Ny art (#126 småsil-tobis)

Da kunne småsilen eller tobis som den også kalles endelig krysses av på artslisten. Denne lille langsmale fisken har jeg selvfølgelig hatt i tankene en stund, men under fjoråret var det nærmest tomt for tobis i traktene hvor jeg fisker mest her i Lillesand. Et par spe forsøk på Vestlandet resulterte ikke i noe som helst. Derfor var det med et gledelig gjensyn jeg observerte store mengder tobis og mange tobisstimer i området på en av øyene utenfor Lillesand. Fruen var utenlands så jeg og barna hadde bestemt oss for å bruke mest mulig tid ute i skjærgården. Fredagskvelden var fantastisk med 28 grader i luften så vi badet og koste oss i et helt fantastisk området med sandbanker og små sund. Det var helt stille og det var derfor jeg først oppdaget mengder med små krusninger rundt på alle kanter. Når vi tittet etter så vi mengder med de langstrakte tobisene som gikk og beitet i små og store stimer. Denne kvelden hadde jeg ikke riktig utstyr med for å forsøke meg på dem, så det ble med krabbefanging og grilling for å si det slik.     Tilfeldigvis (he he) gikk turen til samme sted lørdag. Jeg pakket ned noen små stenger, de minste sabiki heklene og noen fiske/tobis liknende jigger til å ha i enden som kastevekt. Tobisen var på plass og for å gjøre en kort historie enda kortere, ble jeg stående å kaste sabikiene fra den oppankrede båten mens barna lekte på stranden noen meter innenfor.     Det tok litt tid å få inn teknikken, og det var lett å skremme dem på så grunt vann. Jeg fant etterhvert ut at metoden var å kaste ut å la hekle ligge stille der tobisen samlet seg i en kanal som var en tanke dypere. Når det kom mye tobis i det området jeg hadde kastet begynte jeg å dirre litt med stangtoppen og dermed var det flere som falt for fristelsen. Flere falt av på veg inn, men to ble med helt opp i båten. Dermed kunne art nr. 126 i Norge krysses av. En herlig følelse på en helt fantastisk sommerdag!         Ps! Det finnes flere tobis arter, og det er en liten sjanse for at dette kan være en av de andre. Jeg har ikke de beste bildene og heller ikke noen av typen macro under vann siden jeg bare hadde mobilen tilgjengelig. Størrelsen, fangststed og det faktum at vi så flere som dykket ned i sanden tilsier allikevel at det med stor overvekt er den lille og mest vanlige småsilen jeg har fått.               Etter en matpause med litt grilling og krabbefiske med barna fikk jeg lurt 4-5 stykker til, akkurat nok til at vi hadde nok agn til litt nattfiske. Jeg hadde nemlig planer om å ta barna med på kikkfiske med lys denne natten. Det får jeg komme til bake til med i en annen anledning.       Her er litt mer info om småsilen, klippet i fra Wikipedia Småsil (gresk: Ammodytes tobianus) er en tobisfisk, og kalles ofte for Tobis. Den har en lang tynn kropp og er noe flat fra sidene. Fisken kan bli opptil 20 cm lang, og er dermed kortere enn Havsilen. Småsil er utbredt fra Sør i Portugal til Island og den vestlige delen av kysten av Murmansk. Den er meget vanlig i Nordsjøen, der de viktigste gytefeltene finnes. Hos oss er småsilen vanlig langs kysten nord til Stad og videre mer spredt til Finnmark. Man må regne med at gyting foregår langs hele kysten idet yngel er påvist til øst av Vardø. Arten finnes hovedsakelig i littoralsonen ned til ca. 30 m dyp. Småsilen graver seg ned i sanden om natten, og når det er fare på ferde. Om dagen trekker den opp i vannmassene på jakt etter føde. Denne består i en stor grad av planktoniske krepsdyr, men også egg og yngel av fisker – også av egen art – blir spist. I Nordsjøen opptrer lokalt store konsentrasjoner av sil på grunn av tidevannsstrømmene. Disse strømmene samler og fører nemlig med seg særlig store mengder plankton som silene beiter på. Gyteperioden varierer svært med geografisk lokalisering. I Kanalen inntreffer den på høstparten, i Nordsjøen midtvinters, ved Island på ettervinteren, og i Østersjøen synes bestanden å være delt i en vår- og en annen høstgytende bestand. Eggene er ovalt pæreformede og gytes på sandbunn, hvor hvert enkelt egg fester seg til et sandkorn. Normal klekkingstid er ca. 10 døgn, men pussig nok dukker nyklekte sillarver opp over en periode på mange måneder. Man mener at dette skyldes at mange av sileggene på grunn av lokale bunnstrømsforhold blir dekt av sand, og at det da inntrer en «dvaleperiode» i eggenes utvikling. Normal utviklingshastighet gjenopptas når eggene igjen kommer opp til bunnoverflaten. Hos de høstgytende silene i Oslofjorden blir eggene liggende vinteren over før de klekkes. Det kommersielle fisket etter sil var tidligere lite, og silen ble sett på som en plage under fiske etter andre arter i Nordsjøen. Danske snurrevadsfiskere; kjente imidlertid godt silens lokale vandringer og tilholdssteder, noe de utnyttet i fisket etter bl.a. flyndre og torsk. Sil er nemlig et svært viktig ledd i havets næringskjede, idet både egg, larver og voksen sil er viktig føde for torsk, flyndre, makrell og flere andre arter. Også for sjøfugler er sil viktig mat, bl.a. for lunde. I senere år har sil fått sterkt økende betydning som industrifisk, dvs. som grunnlag for produksjon av fiskemel og olje, dels som følge av nedgang i bestandene av tradisjonelle arter som sild og makrell. Danskene fører an i silfisket sammen med vesttyskerne, og det er kalkulert at det enkelte år i løpet av de få måneder silfisket i Nordsjøen varer, tas 40 milliarder individer. Norske fiskere har tatt svært varierende årsfangster.     God sommer! Asgeir