kroket tenkte jeg. Det var faktisk så tung at jeg måtte gire Penn snellen ned på laveste gir for i det hele tatt få rikket det oppover i sjøen. Det ble slitsomme 300 meter, det gikk sakte og var svært tungt. Vi spøkte begge to om at hvis det var en stor flott korall kunne vi tørke den og ha den til pynt. Endelig mange og tunge minutter senere var det bare noen få meter igjen. Begge to glante ned i vannet for å se hvilken vekst som skulle komme til syne. Jo, der var en diger tømmerstokk av en gammel korall. Men hva var det hvite flagrende lengre nede? Hva en fisk, en lange eller noe? Det ble hvitere og hvitere og ganske firkantet. Asmund antydet skate og hvit, og «kødda du?» dermed heiv jeg meg over den digre korallen mens den hvite fisken lå litt nedenfor. Den hadde tydeligvis tatt agnet ytterst på slepet. Jeg strevde skikkelig for å få den tunge korallen til side slik at jeg kunne gripe skaten, det gikk heldigvis ganske greit til slutt.  
Dagens dobbel for å si det slik
Dagens dobbel for å si det slik
 
litt glad!
Litt glad!
  IMG_1279     IMG_1290   Så husker faktisk jeg ikke så veldig detaljert, men jeg ser nå at det ble festet til film. Jeg mistet vel beherskelsen litt og satte i et gledeshyl, og Asmund trodde heller ikke sine egne øyner. For en fangst og for en lykke! Jeg hadde sett for meg halve sommeren ute på dypet for å jakte hvitskate, og nå lå den altså i båten foran oss. Art 125 hvitskate var i boks! Tro det eller ei. Fotografering og filming gikk om en annen mens hvitskaten hvilte i en stor kasse med vann mellom slagene. Så satte vi den tilbake igjen slik at den fikk svømt ned hvor den hører hjemme.   IMG_1348   IMG_1327   IMG_1315   IMG_1338   IMG_1357   IMG_1358   Etter denne fantastiske opplevelsen måtte jeg bare sette meg nedpå en stund og fordøye det. Etter hvert fant snørene vegen ned igjen også, men for første gang i «karrieren» tenkte jeg, hvilken fisk finnes her som jeg mangler, og som jeg kan fiske målrettet etter nå? Hmm litt til ettertanke den siste der, men heldigvis er det enda mer å ta av når det kommer til artsfiske.   IMG_1301   IMG_1309   vlcsnap-2016-04-05-17h43m11s113   vlcsnap-2016-04-05-17h43m56s59   Igjen må jeg takke Asmund Aasheim for en fortreffelig tur, og god guiding utenfor Stord. Han er dyktig, og heldig som har en av Norges flotteste fjorder rett utenfor stuedøra. Med den nye i-piloten tipper jeg det kommer mange flotte fangster fra den kanten i tiden som kommer.   https://www.asgeiralvestad.noyoutu.be/Cqc1N6Z8ErI   Asgeir (med usedvanlig god hjelp av Asmund Aasheim)